Utskrift

Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for første kvartal 2005

Norges Bank Kapitalforvaltning31. mai 2005

Sammendrag

I første kvartal 2005 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 0,60 prosent målt i den valutakurven som tilsvarer sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på 2,22 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet svekket seg i forhold til de valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,03 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av kvartalet en markedsverdi på 13,7 milliarder kroner. I tillegg hadde arbeidskontoen i norske kroner en saldo på 90 millioner kroner.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med revidert forskrift og utfyllende retningslinjer fastsatt av Olje- og energidepartementet 28. juni 2004 og som trådte i kraft 1. juli 2004. Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter utstedt i fem europeiske valutaer og i amerikanske dollar.

Den strategiske referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet består av 50 prosent euro, 15 prosent britiske pund og 35 prosent amerikanske dollar. Referanseindeksen for britiske pund og amerikanske dollar består av Lehman Brothers statsobligasjonsindekser for henholdsvis Storbritannia og USA. Referansindeksen for euro består av en markedsvektet kurv av Lehman Brothers statsobligasjonsindekser som til sammen utgjør Lehman Euro-Aggregate Global Government Treasury.

Referanseporteføljen inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Ved hvert månedsskifte rebalanseres referanseindeksen for hver valuta slik at den modifiserte durasjon for kombinasjonen av pengemarkedsinnskudd og verdipapirer blir 4. I tillegg skal valutavektene hvert år ved inngangen til juli måned settes tilbake til utgangspunktet slik det er beskrevet ovenfor.

Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr. 31. mars 2005

Tabell 1 viser valutavektene i fondets strategiske og faktiske referanseportefølje pr. 31. mars 2005.

Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 samlet i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

Rentemarkedene

Obligasjonsrentene i hovedmarkedene hadde en blandet utvikling i løpet av første kvartal. Renten på statsobligasjoner med ti års løpetid steg med vel 0,25 prosentpoeng i USA og med vel 0,10 prosentpoeng i Storbritannia. I euroområdet var det en marginal rentenedgang i løpet av kvartalet. (figur 1).

Figur 1: Utviklingen i obligasjonsrentene i USA og i Europa de siste 12 måneder. Rentene på statsobligasjoner med om lag 10 års gjenværende løpetid (i prosent pr. år)

Renteoppgangen i USA har vært drevet av markedets forventinger om høyere signalrenter fra sentralbankens side. Etter en periode med relativt svake arbeidsmarkedstall, viste nøkkeltallene for februar en sterkere utvikling. Kjerneinflasjonen, dvs. konsumpriser eksklusive energi og matvarer har vist en økning hver måned siden inngangen til 2004. Den amerikanske sentralbanken satte opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng to ganger i løpet av kvartalet til et nivå på 2,75 prosent.

Det har ikke vært en tilsvarende renteoppgang i Europa i løpet av kvartalet. Dette har sammenheng med en lavere inflasjonstakt, og at den økonomiske aktiviteten er lavere enn i USA. Arbeidsløsheten i mange europeiske land har økt fra begynnelsen av året som en følge av en sterk valuta og et sterkt fokus på kostnadsreduksjoner spesielt i tysk industri. Europa har hatt en sterk importvekst fra Kina, noe som har økt konkurransen særlig for produsenter av konsumvarer som tekstiler og husholdningsartikler. En sterkere valuta har dempet prisimpulsene fra høyere olje og metallpriser, samtidig som sentralbankene har holdt signalrentene stabile. Dette har dempet presset på lange renter sammenlignet med i USA.

Figur 2: Verdiutviklingen på Lehman Global Aggregates statspapirindekser i hovedmarkedene de siste 12 måneder (31.12.2004=100)

Figuren ovenfor viser utviklingen i Lehman Global Aggregates statspapirindekser i USA og i Europa de siste 12 måneder. I Europa var avkastningen i første kvartal 2005 på 1,5 prosent, og i USA på –0,4 prosent.

3. Gjennomføring av forvaltningen

Markedsverdien av fondets investeringsportefølje økte i første kvartal fra 13 478 til 13 657 millioner kroner.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje ved utgangen av hvert kvartal. (i millioner kroner)

Fra fondets arbeidskonto ble det i første kvartal foretatt skadeutbetalinger for 114 millioner kroner, se note 4 til regnskapet i avsnitt 7. Ved utgangen av kvartalet var innestående på arbeidskontoen 90 millioner kroner.

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen, og hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank. Retningslinjene gir adgang til å investere i obligasjoner fra utstedere med tilknytning til offentlig sektor, og som er inkluderbare i referanseindeksen ”Lehman Global Aggregate Government”. Det er videre et krav at rentebærende verdipapirer skal være utstedt av en låntaker som har en minimum langsiktig kredittvurdering A-/A3/A- fra minst et av de tre byråene Fitch, Moody’s eller Standard & Poors.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i første kvartal 2005 hadde en avkastning på 0,60 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastningen på 2,22 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet svekket seg i forhold til de valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,03 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

De faktiske avkastningstallene inneholder normale transaksjonskostnader forbundet med indeksering av porteføljen. Disse kostnadene tas ikke med ved beregning av referanseavkastningen. Norges Bank anslår at de utgjør om lag 0,02 prosent av porteføljeverdien pr år. På den annen side inngår inntekter fra utlån av obligasjoner i de faktiske avkastningstallene, men ikke i referanseavkastningen. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjonene. Inntektene fra denne typen virksomhet var i første kvartal på 0,5 millioner kroner som tilsvarer en årsrate på 0,02 prosent, regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

Tabell 3: Avkastningen for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet, med lave tall for forventet relativ volatilitet som vist i figur 4.

Figur 3: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon ikke være høyere enn 5 i den faktiske porteføljen samlet. Tabell 4 viser at denne grensen er overholdt. Retningslinjene sier videre at obligasjonsindeksene i hver valuta skal veies sammen med pengemarkedsindekser slik at durasjonen i referanseporteføljen blir 4 i hver valuta. Den faktiske porteføljen hadde en noe lavere durasjon ved utgangen av kvartalet.

Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 31. mars 2005

Modifisert durasjon Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for små endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider. Durasjonen i tabell 4 er målt i RiskManager fra RiskMetrics.

5.2. Kredittrisiko

Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Moody’s har vurdert en lavere andel av porteføljen i beste ratingklasse enn Standard&Poor’s. Forskjellen består i ulik vurdering av spanske statsobligasjoner.

Tabell 5: Porteføljen pr 31. mars 2005 fordelt etter kredittvurdering

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i

forskriften og de utfyllende retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av hvert kvartal. Det har ikke vært avdekket brudd på retningslinjene i løpet av kvartalet.

Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

6. Godtgjøring for forvaltningen

Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje. For 2005 ble det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen. Ved utgangen av første kvartal 2005 utgjorde påløpt godtgjøring kr. 2 021 700 kroner.

7. Regnskapsrapportering

Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Norges Banks Stab og fellestjenester/Regnskap og lønn

Tabell 7: Resultatregnskap pr 31.03.2005, med sammenligningstall for 2004 (i tusen kroner)

Tabell 8: Balanse pr 31.03.2005, med sammenligningstall for 2004

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 31.03.2005

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 31.03.05 etter WM Reuters London, 4 p.m.

Note 2: VERDIPAPIRER

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 31.03.2005.

Note 3: BØRSNOTERTE RENTETERMINKONTRAKTER (FUTURES) Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: SKADEERSTATNINGER

Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentligheten med hjemmel i Offentlighetsloven § 5

I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader.