Norges Bank Kapitalforvaltning 1. september 2005

Sammendrag

I andre kvartal 2005 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 2,83 prosent målt i den valutakurven som tilsvarer sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på 1,87 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet styrket seg i forhold til de valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,07 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

Samlet for første halvår var avkastningen 3,45 prosent målt i valutakurven og 4,14 prosent målt i norske kroner. Akkumulert meravkastning var 0,10 prosentpoeng.

Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av kvartalet en markedsverdi på 14,2 milliarder kroner. I tillegg hadde arbeidskontoen i norske kroner en saldo på 877 millioner kroner.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med revidert forskrift og utfyllende retningslinjer fastsatt av Olje- og energidepartementet 28. juni 2004 og som trådte i kraft 1. juli 2004. Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter utstedt i fem europeiske valutaer og i amerikanske dollar.

Den strategiske referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet består av 50 prosent euro, 15 prosent britiske pund og 35 prosent amerikanske dollar. Referanseindeksen for britiske pund og amerikanske dollar består av Lehman Brothers statsobligasjonsindekser for henholdsvis Storbritannia og USA. Referansindeksen for euro består av en markedsvektet kurv av Lehman Brothers statsobligasjonsindekser som til sammen utgjør Lehman Euro-Aggregate Global Government Treasury.

Referanseporteføljen inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Ved hvert månedsskifte rebalanseres referanseindeksen for hver valuta slik at den modifiserte durasjon for kombinasjonen av pengemarkedsinnskudd og verdipapirer blir 4. I tillegg skal valutavektene hvert år ved inngangen til juli måned settes tilbake til utgangspunktet slik det er beskrevet ovenfor.

Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr. 30. juni 2005

Tabell 1 viser valutavektene i fondets strategiske og faktiske referanseportefølje etter rebalansering pr. 30. juni 2005.

Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 samlet i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

Rentemarkedene

Obligasjonsrentene i hovedmarkedene hadde en fallende utvikling i løpet av andre kvartal. Renten på statsobligasjoner med ti års løpetid falt med vel 0,50 prosentpoeng både i USA og i Europa (figur 1).

Figur 1: Utviklingen i de viktigste obligasjonsmarkedene siste 12 måneder. Rentene på statsobligasjoner med om lag 10 års gjenværende løpetid (prosent pr. år)

Nedgangen i de langsiktige rentene på amerikanske statsobligasjoner har sammenheng med en viss avtakende økonomisk vekst som følge av redusert vekst i innenlandsk etterspørsel og en ytterligere svekkelse av handelsbalansen. Uro i markedet for kredittobligasjoner har dessuten ført til en relativt høyere etterspørsel etter statsobligasjoner.

Sentralbanken i USA forsatte sin gradvise pengepolitiske tilstramning, og satte opp styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 3,25 prosent i løpet av andre kvartal. Økningen ble begrunnet med forsatt relativ høy økonomisk vekst, lavere arbeidsledighet, og risiko for tiltakende inflasjon. Siden juni 2004 er styringsrenten blitt satt opp med 2,25 prosentpoeng. Sentralbanken har signalisert at styringsrenten gradvis vil bli økt ytterligere til en når et nøytralt nivå for pengepolitikken.

Også i Europa var det en nedgang i obligasjonsrentene gjennom kvartalet. Dette har sammenheng med lav økonomisk vekst, særlig i Tyskland og i Italia. Resultatet av folkeavstemningene om den europeiske konstitusjonen har medført usikkerhet med hensyn til den fremtidige utvikling av den monetære unionen, og kan ha bidratt til ytterligere rentenedgang.

Figur 2: Verdiutviklingen på Lehman Global Aggregates statspapirindekser i hovedmarkedene de siste 12 måneder (31.12.2004=100)

Utviklingen i Lehman Global Aggregates statspapirindekser i hovedmarkedene de siste 12 måneder fremgår av figur 2. I Europa var avkastningen i andre kvartal 2005 på 4,0 prosent, og i USA på 3,6 prosent.

3. Gjennomføring av forvaltningen

Markedsverdien av fondets investeringsportefølje økte i andre kvartal med 522 millioner kroner fra 13 657 til 14 179 millioner kroner.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje ved utgangen av hvert kvartal (i millioner kroner)

Fra fondets arbeidskonto ble det i andre kvartal foretatt skadeutbetalinger for 462 millioner kroner, se note 3 til regnskapet i avsnitt 7. Ved utgangen av kvartalet var innestående på arbeidskontoen 877 millioner kroner. Den høye saldoen har sammenheng med at premieinnbetalingen for 2005 ble faset inn i fondet med handledato 30. juni, og oppgjørsdato den 5. juli.

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen, og hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank. Retningslinjene gir adgang til å investere i obligasjoner fra utstedere med tilknytning til offentlig sektor, og som er inkluderbare i referanseindeksen ”Lehman Global Aggregate Government”. Det er videre et krav at rentebærende verdipapirer skal være utstedt av en låntaker som har en minimum langsiktig kredittvurdering A-/A3/A- fra minst et av de tre byråene Fitch, Moody’s eller Standard & Poors.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i andre kvartal 2005 hadde en avkastning på 2,83 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastningen på 1,87 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet styrket seg i forhold til de valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,07 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

De faktiske avkastningstallene inneholder normale transaksjonskostnader forbundet med indeksering av porteføljen. Disse kostnadene tas ikke med ved beregning av referanseavkastningen. Norges Bank anslår at de utgjør om lag 0,02 prosent av porteføljeverdien pr år. På den annen side inngår inntekter fra utlån av obligasjoner i de faktiske avkastningstallene, men ikke i referanseavkastningen. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjonene. Inntektene fra denne typen virksomhet var i andre kvartal på 0,4 millioner kroner som tilsvarer en årsrate på 0,01 prosent, regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

Tabell 3: Avkastningen for Statens petroleumsforsikringsfond (i prosent)

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Figur 4 viser at forventet relativ volatilitet har vært svært godt innenfor grensen på 75 basispunkter gjennom hele kvartalet.

Figur 3: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 30. juni 2005

5.2. Kredittrisiko

Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Tabell 5: Porteføljen pr 30. juni 2005 fordelt etter kredittvurdering

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i forskriften og de utfyllende retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av hvert kvartal. Det har ikke vært avdekket brudd på retningslinjene i løpet av kvartalet.

Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

6. Godtgjøring for forvaltningen

Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje. For 2005 ble det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen. Ved utgangen av andre kvartal 2005 utgjorde påløpt godtgjøring kr. 4 059 948 kroner.

7. Regnskapsrapportering

Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Norges Banks Stab og fellestjenester/Regnskap og lønn.

Tabell 7: Resultatregnskap pr 30.06.2005, med sammenligningstall for 2004

Tabell 8: Balanse pr 30.06.2005, med sammenligningstall for 2004

Norges Bank
Stab og fellestjenester/Regnskap og lønn
Unni Lærum Regnskapssjef

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 30.06.2005

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 30.06.05 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: VERDIPAPIRER

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 30.06.2005.

Note 3: SKADEERSTATNINGER

Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentligheten med hjemmel i Offentlighetsloven § 5

I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader.