Långiver i siste instans
En sentralbank kan skape likviditet eller "trykke penger". Den vil dermed kunne spille en nøkkelrolle ved finansielle kriser og må ha en beredskap i tilfelle slike situasjoner skulle oppstå.
Muligheten for å yte likviditetstilførsel gjør at sentralbanken kan bidra til å hindre problemer i å spre seg og dermed til å hindre en større krise. Men muligheten for likviditetsstøtte kan også påvirke adferden i bankene. Hvis bankene tror de alltid vil kunne få låne i sentralbanken vil de kunne ta større risiko enn de ellers ville gjort. Norges Bank legger til grunn at ekstraordinær tilførsel av likviditet bør forbeholdes situasjoner der den finansielle stabiliteten kan være truet uten slik støtte.
Et annet viktig prinsipp for likviditetstilførselen er at Norges Bank ikke skal yte soliditetsstøtte. Dette ble slått fast i etterkant av bankkrisen. Norges Banks långivning i slike situasjoner bør derfor ytes mot full sikkerhetsstillelse eller garantier.
Norges Bank vedtok nye retningslinjer for ekstraordinær likviditetstilførsel i mars 2004. Se "Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor" i Finansiell Stabilitet 2/2004.
En oversikt over hvordan synet på LLR-rollen har endret seg over tid finnes i: "Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor" av Karsten Gerdrup i Penger og Kreditt nr 4, 2004.
Banker og andre finansinstitusjoner etablerer seg i stigende grad utenfor sitt hjemland. Dette innebærer en spredning av risikoen, men det innebærer samtidig en utfordring for de myndighetene som skal håndtere krisen. I Norden har sentralbankene inngått en avtale om hvordan en krise i en bank som er etablert i flere enn ett av landene skal håndteres.
Det finnes også lignende avtaler innen EU. En oversikt over utfordringer for myndighetene ved grensekryssende banker er gitt i: