Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfondRapport for første kvartal 2001

28. mai 2001

Sammendrag

I første kvartal 2001 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 1,98 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på –0,89 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble mindre verdt i forhold til valutakurven.

Den faktiske avkastningen var 0,08 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996, og siste gang endret 20. november 1998.

Fondets midler skal investeres i rentebærende instrumenter utstedt i utenlandsk valuta.

I forskriften defineres de fem valutaer fondets midler kan investeres i, og som alle er europeiske. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av de samme obligasjonsindekser i 15 europeiske land som Europa-delen av referanseporteføljen til Statens petroleumsfond. Land som bruker valutaen euro utgjør 75,8 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Fra og med 1999 brukes avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.

Tabell 1 viser landvektene i fondets referanseportefølje pr 31. mars. Fra og med 1. januar ble Hellas tatt med i referanseporteføljen.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 31. mars 2001

Land (valuta)	Andel i prosent
Belgia (EUR)	2,8
Finland (EUR)	1,5
Frankrike (EUR)	16,4
Hellas (EUR)	1,4
Irland (EUR)	1,1
Italia (EUR)	13,4
Nederland (EUR)	4,5
Portugal (EUR)	1,3
Spania (EUR)	6,8
Tyskland (EUR)	24,2
Østerrike (EUR)	2,4
Sum euroland	75,8
Danmark (DKK)	2,0
Storbritannia (GBP)	16,5
Sveits (CHF)	3,0
Sverige (SEK)	2,7
Sum andre land	24,2

Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hver måned for å komme tilbake til opprinnelige vekter. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig. En slik rebalansering ble siste gang gjennomført 31. mars.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet, målt ved risikostyringssystemet BARRA. Begrepet relativ volatilitet er nærmere forklart i avsnitt 5.

Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Begrepet modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

2.1. Hovedtrekk i utviklingen

Omslaget i amerikansk økonomi ble klart synlig i siste halvår av 2000. Detaljhandelen og bilsalget svekket seg fra en meget høy veksttakt. I tillegg svekket etterspørselen etter investeringsvarer seg utover høsten 2000. Særlig gjaldt det investeringsvarer i teknologisektoren. Dette kom delvis som en naturlig avmatning av investeringer i maskin- og programvare etter investeringstoppen mange bedrifter hadde før tusenårsskiftet. I tillegg viste det seg at telekommunikasjonsselskapene hadde investert for mye i ny kapasitet. Også i Europa måtte den samme type selskaper bremse investeringsaktiviteten for å kunne betale for lisensene til å bygge ut neste generasjons mobilsystemer. Salget av mobiltelefoner og PC’er har dessuten svekket seg i takt med at markedene er blitt mer mettet med denne type produkter.

Bølgen av svakere etterspørsel startet i USA og har spredt seg til Europa og Japan. Amerikanske bedrifter har reagert med å skjære ned investeringer i IT, samtidig som vi har sett den sterkeste bølge av oppsigelser siden begynnelsen av nittitallet. Europeiske og japanske bedrifter har ikke reagert med like sterke reduksjoner i arbeidsstokken. De viktigste prognosemakerne i finansmarkedene har redusert sine anslag for veksten i BNP i takt med at prosessene beskrevet ovenfor er blitt mer og mer synlig for alle.

Verdensøkonomien er inne i en periode med stor usikkerhet, særlig knyttet til utviklingen i USA, der det har bygget seg opp store ubalanser: Underskuddet på handelsbalansen er rekordstort. Samtidig har amerikanske husholdninger og bedrifter øket sine låneopptak de senere år til nivåer vi ikke har sett tidligere. Dersom de mange oppsigelsene i produksjonssektoren sprer seg til servicesektoren i USA, kan husholdningene bli enda mer forsiktige. Større forsiktighet betyr mindre forbruk, som igjen rammer salget og inntjeningen i bedriftssektoren. Lavere etterspørsel og inntjening fører til mindre behov for, og mindre evne til nye investeringer. Dette rammer igjen produsenter av investeringsvarer. Federal Reserve ser ut til å forsøke å motvirke dette med reduksjoner i renten, men det er usikkert om lavere rente vil være nok til å snu den negative utviklingen i amerikansk økonomi vi nå ser.

2.2. Rentemarkedene

Obligasjonsrentene har i sterkere grad enn i tidligere perioder vært knyttet opp mot utviklingen i aksjemarkedet. Når pessimismen øker blant aksjeinvestorene selger de aksjer og kjøper obligasjoner, og omvendt når de blir mer optimistiske. Dette betyr at obligasjonsrentene vil tendere til å synke med synkende aksjekurser, og motsatt når aksjekursene stiger. En alternativ forklaring på dette fenomenet er at aksjemarkedet i seg selv er en ledende indikator på hvordan aktiviteten i økonomien vil utvikle seg. Dersom investorene tror aktiviteten skal opp kjøper de aksjer, mens de selger obligasjoner fordi en oppgang i økonomien vil gjøre et høyere rentenivå mer sannsynlig. Figur 2 viser at rentene steg i begynnelsen av kvartalet og sank midt i kvartalet, for så å stige igjen mot slutten av kvartalet.

Figur 1: Utviklingen i obligasjonsmarkedene i USA, Europa og Japan i første kvartal. Rentene på 10 års statsobligasjoner

Federal Reserve satte ned renten i pengemarkedet tre ganger i første kvartal, og hver gang med et halvt prosentpoeng. Rentereduksjonene kom i begynnelsen av januar, i slutten av januar, og i midten av mars. Obligasjonsrentene i Europa har utviklet seg omtrent i takt med de amerikanske rentene, men har falt noe mindre. Dette kommer av at inflasjonsratene i Europa er blitt redusert noe mindre enn forventet, noe som har sammenheng med at aktiviteten har holdt seg bedre oppe her enn i USA. I Japan blir renten styrt av politiske hendelser. Renten falt betydelig etter at sentralbanken i Japan senket korte renter, og signaliserte at den ikke ønsker at konsumprisene faller for meget. Mange aktører tolker det slik at sentralbanken vil styre pengemengden med sikte på stabile priser, dvs null prosent inflasjon.

3. Gjennomføring av forvaltningen

I løpet av første kvartal ble det overført 37,4 millioner kroner fra obligasjonsporteføljen til arbeidskontoen. Fra arbeidskontoen er det foretatt utbetalinger av forsikringskrav på til sammen 162,0 millioner kroner. Arbeidskontoens saldo var ved utgangen av kvartalet på 24,8 millioner kroner.

Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av første kvartal. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje (millioner kroner)

	31-des-00	31-mar-01
EUR	8 209	8 059
CHF	315	324
DKK	215	213
GBP	1 776	1 748
SEK	304	288
Total markedsverdi	10 820	10 633

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i første kvartal hadde en periodeavkastning på 1,98 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var periodeavkastningen på –0,89 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av kvartalet ble sterkere mot euroen og de fleste andre valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mindre verdt i forhold til kronen. Den faktiske avkastningen var 0,08 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

I avkastningstallene inngår inntekter fra utlån av obligasjoner. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjoner. Tabell 4 viser at inntektene fra denne typen virksomhet i første kvartal var på 1,6 millioner kroner, som tilsvarer 0,062 prosent som årsrate og regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

Tabell 3: Periodeavkastning for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Målt i referanseporteføljens valutakurv		Målt i norske kroner
	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Differanse
Januar	0,64	0,62	-0,31	-0,33	0,03
Februar	0,63	0,62	0,44	0,42	0,01
Mars	0,69	0,64	-1,02	-1,06	0,04
Første kvartal	1,98	1,89	-0,89	-0,97	0,08

Tabell 4: Inntekter fra utlån av obligasjoner i 2001

	Første kvartal
	Basispunkter (årsrate)	1000 NOK
Utlån av obligasjoner	6,17	1 632

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet. Figur 3 viser at nivået på forventet relativ volatilitet i porteføljen har variert mellom 15 og 25 basispunkter (0,15-0,25 prosentpoeng).

Forventet relativ volatilitet

Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

Figur 2: Relativ volatilitet i første kvartal 2001 (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Modifisert durasjon Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider.

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta være 4 i referanseporteføljen og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Tabell 5 illustrerer at kravet til durasjon har vært oppfylt med god margin i hver av de valutaer fondet er investert i.

Tabell 5: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 31. mars 2001

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
EUR	3,97	3,98
CHF	3,92	4,00
DKK	3,94	4,00
GBP	3,96	4,00
SEK	3,94	4,00
SUM	3,95	3,97

5.2. Kredittrisiko

Tabell 6 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kreditt-vurderingene til Moody's og Standard & Poor's, Tabellen er endret fra tidligere rapporter ved at byråenes fininndeling er slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3, Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering, For eksempel har amerikanske statsobligasjoner fått karakteren Aaa/AAA, mens statsgaranterte utstedelser fra byen Yokohama, denominert i USD, har fått AA/ Aa1, som er den japanske stats karakter ved låneopptak i fremmed valuta,

Tabell 6: Porteføljen pr 31. mars 2001 fordelt etter kredittvurdering

Moody's		Standard and Poor’s
Karakter	Prosent av total	Karakter	Prosent av total
Aaa	49,17	AAA	46,64
Aa	47,52	AA	50,04
A	3,31	A	3,31

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 7 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i

forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet, Grensene ble overholdt med god margin gjennom hele kvartalet.

Tabell 7: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Risiko	Grenser	31.01.01	28.02.01	31.03.01
Relativ markedsrisiko	RV maksimalt 75 bp	17 bp	18 bp	23 bp
Renterisiko	Mod, durasjon maks 5	3,99	3,97	3,95
Kredittrisiko	Maks 30% i bankinnskudd	1,13 %	1,12 %	1,14 %

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 8 gir en oversikt over kostnadene ved forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond i første kvartal 2001. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne depotinstitusjoner, og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning har foruten Petroleumsforsikringsfondet også ansvaret for Statens petroleumsfond, samt den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene fordeles på disse tre fondene ved hjelp av et sett internpriser, De interne kostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle øvrige støttefunksjoner i Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 8: Forvaltningskostnader i første kvartal 2001 (tusen kroner)

Honorar til depoter	171
Interne kostnader i forvaltningen	1 322
Sum forvaltningskostnader	1 493

Kostnadene i tabellen utgjør 0,055 prosent av porteføljen ved starten av kvartalet, omregnet til årsrate. Porteføljen er belastet med en mindre andel av de totale interne kostnadene i Norges Bank, fordi forvaltningen nå bare drives som utvidet indeksering.

Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje, Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har, For 2001 er det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen,

7. Regnskapsrapportering

Tabell 9: Resultatregnskap

	31.03.2001	31.03.2000
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER		(1000 kroner)
Premieinntekter (overført fra staten) Utbetalte skadeerstatninger (note 4) Forvaltningsgebyr Transaksjonskostnader	148 000 000,00 (161 965 894,00) (1 623 000,00) (13 599,45)	146 500 (282 190) (1 500) (142)
Netto driftsresultat	(15 602 493,45)	(137 332)
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner Renter utlån til utenlandske banker Renter innskudd i Norges Bank Renter innlån	2 625 731,97 118 086 066,92 31 562 644,06 355 025,66 (9 138 197,26)	6 570 118 570 27 691 269 (16 567)
Netto finansinntekter	143 491 271,35	136 533
KURSREGULERINGER
Netto kurs(tap)gevinst på valuta Netto kursgevinst på utenlandske verdipapirer	(288 814 110,40) 47 161 313,05	98 149 3 009
Netto kursregulering	(241 652 797,35)	101 158
ÅRSOVERSKUDD	(113 764 019,45)	100 359
DISPONERING AV ÅRSOVERSKUDD:
Overført egenkapital	(113 764 019,45)	100 359

Tabell 10: Balanse (1000 kroner)

	31.03.2001	31.03.2000
EIENDELER
Innskudd i Norges Bank Bankinnnskudd i utlandet Utenlandske ihendehaverobl. (note 2) Utlån utenlandske banker Opptjente ikke innbetalte renter Opptjent premieinntekt Diverse fordringer Kildeskatt	24 815 860,50 120 970 981,68 8 524 264 716,65 2 179 804 498,55 166 665 056,08 148 000 000,00 0,00 5 191 807,67	834 638 097 8 178 144 3 378 237 213 120 146 500 658 2 000
Sum eiendeler	11 169 712 921,13	12 557 590
GJELD
Innlån utenlandske banker Påløpte ikke forfalte renter Forfalt ikke betalt forvaltningsgebyr Utenlandske statsobligasjoner	309 471 284,92 482 572,11 1 623 000,00 29 921 452,02	2 392 865 1 669 6 732 0
Sum gjeld	341 498 309,05	2 401 266
EGENKAPITAL
Egenkapital pr. 31.03.01/31.03.00	10 828 214 612,08	10 156 324
Sum gjeld og egenkapital	11 169 712 921,13	12 557 590

Kjøpte futures pr, 31.03.01 (note 3) Solgte futures pr. 31.03.01 (note 3) Kjøpt valuta pr. 31.03.01 (note 3) Solgt valuta pr. 31.03.01 (note 3)

123 310 427,40 3 045 063,08 19 996 270,18 19 996 270,18

0 194 006 0 0

NORGES BANK

Budsjett- og regnskapsavdelingen

Unni Lærum, Regnskapssjef

M. Buer Blomqvist

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 31.03.2001

Note 1: Regnskapsprinsipper

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter valutakursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 31.03.01 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: Verdipapirer

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 31.03.2001.

Tall i hele tusen	2001	2000
Gjennomsnittlig Anskaffelseskost: Ihendehaverobligasjoner	8 414 650	8 296 793
Markedsverdi: Ihendehaverobligasjoner	8 524 265	8 178 144

Note 3:Børsnoterte renteterminkontrakter (futures)

Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Ved utgangen av mars 2001 var det kjøpt børsnoterte renteterminkontrakter (futures) med markedsverdi 123 511 tusen kroner og solgt med markedsverdi 3 024 tusen kroner. Det var kjøpt valuta med markedsverdi 19 996 tusen kroner og solgt med markedsverdi 19 996 tusen kroner. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: Skadeerstatninger

I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader. Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.