Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond
Norges Bank Kapitalforvaltning
2. september 2004
Rapport for andre kvartal 2004
Sammendrag
I andre kvartal 2004 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på –0,51 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på –0,52 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble noe mer verdt i forhold til de valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,01 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.
Samlet for første halvår var avkastningen 1,61 prosent målt i valutakurven og 3,06 prosent målt i norske kroner. Akkumulert meravkastning var på 0,06 prosentpoeng.
Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av kvartalet en markedsverdi på 14,1 milliarder kroner. I tillegg hadde arbeidskontoen i norske kroner en saldo på 1 137 millioner kroner.
1. Mandat for forvaltningen
Norges Bank har gjennom kvartalet forvaltet Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med revidert forskrift og utfyllende retningslinjer fastsatt av Olje- og energidepartementet 26. juni 2003 og som trådte i kraft 1. juli 2003. Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter utstedt i fem europeiske valutaer. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av Lehman statsobligasjonsindekser i 15 europeiske land.
Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser brukes som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.
Tabell 1: Referanseporteføljen pr. 30. juni 2004.
|
Land (valuta) |
Andel i prosent |
|
Belgia (EUR) |
2,8 |
|
Finland (EUR) |
1,5 |
|
Frankrike (EUR) |
15,9 |
|
Hellas (EUR) |
1,5 |
|
Irland (EUR) |
1,4 |
|
Italia (EUR) |
13,3 |
|
Nederland (EUR) |
4,7 |
|
Portugal (EUR) |
1,4 |
|
Spania (EUR) |
7,3 |
|
Tyskland (EUR) |
22,3 |
|
Østerrike (EUR) |
2,3 |
|
Sum Euro |
74,3 |
|
|
|
Danmark (DKK) |
1,9 |
|
Storbritannia (GBP) |
18,1 |
|
Sveits (CHF) |
3,0 |
|
Sverige (SEK) |
2,7 |
|
Sum andre valutaer |
25,7 |
Tabell 1 viser landvektene i fondets faktiske referanseportefølje pr. 30. juni 2004. Land som bruker valutaen Euro utgjorde 74,3 prosent av referanseporteføljen, mens andre europeiske land utgjorde 25,7 prosent.
Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.
Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 samlet i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.
2. Markedsutviklingen
2.1. Hovedtrekk
Selv om det var en viss avtakende økonomisk veksttakt i andre kvartal, var utviklingen internasjonalt fortsatt preget av relativ høy økonomisk vekst. Det var særlig USA og Asia som hadde høy vekst, men også Øst-Europa og Latin-Amerika hadde god økonomisk utvikling. I Europa for øvrig var veksttakten noe lavere, særlig gjaldt dette store økonomier som Tyskland og Italia. Storbritannia og Frankrike hadde imidlertid en sterkere økonomisk utvikling. Det har fortsatt vært ledig produksjonskapasitet internasjonalt, selv om arbeidsledigheten var noe redusert i USA og Japan. Selv om oljeprisen og prisene på andre råvarer har økt den senere tiden, har det ikke i vesentlig grad ført til en økning i kjerneinflasjonen.
Figur 1 viser hvordan økonomenes forventninger til vekst i hovedmarkedene for 2004 har endret seg de siste tolv månedene. Forventningene til vekst i Japan er gradvis oppjustert fra halvårsskiftet 2003, og er nå på omlag 4 prosent. Vekstforventningene i USA har ligget stabilt på omlag 4,75 prosent i første halvår, mens det har vært en svakt fallende utvikling innenfor EU.
Figur 1: Forventet prosentvis vekst i bruttonasjonalproduktet i 2004 i USA, EU og Japan, målt på ulike tidspunkter siste 12 måneder
Kilde: Consensus Economics Inc
Både USA og Japan forventes å ha en BNP vekst på over det dobbelte av Europa i år. Veksten i USA og i Asia er dels drevet av høyt investeringsnivå og sterk etterspørsel etter varige forbruksgoder.
2.2. Rentemarkedene
Obligasjonsrentene i hovedmarkedene har steget i løpet av andre kvartal. Figur 2 viser at renten på statsobligasjoner med ti års løpetid i USA har steget med omlag 0,8 prosentpoeng, mens oppgangen i Europa har vært på i underkant av 0,4 prosentpoeng.
Figur 2: Utviklingen i de viktigste obligasjonsmarkedene siste 12 måneder. Rentene på statsobligasjoner med om lag 10 års gjenværende løpetid. Prosent p.a.
Renteoppgangen har sammenheng med fortsatt sterk vekst i verdensøkonomien. Høy økonomisk vekst i bl. a. Kina har bidratt til høyere råvarepriser og økte fraktrater i shipping. Mange investorer har vært usikre på hvor sterk overveltningen fra råvareprisene vil bli på ferdigvareprisene, noe som i en viss grad kan ha økt inflasjonsforventningene. Sentralbankene i både USA og Storbritannia økte signalrentene i løpet av andre kvartal.
Figur 3 viser verdiutviklingen i Lehman Global Aggregates statsobligasjonsindekser. I USA har avkastningen i andre kvartal 2004 vært på –3,2 prosent, og i Europa på –1,0 prosent.
Figur 3: Verdiutviklingen målt i lokal valuta på Lehman Global Aggregate statsobligasjonsindekser i hovedmarkedene siste 12 måneder (31.12.2003=100)
3. Gjennomføring av forvaltningen
Markedsverdien av fondets investeringsportefølje økte i andre kvartal fra 13 246 til 14 132 millioner kroner.
Fra fondets arbeidskonto ble det i andre kvartal foretatt skadeutbetalinger for 159 millioner kroner, se note 4 til regnskapet i avsnitt 8. Ved utgangen av kvartalet var innestående på arbeidskontoen 1 137 millioner kroner.
Tabell 2 viser markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av andre kvartal 2004. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank.
Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje ved utgangen av hvert kvartal. Millioner kroner. *
| |
30.06.2003 |
30.09.2003 |
31.12.2003 |
31.03.2004 |
30.06.2004 |
|
CHF |
408 |
399 |
385 |
390 |
1 |
|
DKK |
260 |
251 |
243 |
251 |
1 |
|
EUR |
9 701 |
9 910 |
9 650 |
9 853 |
7 008 |
|
GBP |
2 082 |
2 307 |
2 249 |
2 395 |
2 121 |
|
SEK |
369 |
366 |
353 |
357 |
1 |
|
USD |
- |
- |
- |
- |
5 001 |
|
Total markedsverdi |
12 820 |
13 232 |
12 881 |
13 246 |
14 132 |
* Valutafordelingen 30.06 2004 gjenspeiler tilpasningen til nye retningslinjer som trådte i kraft ved halvårsskiftet.
Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. Retningslinjene gir adgang til å investere i obligasjoner fra utstedere med tilknytning til offentlig sektor, og som er inkluderbare i referanseindeksen ”Lehman Global Aggregate Government”. Det er videre et krav at rentebærende verdipapirer skal være utstedt av en låntaker som har en minimum langsiktig kredittvurdering A-/A3/A- fra minst et av de tre byråene Fitch, Moody’s eller Standard & Poors.
4. Avkastning
Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i andre kvartal 2004 hadde en avkastning på – 0,51 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastningen på –0,52 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble noe mer verdt i forhold til de valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,01 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.
De faktiske avkastningstallene inneholder normale transaksjonskostnader forbundet med indeksering av porteføljen. Disse kostnadene tas ikke med ved beregning av referanseavkastningen. Norges Bank anslår at de utgjør om lag 0,02 prosent av porteføljeverdien pr år. På den annen side inngår inntekter fra utlån av obligasjoner i de faktiske avkastningstallene, men ikke i referanseavkastningen. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjonene. Inntektene fra denne typen virksomhet var i andre kvartal på 1,0 million kroner som tilsvarer en årsrate på 0,03 prosent, regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.
Tabell 3: Avkastningen for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent
| |
Avkastning målt i referanse- porteføljens valutakurv |
Avkastning målt i norske kroner |
|
| |
Faktisk
portefølje |
Referanse- portefølje |
Faktisk
portefølje |
Referanse-
portefølje |
Differanse |
|
Første kvartal |
2,13 |
2,08 |
3,60 |
3,54 |
0,06 |
|
April |
-0,65 |
-0,67 |
-3,33 |
-3,35 |
0,02 |
|
Mai |
-0,17 |
-0,14 |
-0,19 |
-0,16 |
-0,03 |
|
Juni |
0,32 |
0,30 |
3,09 |
3,08 |
0,01 |
|
Andre kvartal |
-0,51 |
-0,52 |
-0,52 |
-0,53 |
0,01 |
|
Hittil i år |
1,61 |
1,55 |
3,06 |
3,00 |
0,06 |
5. Risikoeksponering
5.1. Markedsrisiko
Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet, med lave tall for forventet relativ volatilitet som vist i figur 4. Økningen i relativ volatilitet ved utgangen av kvartalet skyldes tilpasning til nye retningslinjer som trådte i kraft ved kvartalsskiftet.
Figur 4: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)
Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon ikke være høyere enn 5 i den faktiske porteføljen samlet. Tabell 4 viser at denne grensen er overholdt. Retningslinjene sier videre at obligasjonsindeksene i hver valuta skal veies sammen med pengemarkedsindekser slik at durasjonen i referanseporteføljen blir 4 i hver valuta. Den faktiske porteføljen hadde en noe høyere durasjon ved utgangen av kvartalet.
Forventet relativ volatilitet
Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen. |
Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 30 juni 2004
|
Valuta |
Faktisk portefølje |
Referanseporteføljen * |
|
Totalporteføljen |
4,07 |
3,99 |
|
CHF |
0 |
0 |
|
DKK |
0 |
0 |
|
EUR |
3,89 |
3,98 |
|
GBP |
3,92 |
4,05 |
|
SEK |
0 |
0 |
|
USD |
4,37 |
3,97 |
* Referanseporteføljen etter endring av retningslinjer fra halvårsskiftet.
Modifisert durasjon
Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider. Durasjonen i tabell 4 er målt i RiskManager fra RiskMetrics. |
5.2. Kredittrisiko
Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.
Moody’s har vurdert en lavere andel av porteføljen i beste ratingklasse enn Standard&Poor’s. Forskjellen består i ulik vurdering av spanske statsobligasjoner.
Tabell 5: Porteføljen pr 30 juni 2004 fordelt etter kredittvurdering
| Moody’s |
Standard & Poor’s |
|
Karakter |
Prosent av total markedsverdi |
Karakter |
Prosent av total markedsverdi |
|
Aaa |
64,80 |
AAA |
66,80 |
|
Aa |
31,75 |
AA |
29,75 |
|
A |
3,45 |
A |
3,45 |
5.3. Overholdelse av forskriften
Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i
forskriften og de utfyllende retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av hvert kvartal. Det har ikke vært avdekket brudd på retningslinjene i løpet av kvartalet.
Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering
Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,05 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje. Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har.
7. Regnskapsrapportering
Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Stab og fellestjenester/Regnskap og lønn.
Tabell 8: Resultatregnskap pr 30.06.2004, med sammenligningstall for 2003
|
|
|
tall i hele kr |
| |
30.06.2004 |
30.06.2003 |
|
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER |
|
|
|
Premieinntekter (overført fra staten) |
490 300 000.00 |
440 300 000 |
|
Netto skadeerstatninger (note 4) |
-263 201 018.82 |
-476 676 282 |
|
Forvaltningsgebyr |
-3 811 594.00 |
-3 654 375 |
|
Diverse kostnader |
-73 399.37 |
-8 824 |
|
Netto driftsresultat |
223 213 987.81 |
-40 039 481 |
|
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER |
|
|
|
Renter bankinnskudd i utlandet |
2 442 223.01 |
1 524 903 |
