Kapitalforvaltning

Søk

Til hovedsiden

Utskrift

Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond

Norges Bank Kapitalforvaltning
3. juni 2004

Rapport for første kvartal 2004

Sammendrag

I første kvartal 2004 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 2,13 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på 3,60 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble mindre verdt i forhold til de europeiske valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,06 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av kvartalet en markedsverdi på 13,3 milliarder kroner. I tillegg hadde arbeidskontoen i norske kroner en saldo på 0,1 milliarder kroner.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank har gjennom kvartalet forvaltet Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med revidert forskrift og utfyllende retningslinjer fastsatt av Olje- og energidepartementet 26. juni 2003 og som trådte i kraft 1. juli 2003. Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter utstedt i fem europeiske valutaer. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av Lehman statsobligasjonsindekser i 15 europeiske land.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser brukes som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 31. mars 2004

Land (valuta)	Andel i prosent
Belgia (EUR)	2,8
Finland (EUR)	1,5
Frankrike (EUR)	15,9
Hellas (EUR)	1,5
Irland (EUR)	1,4
Italia (EUR)	13,3
Nederland (EUR)	4,7
Portugal (EUR)	1,4
Spania (EUR)	7,3
Tyskland (EUR)	22,3
Østerrike (EUR)	2,3
Sum euro	74,4

Danmark (DKK)	1,9
Storbritannia (GBP)	18,1
Sveits (CHF)	2,9
Sverige (SEK)	2,7
Sum andre valutaer	25,6

Tabell 1 viser landvektene i fondets faktiske referanseportefølje pr. 31. mars 2004. Land som bruker valutaen euro utgjorde 74,4 prosent av referanseporteføljen, mens andre europeiske land utgjorde 25,6 prosent.

Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 samlet i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

2.1. Hovedtrekk

Figur 1 viser endringen i økonomenes forventninger til vekst i hovedmarkedene for 2004 de siste tolv månedene. Fra august 2003 har det vært en gradvis oppjustering av vekstforventningene i både USA og Japan, mens det har vært en fallende tendens innen EU. Forventet vekst i USA var på 4,6 prosent ved utgangen av kvartalet, mens tilsvarende tall for Japan var i underkant av 3,0 prosent. Dette er betydelig høyere enn forventet vekst i EU området, som lå på 1,6 prosent ved utgangen av første kvartal.

Forventet vekst til japansk økonomi er blitt oppjustert med i underkant av 2,5 prosentpoeng siden sommeren 2003. Dette har sammenheng med en økende etterspørsel etter japanske varer, spesielt fra øvrige asiatiske land. Kina gjennomfører en sterk utbygging av infrastruktur og produksjonskapasitet, og er et viktig eksportmarked for japansk industri. Også resten av Asia opplever en sterk eksportdrevet vekst til andre land i regionen, og spesielt til Kina. Dette har bidratt til synkende arbeidsledighet og økt investeringsvekst i Asia.

Figur 1: Forventet prosentvis vekst i bruttonasjonalproduktet i 2004 i USA, EU og Japan, målt på ulike tidspunkter siste 12 måneder

Kilde: Consensus Economics Inc

Det var små endringer i vekstforventningene for USA i første kvartal. Det har ikke vært en markant økning i sysselsettingen til tross for høy vekst i økonomien, og til tross for at bedriftene har gitt utrykk for at de ønsker å ansette mer arbeidskraft. Tall for ordreinngang og produksjon av kapitalvarer viser at investeringsetterspørselen fremdeles er høy, og eksporten fra USA vokser sterkere enn importen.

Forventningene til vekst i Europa har vært fallende i første kvartal til tross for en oppgang i verdensøkonomien forøvrig. Utviklingen i flere sentraleuropeiske land og spesielt i Tyskland er preget av svak privat innenlandsk etterspørsel. Storbritannia og Spania skiller seg imidlertid ut i positiv retning. Lønnsveksten er høyere enn i resten av Europa, og sysselsettingen øker mer enn i nabolandene. Boligprisene stiger også sterkere i disse landene og bidrar dermed positivt i forhold til husholdningenes etterspørsel. Euroen har svekket seg i forhold til dollaren i første kvartal, noe som har hatt positiv innvirkning på eksportsektoren i euroområdet.

2.2. Rentemarkedene

Rentene på statsobligasjoner med ti års løpetid falt med omlag 0,4 prosentpoeng både i USA og i euroområdet i løpet av kvartalet. Figur 2 viser stor samvariasjon i renteutviklingen mellom disse to hovedområdene de siste 12 månedene. Det langsiktige rentenivået i USA er lavt i historisk perspektiv. Hovedårsaken til dette er vedvarende lav inflasjon. Dette skyldes økt internasjonal konkurranse, høy produktivitetsvekst og relativ lav kapasitetsutnyttelse i perioden etter at teknologibølgen sprakk i 2000.

Figur 2: Utviklingen i de viktigste obligasjonsmarkedene siste 12 måneder. Rentene på statsobligasjoner i USD og EUR med om lag 10 års gjenstående løpetid. Prosent p.a.

Figur 3 viser verdiutviklingen i Lehman Global Aggregates statsobligasjonsindekser. For Europa var avkastningen i første kvartal omlag 3 prosent.

Figur 3: Verdiutviklingen på Lehman Global Aggregate statsobligasjonsindekser i Europa siste 12 måneder (31.12.2003=100)

3. Gjennomføring av forvaltningen

Markedsverdien av fondets investeringsportefølje økte i første kvartal fra 12 881 til 13 292 millioner kroner.

Fra fondets arbeidskonto ble det i første kvartal foretatt skadeutbetalinger for 104 millioner kroner, se note 4 til regnskapet i avsnitt 8. Ved utgangen av kvartalet var innestående på arbeidskontoen 103 millioner kroner.

Tabell 2 viser markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av første kvartal 2004. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje ved utgangen av hvert kvartal. Millioner kroner.

	31.03.2003	30.06.2003	30.09.2003	31.12.2003	31.03.2004
CHF	370	408	399	385	390
DKK	254	260	251	243	251
EUR	9 437	9 701	9 910	9 650	9 891
GBP	2 042	2 082	2 307	2 249	2 404
SEK	348	369	366	353	357
Total markedsverdi	12 450	12 820	13 232	12 881	13 292

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. Retningslinjene gir adgang til å investere i obligasjoner fra utstedere med tilknytning til offentlig sektor, og som er inkluderbare i referanseindeksen ”Lehman Global Aggregate Government”. Det er videre et krav at rentebærende verdipapirer skal være utstedt av en låntaker som har en minimum langsiktig kredittvurdering A-/A3/A- fra minst et av de tre byråene Fitch, Moody’s eller Standard & Poors.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i første kvartal 2004 hadde en avkastning på 2,13 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastningen på 3,60 prosent. Forskjellen skyldes at valutaslagene i referanseporteføljen har styrket seg mot kronen i løpet av kvartalet. Den faktiske avkastningen var 0,06 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

De faktiske avkastningstallene inneholder normale transaksjonskostnader forbundet med indeksering av porteføljen. Disse kostnadene tas ikke med ved beregning av referanseavkastningen. Norges Bank anslår at de utgjør om lag 0,02 prosent av porteføljeverdien pr år. På den annen side inngår inntekter fra utlån av obligasjoner i de faktiske avkastningstallene, men ikke i referanseavkastningen. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjonene. Inntektene fra denne typen virksomhet var i første kvartal på 1,0 million kroner som tilsvarer en årsrate på 0,03 prosent, regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

Tabell 3: Avkastningen for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Avkastning målt i referanse- porteføljens valutakurv		Avkastning målt i norske kroner
	Faktisk portefølje	Referanse- portefølje	Faktisk portefølje	Referanse- portefølje	Differanse
Januar	0,43	0,41	4,79	4,76	0,02
Februar	0,97	0,96	1,70	1,69	0,01
Mars	0,72	0,70	-2,78	-2,80	0,02
Første kvartal	2,13	2,08	3,60	3,54	0,06

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet, med lave tall for forventet relativ volatilitet som vist i figur 4.

Figur 4: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon ikke være høyere enn 5 i den faktiske porteføljen samlet. Tabell 4 viser at denne grensen er overholdt. Retningslinjene sier videre at obligasjonsindeksene i hver valuta skal veies sammen med pengemarkedsindekser slik at durasjonen i referanseporteføljen blir 4 i hver valuta. Både den faktiske porteføljen og referanseporteføljen hadde en noe lavere durasjon ved utgangen av kvartalet.

Forventet relativ volatilitet

Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 31. mars 2004

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
Totalporteføljen	3,87	3,89
CHF	3,89	3,90
DKK	3,86	3,89
EUR	3,85	3,86
GBP	3,95	4,00
SEK	3,88	3,89

Modifisert durasjon

Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider. Durasjonen i tabell 4 er målt i RiskManager fra RiskMetrics.

5.2. Kredittrisiko

Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Moody’s har vurdert en lavere andel av porteføljen i beste ratingklasse enn Standard&Poor’s. Forskjellen består i ulik vurdering av spanske statsobligasjoner.

Tabell 5: Porteføljen pr 31 mars 2004 fordelt etter kredittvurdering

Moody’s		Standard & Poor’s
Karakter	Prosent av total markedsverdi	Karakter	Prosent av total markedsverdi
Aaa	70,73	AAA	72,03
Aa	26,86	AA	25,57
A	2,40	A	2,40

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i

forskriften og de utfyllende retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av hver måned i kvartalet. Det har ikke vært avdekket brudd på retningslinjene i løpet av kvartalet.

Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Risiko		Grenser		Faktisk
		31.12.2003	31.01.2004	29.02.2004	31.03.2004
Markedsrisiko	Maksimalt 0,75 prosentpoeng relativ volatilitet	0,02	0,04	0,04	0,04
Renterisiko	Modifisert durasjon maks 5	3,87	3,93	3,89	3,87
Kredittrisiko	Maks 30% i bankinnskudd	2,01	2,05	1,83	1,82

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 7 gir en oversikt over kostnader ved forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet i første kvartal i 2004. Honorarer til depotinstitusjoner faktureres separat for fondet. Norges Banks øvrige driftskostnader er felles for alle de fond som forvaltes av Norges Bank Kapitalforvaltning. Foruten Petroleumsforsikringsfondet er det Statens petroleumsfond og den største delen av Norges Banks valutareserver. Felleskostnadene fordeles på de tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. Felleskostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle støttefunksjoner utført av andre deler av Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 7: Forvaltningskostnader i 1. kvartal 2004 (tusen kroner)

Honorar til depoter	94
Interne kostnader i forvaltningen	821
Sum forvaltningskostnader	915

Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,03 prosent av gjennomsnittlig portefølje. De regnskapsførte kostnadene i første kvartal er noe lavere enn en kan forvente i de tre siste kvartalene av året. Dette har sammenheng med periodisering av kostnader. Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje. Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har.

7. Regnskapsrapportering

Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Stab og fellestjenester/Regnskap og lønn.

Tabell 8: Resultatregnskap pr 31.03.2004, med sammenligningstall for 2003

		tall i hele kr
	31.03.2004	31.03.2003
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER
Premieinntekter (overført fra staten)	245 150 000	226 250 000
Netto skadeerstatninger (note 3)	-103 846 162	-129 315 064
Forvaltningsgebyr	-1 905 797	-1 785 000
Diverse kostnader	-9	-1 169
Netto driftsresultat	139 398 033	95 148 767
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet	1 138 318	843 343
Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner	122 147 950	110 946 215
Renter utlån utenlandske banker	31 086 910	26 394 907
Renter innskudd i Norges Bank	1 688	258 987
Renter innlån	-8 979 959	-2 899 668
Netto finansinntekter	145 394 907	135 543 784
KURSREGULERINGER
Netto kursgevinst(tap) på valuta	182 900 292	901 392 652
Netto kursgevinst(tap) på utenlandske verdipapirer	136 081 892	40 952 420
Gevinst renteswapper	595 985	0
Netto kursreguleringsgevinst	319 578 169	942 345 073

RESULTAT pr. 31.03.04/31.03.03	604 371 109	1 173 037 624

Tabell 9: Balanse pr 31.03.2004, med sammenligningstall for 2003

	31.03.2004	31.03.2003
EIENDELER
Innskudd i Norges Bank	103 413 440	53 813 890
Bankinnskudd i utlandet	217 677 864	207 756 306
Utenlandske ihendehaverobligasjoner (note 2)	10 391 474 466	8 604 130 139
Utlån utenlandske banker	3 135 342 510	3 934 565 446
Inngåtte, ikke oppgjorte verdipapirhandler	38 069 587	0
Opptjent ikke forfalte renter	188 441 874	182 078 622
Opptjent premieinntekt	245 150 000	226 250 000
Kildeskatt	2 262 660	3 946 485
Kursregulering terminkontrakter	3	0
Verdivurdering rentewapper	595 985	0
Andre kortsiktige fordringer	29	52 175
SUM EIENDELER	14 322 428 419	13 212 593 063
GJELD OG EGENKAPITAL
Gjeld:
Innlån utenlandske banker	662 234 370	455 650 708
Inngåtte, ikke oppgjorte verdipapirhandler	0	27 332 488
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr	1 905 797	1 785 000
Kursregulering terminkontrakter	0	21 760
Påløpte, ikke forfalte renter	18 690 678	86 450
Andre påløpte kostnader	3	0
Sum gjeld	682 830 848	484 876 407
Egenkapital:
Egenkapital pr. 01.01.04/01.01.03	13 035 226 462	11 554 679 033
Resultat pr. 31.03.04/31.03.03	604 371 109	1 173 037 624
SUM GJELD OG EGENKAPITAL	14 322 428 419	13 212 593 063


Solgt valuta pr. 31.03.04/31.03.03	-4 218 000	0
Kjøpt valuta pr. 31.03.04/31.03.03	4 218 000	0
Solg renteswapper pr. 31.03.04/31.03.03	1 222 991 014	0
Kjøpt renteswapper pr. 31.03.04/31.03.03	-1 222 395 029	0

Norges Bank

Stab og fellestjenester/Regnskap og lønn

Unni Lærum
Regnskapssjef

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds

Regnskap pr. 31.03.2004

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 31.03.04 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: VERDIPAPIRER

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 31.03.2004.

Tall i hele tusen

2004

2003

Gjennomsnittlig

Anskaffelseskost:

Ihendehaverobligasjoner

10 064 041,5

8 175 756

Markedsverdi: