Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond
Norges Bank Kapitalforvaltning
30. november 2004
Rapport for tredje kvartal 2004
Sammendrag
I tredje kvartal 2004 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 2,37 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på 0,41 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble noe mer verdt i forhold til de valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,12 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.
Samlet for de tre første kvartalene var avkastningen 4,02 prosent målt i valutakurven og 3,48 prosent målt i norske kroner. Akkumulert meravkastning var på 0,19 prosentpoeng.
Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av kvartalet en markedsverdi på 14,1 milliarder kroner. I tillegg hadde arbeidskontoen i norske kroner en saldo på 116 millioner kroner.
1. Mandat for forvaltningen
Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med revidert forskrift og utfyllende retningslinjer fastsatt av Olje- og energidepartementet 28. juni 2004 og som trådte i kraft 1. juli 2004. Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter utstedt i fem europeiske valutaer og i amerikanske dollar.
Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet består av 50 prosent euro, 15 prosent britiske pund og 35 prosent amerikanske dollar. Referanseindeksen for britiske pund og amerikanske dollar består av Lehman Brothers statsobligasjonsindekser for henholdsvis Storbritannia og USA. Referansindeksen for euro består av en markedsvektet kurv av Lehman Brothers statsobligasjonsindekser som til sammen utgjør Lehman Euro-Aggregate Global Government Treasury.
Referanseporteføljen inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Ved hvert månedsskifte rebalanseres referanseindeksen for hver valuta slik at den modifiserte durasjon for kombinasjonen av pengemarkedsinnskudd og verdipapirer blir 4. I tillegg skal valutavektene hvert år ved inngangen til juli måned settes tilbake til utgangspunktet slik det er beskrevet ovenfor.
Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.
Tabell 1: Referanseporteføljen pr. 30. september 2004
|
Valuta |
Strategisk referanseportefølje |
Faktisk referanseportefølje |
|
Euro |
50,00 |
50,45 |
|
USD |
35,00 |
34,75 |
|
GBP |
15,00 |
14,80 |
|
Sum |
100,00 |
100,00 |
Tabell 1 viser valutavektene i fondets strategiske og faktiske referanseportefølje pr. 30. september 2004.
Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.
Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 samlet i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.
2. Markedsutviklingen
2.1. Hovedtrekk
Figur 1 viser hvordan økonomenes forventninger til vekst i hovedmarkedene for 2004 har endret seg de siste tolv månedene. Forventningene til veksten i USA var stabile og høye i første halvår, mens det var en viss nedgang i tredje kvartal. En grunn til nedgangen er at konsumetterspørselen har vært noe svakere i de siste månedene sammenlignet med tidligere i år. Dette kan ha sammenheng med stigende olje- og bensinpriser. De kortsiktige rentene har vist en viss oppgang, og det har vært en økning i lagerhold og nedgang i ordreinngangen, særlig i eksportsektoren. Ledende indikatorer peker likevel fremdeles mot høy økonomisk vekst i USA.
Figur 1: Forventet prosentvis vekst i bruttonasjonalproduktet i 2004 i USA, EU og Japan, målt på ulike tidspunkter siste 12 måneder
Kilde: Consensus Economics Inc
Japan og flere av økonomiene i Asia har hatt sterk økonomisk vekst det siste året. Veksten i Japan har sammenheng med bl.a. sterk etterspørsel internasjonalt etter japansk elektronikk og investeringsvarer. Det forventes en vekst i BNP på i underkant av 4,5 prosent både i USA og Japan i 2004.
Selv om det har vært økt økonomisk vekst i EU de siste månedene, forventes veksten i BNP å bli langt lavere enn i USA og Japan på i underkant av 2,5 prosent. Veksten er blitt dempet av lav innenlandsk etterspørsel, og av sterke europeiske valutaer i forhold til amerikanske dollar.
2.2. Rentemarkedene
Rentene på statsobligasjoner med ti års løpetid falt i alle hovedmarkedene i løpet av tredje kvartal. Rentenedgangen var størst i USA det rentene falt fra 4,6 prosent ved inngangen til kvartalet til 4,1 prosent ved slutten av kvartalet. I de europeiske obligasjonsmarkedene falt rentene med fra 0,25 til 0,35 prosentpoeng. Figur 2 viser at rentenivået i euro-området var på 4,0%, og i Storbritannia på 4,8% ved utgangen av kvartalet.
Figur 2: Utviklingen i obligasjonsmarkedene i USA og Europa de siste 12 måneder. Rentene på statsobligasjoner med om lag 10 års gjenværende løpetid. Prosent p.a.
De langsiktige rentene falt på tross av økende olje- og øvrige råvarepriser i løpet av tredje kvartal. Dette kan være en indikasjon på at markedet ikke forventer at stigende råvarepriser vil medføre høyere inflasjon på sikt, men at prisstigningen vi dempe den underliggende inflasjonen ved at forbrukerne får lavere kjøpekraft.
Økende metallpriser kan være et tegn på at det økonomiske aktivitetsnivået i Kina fremdeles er høyt. Økonomisk vekst i Kina kan gi økt eksport av rimelige vare til USA og Europa, noe som kan bidra til å holde prisnivået nede i vesten.
Figur 3 viser verdiutviklingen i Lehman Global Aggregates statsobligasjonsindekser. I USA har avkastningen i tredje kvartal 2004 vært på 3,3 prosent, og i Europa på 2,5 prosent.
Figur 3: Verdiutviklingen målt i lokal valuta på Lehman Global Aggregate statsobligasjonsindekser i hovedmarkedene siste 12 måneder (31.12.2003=100)
3. Gjennomføring av forvaltningen
Markedsverdien av fondets investeringsportefølje falt i tredje kvartal fra 14 132 til 14 057 millioner kroner.
Fra fondets arbeidskonto ble det i tredje kvartal foretatt skadeutbetalinger for 130 millioner kroner, se note 4 til regnskapet i avsnitt 8. Ved utgangen av kvartalet var innestående på arbeidskontoen 116 millioner kroner.
Tabell 2 viser markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av tredje kvartal 2004. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank.
Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje ved utgangen av hvert kvartal. Millioner kroner
|
30.09.2003 |
31.12.2003 |
31.03.2004 |
30.06.2004 |
30.09.2004 |
|
CHF |
399 |
385 |
390 |
1 |
0 |
|
DKK |
251 |
243 |
251 |
1 |
0 |
|
EUR |
9 910 |
9 650 |
9 853 |
7 008 |
7 092 |
|
GBP |
2 307 |
2 249 |
2 395 |
2 121 |
2 080 |
|
SEK |
366 |
353 |
357 |
1 |
0 |
|
USD |
- |
- |
- |
5 001 |
4 886 |
|
Total markedsverdi |
13 232 |
12 881 |
13 246 |
14 132 |
14 057 |
Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. Retningslinjene gir adgang til å investere i obligasjoner fra utstedere med tilknytning til offentlig sektor, og som er inkluderbare i referanseindeksen ”Lehman Global Aggregate Government”. Det er videre et krav at rentebærende verdipapirer skal være utstedt av en låntaker som har en minimum langsiktig kredittvurdering A-/A3/A- fra minst et av de tre byråene Fitch, Moody’s eller Standard & Poors.
4. Avkastning
Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i tredje kvartal 2004 hadde en avkastning på 2,37 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastningen på 0,41 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble noe mer verdt i forhold til de valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,12 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.
De faktiske avkastningstallene inneholder normale transaksjonskostnader forbundet med indeksering av porteføljen. Disse kostnadene tas ikke med ved beregning av referanseavkastningen. Norges Bank anslår at de utgjør om lag 0,02 prosent av porteføljeverdien pr år. På den annen side inngår inntekter fra utlån av obligasjoner i de faktiske avkastningstallene, men ikke i referanseavkastningen. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjonene. Inntektene fra denne typen virksomhet var i tredje kvartal på 0,6 millioner kroner som tilsvarer en årsrate på 0,02 prosent, regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.
Tabell 3: Avkastningen for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent
| |
Avkastning målt i referanse- porteføljens valutakurv |
Avkastning målt i norske kroner |
|
| |
Faktisk portefølje |
Referanse- portefølje |
Faktisk portefølje |
Referanseportefølje |
Differanse |
|
Første kvartal |
2,13 |
2,08 |
3,60 |
3,54 |
0,06 |
|
Andre kvartal |
-0,51 |
-0,52 |
-0,52 |
-0,53 |
0,01 |
|
Juli |
0,74 |
0,68 |
1,26 |
1,20 |
0,06 |
|
August |
1,24 |
1,20 |
0,20 |
0,16 |
0,04 |
|
September |
0,38 |
0,35 |
-1,04 |
-1,06 |
0,03 |
|
Tredje kvartal |
2,37 |
2,24 |
0,41 |
0,28 |
0,12 |
|
Hittil i år |
4,02 |
3,83 |
3,48 |
3,29 |
0,19 |
5. Risikoeksponering
5.1. Markedsrisiko
Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet, med lave tall for forventet relativ volatilitet som vist i figur 4. Økningen i relativ volatilitet ved inngangen til tredje kvartal skyldes tilpasning til nye retningslinjer som trådte i kraft ved halvårsskiftet.
Figur 4: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)
Forventet relativ volatilitet
Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.
Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon ikke være høyere enn 5 i den faktiske porteføljen samlet. Tabell 4 viser at denne grensen er overholdt. Retningslinjene sier videre at obligasjonsindeksene i hver valuta skal veies sammen med pengemarkedsindekser slik at durasjonen i referanseporteføljen blir 4 i hver valuta. Den faktiske porteføljen hadde en noe høyere durasjon ved utgangen av kvartalet. |
Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 30 september 2004
|
Valuta |
Faktisk portefølje |
Referanseporteføljen |
|
Totalporteføljen |
3,99 |
3,95 |
|
EUR |
3,87 |
3,93 |
|
GBP |
3,87 |
4,02 |
|
USD |
4,22 |
3,95 |
Modifisert durasjon
Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for små endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider. Durasjonen i tabell 4 er målt i RiskManager fra RiskMetrics. |
5.2. Kredittrisiko
Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.
Moody’s har vurdert en lavere andel av porteføljen i beste ratingklasse enn Standard&Poor’s. Forskjellen består i ulik vurdering av spanske statsobligasjoner.
Tabell 5: Porteføljen pr 30 september 2004 fordelt etter kredittvurdering
| Moody’s |
Standard & Poor’s |
|
Karakter |
Prosent av total markedsverdi |
Karakter |
Prosent av total markedsverdi |
|
Aaa |
76,65 |
AAA |
73,68 |
|
Aa |
21,37 |
AA |
24,34 |
|
A |
1,98 |
A |
1,98 |
5.3. Overholdelse av forskriften
Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i forskriften og de utfyllende retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av hvert kvartal. Det har ikke vært avdekket brudd på retningslinjene i løpet av kvartalet.
Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering
*Tatt ut fra retningslinjene f.o.m. 1. juli 2004
6. Kostnader i forvaltningen
Tabell 7 gir en oversikt over kostnader ved forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet i 2004. Honorarer til depotinstitusjoner faktureres separat for fondet. Norges Banks øvrige driftskostnader er felles for alle de fond som forvaltes av Norges Bank Kapitalforvaltning. Foruten Petroleumsforsikringsfondet er det Statens petroleumsfond og den største delen av Norges Banks valutareserver. Felleskostnadene fordeles på de tre fondene ved hjelp av en fordelingsnøkkel. Felleskostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle støttefunksjoner utført av andre deler av Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.
Tabell 7: Forvaltningskostnader i de tre første kvartalene av 2004 (tusen kroner)
|
Honorar til depoter |
440 |
|
Interne kostnader i forvaltningen |
4 164 |
|
Sum forvaltningskostnader |
4 604 |
Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,05 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje.
7. Regnskapsrapportering
Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Norges Banks Stab og fellestjenester/Regnskap og lønn.
Tabell 8: Resultatregnskap pr 30.09.2004, med sammenligningstall for 2003 (i 1000 kroner)
| |
30.09.2004 |
30.09.2003 |
|
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER |
|
|
|
Premieinntekter (overført fra staten) |
801 650 000 |
660 450 |
|
Netto skadeerstatninger (note 4) |
-393 601 081 |
-830 577 |
|
Forvaltningsgebyr |
-6 407 100 |
-5 977 |
|
Kurtasje |
-196 356 |
-15 |
|
Diverse kostnader |
-1 287 |
-2 |
|
Netto driftsresultat |
401 444 176 |
-176 121 |
|
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER |
|
|
|
Renter bankinnskudd i utlandet |
5 392 344 |
1 994 |
|
Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner |
325 107 369 |
346 061 |
|
Renter utlån utenlandske banker |
74 055 367 |
83 020 |
|
Renter innskudd i Norges Bank |
1 965 956 |
1 428 |
|
Renter innlån |
-6 647 733 |
-8 717 |
|
Netto finansinntekter |
399 873 303 |
423 786 |
|
KURSREGULERINGER |
|
|
|
Netto kurs(gevinst)tap på valuta |
-86 785 826 |
1 317 724 |
|
Netto kurstap(gevinst) på utenlandske verdipapirer |
25 201 955 |
-8 118 |
|
Gevinst terminhandel valuta |
107 081 |
- |
|
Gevinst renteswapper |
317 314 |
- |
|
Gevinst futures |
114 467 617 |
- |
|
Netto kursreguleringsgevinst |
53 308 142 |
1 309 606 |
|
|
|
|
|
RESULTAT pr. 30.09.04/30.09.03 |
854 625 622 |
1 557 271 |
Tabell 9: Balanse pr 30.09.2004, med sammenligningstall for 2003
| |
30.09.2004 |
30.09.2003 |
|
EIENDELER |
|
|
|
Innskudd i Norges Bank |
116 134 554 |
104 962 |
|
Bankinnskudd i utlandet |
42 613 488 |
192 182 |
|
Utenlandske ihendehaverobligasjoner (note 2) |
7 542 242 686 |
9 176 429 |
|
Utlån utenlandske banker |
6 382 249 841 |
3 890 011 |
|
Opptjent ikke forfalte renter |
125 609 733 |
227 134 |
|
Kildeskatt |
- |
- |
|
Kursregulering terminkontrakter |
107 |
- |
|
Uoppgjorte handler |
- |
29 236 |
|
SUM EIENDELER |
14 208 850 409 |
13 619 954 |
|
GJELD OG EGENKAPITAL |
|
|
|
Gjeld: |
|
|
|
Innlån utenlandske banker |
- |
281 877 |
|
Uoppgjorte handler |
- |
- |
|
Verdivurdering renteswapper |
1 241 225 |
- |
|
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr |
6 407 100 |
5 977 |
|
Mottatt, ikke forfalt premieinntekt |
311 350 000 |
220 150 |
|
Sum gjeld |
318 998 325 |
508 004 |
|
Egenkapital: |
|
|
|
Egenkapital pr. 01.01.04/01.01.03 |
13 035 226 462 |
11 554 679 |
|
Resultat pr. 30.09.04/30.09.03 |
854 625 622 |
1 557 271 |
|
SUM GJELD OG EGENKAPITAL |
14 208 850 409 |
13 619 954 |
| |
|
|
|
Solgt futures pr. 30.09.04/30.09.03 |
- |
- |
|
Kjøpt futures pr. 30.09.04/30.09.03 |
2 704 183 498 |
8 323 |
|
Solgt valuta pr. 30.09.04/30.09.03 |
6 090 077 |
- |
|
Kjøpt valuta pr. 30.09.04/30.09.03 |
6 090 077 |
- |
|
Solgt renteswapper pr. 30.09.04/30.09.03 |
1 203 942 313 |
- |
|
Kjøpt renteswapper pr. 30.09.04/30.09.03 |
1 202 848 596 |
- |
Norges Bank
Stab og fellestjenester/Regnskap og lønn
Unni Lærum
Regnskapssjef
Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 30.09.2004
Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER
Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.
Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.
Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.
Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 30.09.04 etter WM Reuters London, 16p.m.
Note 2: VERDIPAPIRER
Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 30.09.2004.
|
Tall i hele tusen |
2004 |
2003 |
|
Gjennomsnittlig
Anskaffelseskost:
Ihendehaverobligasjoner |
7 214 888,1 |
8 794 806 |
|
Markedsverdi:
Ihendehaverobligasjoner |
7 542 242,7 |
9 176 429 |
Note 3: BØRSNOTERTE RENTETERMINKONTRAKTER (FUTURES)
Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.
Note 4: SKADEERSTATNINGER
Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentligheten med hjemmel i Offentlighetsloven § 5
I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader.