Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfondRapport for fjerde kvartal og for året 2000

Norges Bank Kapitalforvaltning
28. februar 2001

Sammendrag

I 2000 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 6,90 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på 9,86 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av året ble mindre verdt i forhold til valutakurven.

Den faktiske avkastningen var 0,15 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

For fjerde kvartal var avkastningen 3,07 prosent målt i fondets valutakurv og 5,53 prosent målt i norske kroner. Det var en meravkastning på 0,14 prosentpoeng i forhold til avkastningen på fondets referanseportefølje.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996. Forskriften ble sist endret 20. november 1998 med virkning fra 1. januar 1999, som en tilpasning til den europeiske pengeenheten euro.

Fondets midler skal investeres i rentebærende instrumenter utstedt i utenlandsk valuta. I forskriften defineres de fem valutaer fondets midler kan investeres i, og som alle er europeiske. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen var i 2000 satt sammen av de samme obligasjonsindekser i 14 europeiske land som Europa-delen av referanseporteføljen til Statens petroleumsfond. Land som bruker valutaen euro utgjør 75,8 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Fra og med 1999 brukes avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.

Tabell 1 viser landvektene i referanseporteføljen pr 30. november. Fra og med 31.desember ble også Hellas tatt med i fondets referanseportefølje.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 30.11.00. Landfordeling i prosent

Europa	100,0
Østerrike (EUR)	2,4
Belgia (EUR)	3,0
Sveits (CHF)	3,0
Tyskland (EUR)	25,2
Danmark (DKK)	2,0
Spania (EUR)	6,8
Finland (EUR)	1,4
Frankrike (EUR)	16,6
Storbritannia (GBP)	16,4
Irland (EUR)	1,0
Italia (EUR)	13,8
Nederland (EUR)	4,4
Portugal (EUR)	1,2
Sverige (SEK)	2,8

 

Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hver måned for å komme tilbake til opprinnelige vekter. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig. En slik rebalansering ble siste gang gjennomført 31. desember.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet, målt ved risikostyringssystemet BARRA. Begrepet relativ volatilitet er nærmere forklart i avsnitt 5.

Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Begrepet modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen i 2000

2.1. Hovedtrekk i utviklingen

Ved inngangen til år 2000 var det høyt aktivitetsnivå i verdensøkonomien. Konjunkturtoppen ble imidlertid passert en gang på våren i USA, mens Europa og Japan lå noe etter. Utover høsten ble det klart at konjunkturtoppen i USA ikke bare var passert, men at fallet i den økonomiske aktiviteten var større og mer omfattende enn aktørene i verdipapirmarkedene tidligere hadde forventet. Obligasjonsrentene falt som følge av forventninger om reduksjon i signalrentene etter strømmen av svakere aktivitetstall. I desember kom klare signaler om et nært forestående rentekutt fra den amerikanske sentralbanken. Rentereduksjonen kom i begynnelsen av januar 2001 og var på et halvt prosentpoeng. Den ble fulgt opp av enda en reduksjon i slutten av måneden.

Figur 1: Anslag på BNP-vekst for 2000

Kilde: Consensus Forecasts Inc.

 

Figur 1 viser at vekstanslagene for år 2000 ble oppjustert i løpet av de tre første kvartaler for så å flate ut. Markedsanalytikere undervurderte veksten i år 2000 ved begynnelsen av året. Utover året oppjusterte de anslagene i takt med at den økonomiske veksten ble sterkere enn antatt. I siste kvartal erkjente de fleste at konjunkturene hadde snudd, og analytikerne ble i løpet av høsten mer og mer pessimistiske til utviklingen i år 2001.

2000 var et meget turbulent år i valutamarkedet. Hovedbildet var at amerikanske dollar steg sterkt i løpet av året mot euro og de fleste andre valutaer. Årsaken til dette finner en delvis i konjunktursituasjonen, der veksten i USA var meget høy sammenlignet med Euiropa og Japan. Kraftig vekst i USA tiltrakk utenlandsk kapital i et stort omfang. I tillegg fikk dollaren hjelp av meget sterke produktivitetstall, som indikerte at USA kunne ha en vedvarende sterkere vekst over tid enn sine handelspartnere. Den kraftige svekkelsen av aktiviteten i amerikansk økonomi i løpet av høsten snudde imidlertid dollarstyrkingen til en viss svekkelse, og euroen styrket seg igjen.

3.2. Rentemarkedene

Mens obligasjonsmarkedene i 1999 opplevde betydelige renteøkninger, ble bildet snudd helt om i 2000. Mens avkastningen på Salomon Smith Barney's verdensindeks i 1999 var negativ med -0.8 prosent, var den i 2000 positiv med 7,7 prosent, målt i lokal valuta. Ser vi på de største landene i denne indeksen hadde USA i 2000 en avkastning på 13,5 prosent, Japan 2,1 prosent, Storbritannia 9,0 prosent og Euro-området 7,2 prosent.

En viktig faktor, som særlig i første halvår bidro til rentefallet i obligasjonsmarkedet, var statlige tilbakekjøp av statsobligasjoner. Store overskudd på statsfinansene i USA, sammen med betydelige inntekter for mange europeiske stater i forbindelse med salg av mobilnett-lisenser, førte til store tilbakekjøp eller forventninger om tilbakekjøp av statsobligasjoner. Mindre tilbud av statsobligasjoner fører isolert sett til en høyere pris på de obligasjoner som er igjen i markedet.

En annen faktor som bidro til rentefallet var at mange investorer solgte aksjer som følge av det kraftige fallet i aksjemarkedet, og kjøpte mindre risikofylte statsobligasjoner.

Obligasjonsavkastningen var høy i 2000 til tross for at både den amerikanske, den europeiske og den japanske sentralbanken satte opp signalrentene i løpet av året. Markedet så heller ikke ut til å legge vekt på en økende inflasjon forårsaket av stigende oljepriser i år 2000. Obligasjonsmarkedet diskonterte relativt tidlig en rentenedgang for lån med korte løpetider.

Figur 2: Verdiutviklingen på Salomon Smith Barney's statsobligasjonsindekser i 2000

3. Gjennomføring av forvaltningen

Olje- og energidepartementet overførte i 2000 592 millioner kroner til Petroleumsforsikringsfondet. I løpet av året ble det overført tilsammen 747,2 millioner kroner fra fondets obligasjonsportefølje til fondets særskilte arbeidskonto, og fra denne kontoen ble det utbetalt forsikringskrav på i alt 652,6 millioner kroner.

I løpet av fjerde kvartal ble det overført 263,7 millioner kroner fra obligasjonsporteføljen til arbeidskontoen. Kontoen ble dessuten godskrevet renter med 1,5 millioner kroner. Fra arbeidskontoen er det foretatt utbetalinger av forsikringskrav på til sammen 148,4 millioner kroner. Arbeidskontoens saldo var ved utgangen av året på 149,4 millioner kroner.

Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets portefølje gjennom året 2000. Porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje (millioner kroner)

	31-des-99	31-mar-00	30-jun-00	30-sep-00	31-des-00
CHF	303	299	317	313	315
DKK	200	199	212	209	215
EUR	7 560	7 550	8 008	7 922	8 209
GBP	1 647	1 632	1 728	1 735	1 776
SEK	280	279	296	293	304
Total markedsverdi	9 988	9 959	10 560	10 472	10 820

 

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i 2000 hadde en årsavkastning på 6,90 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var årsavkastningen på 9,86 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av året ble svakere mot euroen og de fleste andre valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mer verdt i forhold til kronen. Den faktiske avkastningen for året 2000 var 0,15 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

Tabellen viser også at avkastningen for fjerde kvartal var på 3,07 prosent målt i referanseporteføljens valutakurv og 5,53 prosent målt i norske kroner. Den faktiske periodeavkastningen var 0,14 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

I avkastningstallene inngår inntekter fra utlån av obligasjoner. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjoner. Tabell 4 viser at inntektene fra denne typen virksomhet i 2000 var på 3,8 millioner kroner, som tilsvarer 0,04 prosent regnet som andel av porteføljen.

Tabell 3: Periodeavkastning for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Målt i referanseporteføljens valutakurv		Målt i norske kroner
	Faktisk portefølje	Referanseportefølje	Faktisk portefølje	Referanseportefølje	Differanse
Første kvartal	1,58	1,64	2,58	2,63	-0,04
Andre kvartal	0,91	0,91	1,53	1,53	0,00
Tredje kvartal	1,19	1,15	-0,05	-0,09	0,04
Oktober	0,59	0,52	-0,65	-0,72	0,07
November	1,30	1,28	2,82	2,80	0,02
Desember	1,16	1,11	3,31	3,26	0,05
Fjerde kvartal	3,07	2,93	5,53	5,39	0,14
Året 2000	6,90	6,78	9,86	9,70	0,15

 

Tabell 4: Inntekter fra utlån av obligasjoner i 2000. Basispunkter* av gjennomsnittlig portefølje.

	1. kvartal	2. kvartal	3. kvartal	4. kvartal	Året 2000
	Basispunkter*				Basispunkter	1000 NOK
Utlån av obligasjoner	4,10	3,55	5,35	4,42	4,36	3 786

* Tallene er i basispunkter (hundredeler av et prosentpoeng) av totalporteføljen. Kvartalstallene er annualiserte.

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele året. Figur 3 viser at nivået på forventet relativ volatilitet i porteføljen stort sett har variert mellom 15 og 30 basispunkter (0,15- 0,30 prosentpoeng).

Forventet relativ volatilitet

Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

 Figur 3: Relativ volatilitet i 2000 (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Modifisert durasjon

Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider.

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta være 4 i referanseporteføljen og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Tabell 5 illustrerer at kravet til durasjon har vært oppfylt med god margin i hver av de valutaer fondet er investert i.

Tabell 5: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 29. desember 2000

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
CHF	4,08	3,99
DKK	4,02	3,99
EUR	3,99	3,98
GBP	3,96	4,00
SEK	3,97	4,00

5.2. Kredittrisiko

Tabell 6 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen (renteporteføljen eksklusive kontanter) basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. Klassen +++ inneholder statsobligasjoner i egen valuta uten rating, det vil stort sett si obligasjoner utstedt av stater med så høy kredittverdighet at de ikke har behov for rating for å kunne plassere gjelden sin. Videre i tabellen kommer papirer med kredittvurdering. Beste klasse er vist øverst og jo lenger ned i tabellen en går, desto dårligere er klassen for kredittvurdering. På nest siste linje kommer de obligasjonene som verken har eksplisitt statsgaranti eller noen rating fra de to byråene. Dette er likevel papirer som enten antas å ha en form for implisitt statsgaranti eller er utstedt av internasjonale organisasjoner.

Tabell 6: Porteføljen pr 31. desember 2000 fordelt etter kredittvurdering (markedsverdi i millioner kroner, kontanter ikke medregnet)

Moody's			Standard & Poor's
Karakter	Markedsverdi	Del av total	Karakter	Markedsverdi	Del av total
+++*	288	3,2	+++*	2 330	25,9
Aaa	5 299	58,9	AAA	4 356	48,4
Aa1	562	6,3	AA+	904	10,1
Aa2	766	8,5	AA	1 110	12 3
Aa3	1 990	22,1	AA-	0	0
Lavere	0	0	Lavere	0	0
Ingen rating**	87	1,0	Ingen rating**	292	3,2
Sum	8 992	100	Sum	8 992	100

* Karakteren +++ er gitt til stats- og statsgaranterte papirer i egen valuta uten rating.

** Klassen "ingen rating" inneholder papirer som verken har eksplisitt statsgaranti eller rating, men som antas å ha en form for implisitt statsgaranti.

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 7 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene. Grensene ble overholdt med god margin gjennom hele året.

Tabell 7: Forskriftens - og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Paragraf	Risiko	Grenser	Faktisk
			31.12.99	31.03.00	30.06.00	30.09.00	31.12.00
	Markedsrisiko	Maksimalt 0,75 prosentpoeng relativ volatilitet	0,19	0,19	0,18	0,26	0,17
	Renterisiko	Modifisert durasjon maksimalt 5	3,97	3,96	3,90	3,95	3,97
§ 5	Kredittrisiko*	Maksimalt 30 % i bankinnskudd	5,16	6,40	1,30	5,19	5,72

* I tillegg til ordinære bankinnskudd er reinvestert kontantsikkerhet fra utlån av verdipapirer inkludert i tabellen

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 8 gir en oversikt over kostnadene ved forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond i 2000. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne depotinstitusjoner, og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning har foruten Petroleumsforsikringsfondet også ansvaret for Statens petroleumsfond, samt den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene fordeles på disse tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. De interne kostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle øvrige støttefunksjoner i Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 8: Forvaltningskostnader i 2000 (tusen kroner)

Honorar til depoter	817
Interne kostnader i forvaltningen	6 064
Sum forvaltningskostnader	6 881

Kostnadene i tabellen utgjør 0,067 prosent av gjennomsnittlig portefølje gjennom året. Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje. Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har. For 2000 ble det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen.

7. Kontroll med og oppfølging av forvaltningen

Norges Banks hovedstyre har vedtatt at banken skal ha et system for etablering og oppfølging av internkontroll i samsvar med Kredittilsynets forskrift fra 1997 om internkontroll i finansinstitusjoner. Hovedstyret har det overordnede ansvaret for internkontrollen, mens den enkelte linjeleder har ansvar for at det er etablert internkontroll innenfor egen avdeling og at kontrollen fungerer.

Hver av de operative avdelingene innenfor Norges Bank Kapitalforvaltning utarbeider rutinebeskrivelser og annen dokumentasjon av virksomheten, foretar risikoanalyser og har etablert rutiner for å fange opp eventuelle brudd på retningslinjene for forvaltningen, samt følge opp dersom dette skulle inntreffe. En egen avdeling har til oppgave å påse at dette blir gjort, og for øvrig bidra til at internkontrollopplegget i Norges Bank Kapitalforvaltning samlet sett er tilfredsstillende. I 2000 ble det ikke avdekket brudd på Olje- og energidepartementets forskrifter eller andre overordnede retningslinjer.

Norges Bank Kapitalforvaltning følges opp av sentralbanksjefen og Hovedstyret. De sentrale staber i Norges Bank og et eget rådgivende utvalg fra avdelinger utenom kapitalforvaltningen bistår sentralbanksjefen i dette arbeidet.

Norges Banks revisjon foretar revisjon av bankens forvaltning av fondet. Norges Banks revisjon rapporterer til Norges Banks representantskap, som er oppnevnt av Stortinget, og har dermed en selvstendig stilling i forhold til Norges Banks organisasjon. Riksrevisjonen har ansvaret for den overordnede revisjon av Statens petroleumsforsikringsfond. Riksrevisjonen bygger på det arbeid som utføres av Norges Banks revisjon når det gjelder den løpende revisjon.

8. Regnskapsrapportering

Tabell 9: Resultatregnskap

	(tall i hele kroner) 2000	(tall i tusen) 1999
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER
Premieinntekter (overført fra staten) Utbetalte skadeerstatninger (note 4) Forvaltningsgebyr Transaksjonskostnader	592 000 000 (652 632 238) (6 146 850) (85 809)	586 000 (517 086) (5 232) (73)
Netto driftsresultat	(66 864 897)	63 609
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner Renter utlån til utenlandske banker Renter innskudd i Norges Bank Renter innlån	18 725 191 485 562 396 139 942 882 1 398 920 (69 156 263)	15 616 459 916 99 085 916 (45 489)
Netto finansinntekter	576 473 126	530 044
KURSREGULERINGER
Netto kursgevinst(tap) på valuta Netto kursgevinst på utenlandske verdipapirer	288 843 475 87 563 047	(844 788) 254 332
Netto kursregulering	376 406 522	(590 456)
ÅRSOVERSKUDD	886 014 751	3 197
DISPONERING AV ÅRSOVERSKUDD:
Overført egenkapital	886 014 751	3 197

Tabell 10: Balanse pr. 31.12.2000

	(tall i hele kroner) 2000	(tall i tusen) 1999
EIENDELER
Innskudd i Norges Bank Bankinnskudd i utlandet Utenlandske ihendehaverobl. (note 2) Utlån utenlandske banker Opptj. ikke forfalte renter Diverse fordringer	149 412 452 619 581 278 8 710 758 787 3 762 097 349 303 808 811 52 603	53 334 518 088 7 944 031 3 011 319 295 294 551
Sum eiendeler	13 545 711 281	11 822 617
GJELD
Innlån utenlandske banker Pål. ikke forfalte renter Påløpt forvaltningsgebyr	2 581 331 934 16 253 865 6 146 850	1 757 568 3 853 5 232
Sum gjeld	2 603 732 649	1 766 653
EGENKAPITAL
Egenkapital pr. 31.12.00/31.12.99	10 941 978 632	10 055 964
Sum gjeld og egenkapital	13 545 711 281	11 822 617

 

Valuta kjøpt på termin (note 3) Valuta solgt på termin (note 3) Kjøpte futures (note 3) Solgte futures (note 3)

159 815 251 159 815 251 0 143 022 146

0 0 54 535 144 321

NORGES BANK

Budsjett- og regnskapsavdelingen

Harald Haare økonomidirektør

Unni Lærum regnskapssjef

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 31.12.2000

Note 1: Regnskapsprinsipper

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter valutakursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 31.12.00 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: Verdipapirer

Verdipapirporteføljen verdsettes til markedspris fra og med 1. januar 2000.

Tall i hele tusen	2000	1999
Gjennomsnittlig Anskaffelseskost: Ihendehaverobligasjoner	8 661 027	8 043 668
Sum	8 661 027	8 043 668
Markedsverdi: Ihendehaverobligasjoner	8 710 759	7 944 031
Sum	8 710 759	7 944 031

Dersom regnskapet hadde vært oppgjort etter laveste verdis prinsipp ville resultatet gitt et årsoverskudd på kr 836 283 205 og en regnskapsmessig balanse på kr 13 495 979 735. (Jfr. brev av 05.05.2000 fra Olje- og energidepartementet.)

Note 3: Derivater

Valutaterminforretninger er avtaler om kjøp eller salg av valuta på et fremtidig tidspunkt til fastsatt kurs. Pr. 31.12.2000 var det kjøpt valtua på termin for 159 815,3 tusen kroner og solgt valuta på termin for 159 815,3 tusen kroner.

Børsnoterte renteterminkontrakter (futures) er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Ved utgangen av 2000 var det solgt børsnoterte renteterminkontrakter (futures) med markedsverdi 143 022,1 tusen kroner. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: Skadeerstatninger

I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader. Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.

---

© 2001 Norges Bank webmaster@norges-bank.no