Utdypning - Ulike likevektsbegrep i pengepolitisk analyse
NORGES BANK PENGEPOLITIKK
4. oktober 2002
Vedlegg 4 til strateginotat 3/02
Innledning
Vedlegget gir en kortfattet beskrivelse av noen begreper som ofte brukes i pengepolitisk analyse. Flere av begrepene har sitt opphav i teoretiske arbeider om pengepolitikk og de er ikke observerbare. De vil heller ikke være konstante over tid. Dersom begrepene skal brukes i den faktiske rentesettingen, må de beregnes ved hjelp av flere til dels strenge forutsetninger. Begrepene er likevel nyttige for å beskrive den økonomiske utviklingen og hvordan pengepolitikken påvirker den.
Med realøkonomisk balanse vil samlet etterspørsel og produksjon være i likevekt, og inflasjonen vil være stabil. I en slik situasjon vil produksjonsveksten, arbeidsledigheten, lønnsveksten og realvalutakursen være lik sine likevektsnivåer. Da vil også renten settes slik at den virker nøytralt på inflasjonen.
Produksjonsgapet
Samlet produksjon i økonomien vil over tid vokse i takt med tilgangen på realressurser, det vil si arbeidskraft og realkapital. En annen viktig faktor er produktivitetsveksten som følger av teknologisk framgang. Den potensielle produksjonen uttrykker den produksjonen som er forenlig med størst mulig utnyttelse av ressursene uten at det oppstår tiltakende kostnadspress. Den potensielle produksjonen er følgelig ikke observerbar, og må beregnes. Produksjonsgapet er avviket mellom faktisk produksjon og potensiell produksjon. Et positivt produksjonsgap innebærer at faktisk produksjon er større en potensiell produksjon. Dette indikerer at det er høy kapasitetsutnyttelse i økonomien, og at inflasjonen vil øke. Dersom faktisk produksjon er lavere enn potensiell produksjon, vil inflasjonen dempes. Dersom produksjonsgapet er lukket, er nivået på produksjonen forenlig med stabil inflasjon. Det er ulike måter å beregne produksjonsgapet på, og valg av metode har betydning for resultatene. Felles for de ulike metodene er at de baserer seg på nasjonalregnskapstall som tidvis blir vesentlig revidert. Eksempelvis ble produksjonsgapet for norsk økonomi de siste tre år kraftig endret i forbindelse med at nasjonalregnskapet nylig ble revidert. Se Frøyland og Nymoen (2000) for en grundig drøfting av produksjonsgapet.
Likevektsledigheten
Likevektsledigheten er det nivået på arbeidsledigheten som er forenlig med stabil inflasjon. Når den faktiske ledigheten er lik likevektsledigheten vil det være balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Avviket mellom likevektsledigheten og faktisk arbeidsledighet er derfor et mål på lønns- og prispresset i økonomien. Like- vektsledigheten er bestemt av strukturelle forhold på arbeidsmarkedet. Dette innebærer at det på lang sikt ikke er noen avveining mellom arbeidsledighet og inflasjon. På kort sikt kan imidlertid pengepolitikken påvirke avviket mellom den faktiske arbeids- ledigheten og likevektsledigheten. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten målt over en lengre tidsperiode kan være en måte å beregne likevektsledigheten på, men denne metoden fanger ikke opp at likevektsledigheten kan endre seg over tid. Se Frøyland og Nymoen(2000) for en drøfting av hvordan likevektsledigheten kan estimeres.
Lønnsgapet
Siden beregningene av både produksjonsgapet og likevektsledigheten er usikre, kan det være hensiktsmessig å vurdere indikatorer som er enda nærmere relatert til inflasjons- presset. En slik indikator kan være gapet mellom faktisk lønnsvekst og et mål på hvilken lønnsvekst som er forenlig med inflasjonsmålet. Over tid må veksten i real- lønningene svare til veksten i arbeidstakernes produktivitet. Med et inflasjonsmål på 2½ prosent og trendvekst i økonomien på 2 prosent blir det rom for en årlig nominell lønns- vekst på rundt 4½ prosent. Disse tallene stemmer godt overens med utviklingen på 1990-tallet. I gjennomsnitt for det tiåret var lønnsveksten 4½ prosent og produktivitets- veksten 2 prosent. Det ga inflasjon på 2½ prosent kombinert med en stabil kronekurs.
Likevektsrente og nøytral realrente
Likevektsrenten og den nøytrale renten er nært beslektede begreper. Likevektsrenten er den renten som balanserer sparing og investering og gir økonomisk vekst med stabil prisvekst. Den er bestemt av grunnleggende strukturelle forhold i økonomien. Den nøytrale renten er den renten som på kort og mellomlang sikt i seg selv verken gir økt eller redusert pris- og kostnadsvekst i økonomien. Likevektsrenten er bestemt av langsiktige fenomener knyttet til økonomiens struktur, mens den nøytrale renten er definert ut fra sin virkning på presset i økonomien og dermed på inflasjonen. På lang sikt vil den nøytrale renten falle sammen med likevektsrenten i økonomien. Økonomisk teori kan bidra med innsikt i hva som bestemmer likevektsrenten, men forsøk på å tallfeste likevektsrenten med utgangspunkt i teori, gir et bredt intervall for et mulig nivå. Se Hammerstrøm og Lønning (2000) for en grundig drøfting.
Likevekts realvalutakurs
Realvalutakursen gir uttrykk for et lands kostnadsmessige konkurranseevne overfor utlandet. Et mål på dette kan være prisforholdet mellom innenlandske og utenlandske varer og tjenester regnet i samme valuta. Likevekts realvalutakurs er den realvalutakursen som er forenlig med både intern og ekstern balanse. Intern balanse innebærer at produksjonsgapet er lukket. Ekstern balanse innebærer at utenrikshandelen er i balanse. Teorien om kjøpekraftsparitet inneholder en mekanisme som bidrar til dette. Dersom prisene på innenlandske varer og tjenester er dyrere enn i utlandet, vil importen øke og den innenlandske produksjonen gå ned. Dette vil ha dempende effekt på priser og lønninger slik at balansene gjenopprettes. På lang sikt vil derfor realvalutakursen komme tilbake til likevekt. Forhold som for eksempel handelsbarrierer, transportkostnader og strategisk prissetting kan imidlertid føre til at mekanismen er svak og at samme vare har ulik pris i forskjellige land. Se vedlegg 1 til forrige strateginotat for en nærmere drøfting.
Illustrasjoner
I figurene nedenfor har vi illustrert noen av begrepene som er drøftet ovenfor. Figur 1 viser to varianter av produksjonsgapet, det vil si faktisk produksjon målt som prosentvis avvik fra potensiell produksjon. De er beregnet med hp-filter og produktfunksjons- metoden. Produksjonsgapet er positivt med begge metodene og anslås til 1½ prosent for 2002. I figuren vises også avviket mellom likevektsledigheten og faktisk arbeidsledighet målt ved den registrerte arbeidsledigheten. Avviket mellom disse to er målt i prosent- poeng. Forutsetningen om likevektsledigheten varierer fra 3 til 4¼ prosent10 mellom de to stiplede linjene. Med disse forutsetningene er arbeidsledigheten mellom 0 og 1 prosentpoeng lavere enn sitt likevektsnivå.
Figur 1. To ulike produksjonsgap og gapet mellom likevektsledigheten og den faktiske arbeidsledigheten målt ved registrert ledighet.
I figur 2 nedenfor har vi illustrert realvalutakursen. I figuren er den målt som avvik fra sitt gjennomsnitt de siste 30 år, som kan være en måte å estimere likevektsrealkursen. Vi har benyttet konkurransekursindeksen deflatert med relativ KPI som mål på realvalutakursen. Av figuren framgår det at realvalutakursen er vel 6 prosent sterkere enn gjennomsnittet for de siste 30 år. Realvalutakursen var om lag like sterk to ganger på 1980-tallet og en gang på 1970-tallet. Dersom kjøpekraftsparitet gjelder, vil realvalutakursen svekke seg tilbake til likevekten over tid.
Figur 2. Realvalutakursen målt ved avvik fra gjennomsnitt. Stigende kurve betyr realappresiering. Realvalutakursen er her gitt ved konkurransekursindeksen deflatert med relativ KPI.
Litteraturhenvisninger
- Frøyland, Espen og Ragnar Nymoen (2000): "Produksjonsgapet i norsk økonomi - ulike metoder, samme svar?", Penger og Kreditt 2000/1, s 22-28.
- Hammerstrøm, Grete og Ingunn Lønning (2000): "Kan vi tallfeste den nøytrale renten?", Penger og Kreditt 2000/2, s 115-124.
- NOU, 1992:26, "En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene".
Fotnoter
10Se vedlegg 2 for en begrunnelse av 4¼ som anslag på likevektsledigheten. Sysselsettingskommisjonen NOU 1992:26, også kalt "Kleppe-utvalget", benyttet et anslag som om lag tilsvarer 3 prosent når vi tar utgangspunkt i registrerte ledige.
Tilbake