|
Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner |
240 133 233.69 |
222 408 087 |
|
Renter utlån utenlandske banker |
46 044 142.26 |
54 179 551 |
|
Renter innskudd i Norges Bank |
1 687.99 |
815 719 |
|
Renter innlån |
-6 162 762.22 |
-6 450 325 |
|
Netto finansinntekter |
282 458 524.73 |
272 477 935 |
|
KURSREGULERINGER |
|
|
|
Netto kursgevinst(tap) på valuta |
183 088 909.42 |
1 443 148 146 |
|
Netto kursgevinst(tap) på utenlandske verdipapirer |
-70 710 040.18 |
111 098 058 |
|
Gevinst renteswapper |
376 407.14 |
- |
|
Gevinst futures |
585 043.29 |
- |
|
Netto kursregulering |
113 340 319.67 |
1 554 246 204 |
|
|
|
|
RESULTAT pr. 30.06.04/30.06.03 |
619 012 832.21 |
1 786 684 658 |
Tabell 9: Balanse pr 30.06.2004, med sammenligningstall for 2003
|
30.06.2004 |
30.06.2003 |
|
EIENDELER |
|
|
|
Innskudd i Norges Bank |
1 136 615 192.87 |
967 798 896 |
|
Bankinnskudd i utlandet |
250 987 339.68 |
212 482 359 |
|
Utenlandske ihendehaverobligasjoner (note 2) |
6 960 621 418.24 |
9 877 689 667 |
|
Utlån utenlandske banker |
3 037 138 720.00 |
4 108 460 238 |
|
Inngåtte, ikke oppgjorte verdipapirhandler |
2 826 521 347.80 |
- |
|
Opptjent ikke forfalte renter |
122 265 668.84 |
175 689 738 |
|
Opptjent premieinntekt |
- |
- |
|
Kildeskatt |
3 075 882.11 |
2 154 325 |
|
Kursregulering terminkontrakter |
452.36 |
- |
|
Andre kortsiktige fordringer |
28.98 |
- |
|
SUM EIENDELER |
14 337 226 050.88 |
15 344 275 224 |
|
GJELD OG EGENKAPITAL |
|
|
|
Gjeld: |
|
|
|
Innlån utenlandske banker |
55 287 132.59 |
405 671 518 |
|
Inngåtte, ikke oppgjorte verdipapirhandler |
- |
1 153 263 278 |
|
Verdivurdering renteswapper |
1 182 132.56 |
- |
|
Mottatt, ikke forfalt premieinntekt |
622 700 000.00 |
440 300 000 |
|
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr |
3 811 594.00 |
3 654 375 |
|
Kursregulering terminkontrakter |
- |
21 760 |
|
Påløpte, ikke forfalte renter |
5 897.29 |
- |
|
Andre påløpte kostnader |
- |
601 |
|
Sum gjeld |
682 986 756.44 |
2 002 911 533 |
|
Egenkapital: |
|
|
|
Egenkapital pr. 30.06.04/30.06.03 |
13 035 226 462.23 |
11 554 679 033 |
|
Resultat |
619 012 832.21 |
1 786 684 658 |
|
SUM GJELD OG EGENKAPITAL |
14 337 226 050.88 |
15 344 275 224 |
|
|
|
|
Solgt futures pr. 30.06.04/30.06.03 |
- |
- |
|
Kjøpt futures pr. 30.06.04/30.06.03 |
3 692 662 657.44 |
- |
|
Solgt valuta på termin pr. 30.06.04/30.06.03 |
-4 011 427 752.38 |
-53 846 330 |
|
Kjøpt valuta på termin pr. 30.06.04/30.06.03 |
4 011 427 752.38 |
53 846 330 |
|
Solgt renteswapper pr. 30.06.04/30.06.03 |
-1 222 912 605.30 |
- |
|
Kjøpt renteswapper pr. 30.06.04/30.06.03 |
1 221 877 870.21 |
- |
Norges Bank
Stab og fellestjenester/Regnskap og lønn
Unni Lærum
Regnskapssjef
Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 30.06.2004
Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER
Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.
Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.
Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.
Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 30.06.04 etter WM Reuters London, 16p.m.
Note 2: VERDIPAPIRER
Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 30.06.2004.
|
Tall i hele tusen |
2004 |
2003 |
|
Gjennomsnittlig
Anskaffelseskost:
Ihendehaverobligasjoner |
6 612 012,8 |
9 394 609 |
|
Markedsverdi:
Ihendehaverobligasjoner |
6 960 621,4 |
9 877 690 |
Note 3: BØRSNOTERTE RENTETERMINKONTRAKTER (FUTURES)
Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.
Note 4: SKADEERSTATNINGER
Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentligheten med hjemmel i Offentlighetsloven § 5
I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader.