Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for første kvartal 2002

Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond
Rapport for første kvartal 2002

Norges Bank Kapitalforvaltning

29. mai 2002

Sammendrag

I første kvartal 2002 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på -0,17 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på –3,60 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at verdien den norske kronen i løpet av kvartalet endret seg i forhold til de europeiske valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,03 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

Fondets markedsverdi ved utgangen av første kvartal 2002 var på 10,7 milliarder kroner.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996, og siste gang endret

15. januar 2002. Da ble tillatt saldo på fondets arbeidskonto økt til ¼ av bevilget premieutbetaling.

Fondets midler skal investeres i rentebærende instrumenter utstedt i utenlandsk valuta.

I forskriften defineres de fem valutaer fondets midler kan investeres i, og som alle er europeiske. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen har til og med februar 2002 vært satt sammen av Salomon Smith Barney obligasjonsindekser i 15 europeiske land. Olje- og energidepartementet endret imidlertid retningslinjene 6. februar 2002 slik at tilsvarende Lehman obligasjonsindekser brukes fra og med mars 2002.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser brukes som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.

Land som bruker valutaen euro utgjorde ved utgangen av første kvartal 2002 74,9 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 31. mars 2002

Land (valuta)	Andel i prosent
Belgia (EUR)	2,8
Finland (EUR)	1,5
Frankrike (EUR)	16,2
Hellas (EUR)	1,4
Irland (EUR)	1,2
Italia (EUR)	13,3
Nederland (EUR)	4,6
Portugal (EUR)	1,3
Spania (EUR)	6,9
Tyskland (EUR)	23,3
Østerrike (EUR)	2,4
Sum euroland	74,9
Danmark (DKK)	2,0
Storbritannia (GBP)	17,2
Sveits (CHF)	3,1
Sverige (SEK)	2,8
Sum andre land	25,1

Tabell 1 viser landvektene i fondets referanseportefølje pr 31. mars. Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hvert år for å komme tilbake til opprinnelige vekter. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig. En slik rebalansering ble i første kvartal siste gang gjennomført 28. februar.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet, målt ved risikostyringssystemet BARRA. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

2.1. Hovedtrekk

Den internasjonale økonomiske utviklingen viste i første kvartal 2002 klare tegn til oppgang, men det er betydelig usikkerhet om styrken og forløpet. En viktig usikkerhetsfaktor er oljeprisen, som har steget markert i løpet av kvartalet.

Etter nedgang i bruttonasjonalproduktet i USA i tredje kvartal 2001 ble vekstraten positiv i fjerde kvartal. For året 2001 ble realveksten etter OECDs tall på 1,2 prosent. Forbedringen skyldtes i hovedsak vekst i privat og offentlig forbruk, mens investeringer viste nedgang. Foreløpige tall for første kvartal 2002 tyder på at BNP-veksten er blitt enda sterkere. Indekstall indikerer at produksjonen økte kraftig både i januar og februar, og at nedbyggingen av lager ser ut til å ha stoppet. Figur 1 viser at analytikerne i finansmarkedene har økt sine vekstanslag for USA i 2002. Arbeidsledigheten har falt, og sysselsettingen har økt noe. Forbrukernes tro på fortsatt vekst har styrket seg i mars, men er fortsatt svakere enn før hendelsene 11. september. Årsveksten i konsumprisindeksen var på 1,1 prosent i februar.

Ubalansene i amerikansk økonomi er imidlertid fortsatt til stede, med store underskudd på utenriksregnskapet, stor kapitalimport og høy gjeldsgrad hos husholdningene. Oppretting av disse ubalansene vil ha negativ virkning på den økonomiske veksten i USA og i resten av verden.

I euro-området falt bruttonasjonalproduktet svakt i fjerde kvartal 2001, mens vekstraten for hele 2001 ble positiv med 1,6 prosent. Investeringer og lagerhold har vist en svak utvikling mot slutten av året, men svekkelsen av euro i forhold til dollar har dempet nedgangen i europeisk økonomi. Forbrukernes tro på framtidig vekst er litt bedret i første kvartal 2002, og figur 1 viser at analytikerne i finansmarkedene venter fortsatt vekst i Europa, men med lave vekstrater. Årsveksten i konsumprisindeksen var på 2,4 prosent i februar.

Figur 1: Forventet prosentvis vekst i brutto nasjonalproduktet i 2002 i euro-området, USA og Japan, målt på ulike tidspunkter 2001-2002

Kilde: Consensus Economics Inc.

I Japan har den svake økonomiske utviklingen fortsatt. Bruttonasjonalproduktet falt i andre halvår 2001 med 3,4 prosent. Fallet i industriproduksjonen og i eksporten ser imidlertid ut til å ha stoppet i løpet av første kvartal 2002, uten at dette har gitt større utslag i analytikernes forventninger om BNP-veksten for Japan i 2002, se figur 1.

2.2. Rentemarkedene i Europa

Rentene på statsobligasjoner med om lag ti års gjenstående løpetid har økt både i Europa og USA i løpet av første kvartal 2002. Renteøkningen henger sammen med tegnene til bedring i amerikansk økonomi. Også de korte rentene begynte å stige i første kvartal.

Figur 2: Verdiutviklingen på Lehman Global Aggregate statsobligasjonsindeks i euro-området fra mars 2001 til mars 2002 (31.12.01=100)

Figur 2 viser at statsobligasjoner i første kvartal som en følge av rentestigningen gav svakt negativ avkastning i euro-området.

3. Gjennomføring av forvaltningen

I løpet av første kvartal ble det overført 148,3 millioner kroner fra obligasjonsporteføljen til arbeidskontoen. Fra arbeidskontoen er det foretatt utbetalinger av forsikringskrav på til sammen 66,8 millioner kroner. Arbeidskontoens saldo var ved utgangen av kvartalet på 86,4 millioner kroner.

Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av første kvartal. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje siste fem kvartaler (millioner kroner)

	31.mars 2001	30.juni 2001	30.sep. 2001	31.des. 2001	31. mars 2002
CHF	324	334	346	338	331
DKK	213	219	225	226	213
EUR	8 059	8 284	8 591	8 473	7 968
GBP	1 748	1 809	1 878	1 830	1 852
SEK	288	295	306	308	303
Total markedsverdi	10 633	10 940	11 346	11 174	10 667

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i første kvartal hadde en periodeavkastning på -0,17 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var periodeavkastningen på -3,60 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av kvartalet styrket seg mot euroen og de fleste andre valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mindre verdt i forhold til kronen. Den faktiske avkastningen var 0,03 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

Tabell 3: Avkastning for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Faktisk portefølje	Referanse- portefølje	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Differanse
Januar	0,43	0,40	-1,30	-1,33	0,04
Februar	0,14	0,12	-1,55	-1,57	0,02
Mars	-0,74	-0,72	-0,79	-0,77	-0,02
Første kvartal	-0,17	-0,20	-3,60	-3,63	0,03

I avkastningstallene inngår inntekter fra utlån av obligasjoner. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjoner. Inntektene fra denne typen virksomhet var i første kvartal på 0,8 millioner kroner som tilsvarer en årsrate på 0,029 prosent (2,9 basispunkter), regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet. Figur 3 viser at nivået på forventet relativ volatilitet i porteføljen har variert mellom 15 og 20 basispunkter (0,15-0,20 prosentpoeng).

Figur 3: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta være 4 i referanseporteføljen og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Tabell 4 illustrerer at kravet til durasjon også i første kvartal har vært oppfylt med god margin i hver av de valutaer fondet er investert i.

Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 31. mars 2002

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
CHF	3,41	4,01
DKK	3,76	3,99
EUR	3,97	3,99
GBP	3,97	3,96
SEK	3,98	4,00
SUM	3,95	3,98

Forventet relativ volatilitet Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

Modifisert durasjon Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider.

5.2. Kredittrisiko

Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's, I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3, Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Tabell 5: Porteføljen pr 31. mars 2002 fordelt etter kredittvurdering

Moody's		Standard & Poor's
Karakter	Prosent av total	Karakter	Prosent av total
Aaa	60,44	AAA	57,40
Aa	36,26	AA	39,30
A	3,29	A	3,29

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i

forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet. Grensene ble overholdt med god margin gjennom hele kvartalet.

Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Paragraf	Risiko	Grenser	Faktisk
			31.03.01	30.06.01	30.09.01	31.12.01	31.03.02
§ 4	Markedsrisiko	Maksimalt 0,75 prosent-poeng relativ volatilitet	0,23	0,16	0,17	0,16	0,18
§ 7	Renterisiko	Modifisert durasjon maks 5	3,95	4,13	4,03	3,93	3,95
§ 8	Kredittrisiko*	Maks 30% i bankinnskudd	1,14	0,87	0,18	0,20	0,23

* I tillegg til ordinære bankinnskudd er reinvestert kontantsikkerhet fra utlån av verdipapirer inkludert i tabellen.

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 7 gir en oversikt over kostnadene ved forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond i første kvartal 2002. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne depotinstitusjoner, og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning har foruten Petroleumsforsikringsfondet også ansvaret for Statens petroleumsfond, samt den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene fordeles på disse tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. De interne kostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle øvrige støttefunksjoner i Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 7: Forvaltningskostnader i første kvartal 2002 (tusen kroner)

Honorar til depoter	170
Interne kostnader i forvaltningen	1 064
Sum forvaltningskostnader	1 234

Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,05 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Porteføljen er belastet med en mindre andel av de totale interne kostnadene i Norges Bank enn i fjor, fordi forvaltningen nå bare drives som utvidet indeksering.

Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje, Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har. For 2002 ble det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen.

7. Regnskapsrapportering

Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Budsjett- og regnskapsavdelingen i Norges Bank.

Tabell 8: Resultatregnskap pr 31.03.2002 (sammenligningstall for 2001)

	31.03.2002	(tall i tusen kroner) 31.03.2001
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER
Premieinntekter (overført fra staten) Utbetalte skadeerstatninger (note 4) Forvaltningsgebyr Transaksjonskostnader	148 000 000,00 (66 802 257,11) (1 650 000,00) (7 235,85)	148 000 (161 966) (1 623) (13)
Netto driftsresultat	79 540 507,04	(15 602)
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner Renter utlån til utenlandske banker Renter innskudd i Norges Bank Renter innlån	221 178,43 114 464 767,30 23 070 284,07 987 219,59 (2 385 766,30)	2 626 118 086 31 562 355 (9 138)
Netto finansinntekter	136 357 683,09	143 491
KURSREGULERINGER
Netto kurs(tap) på valuta Netto kurs(tap)gevinst på utenlandske verdipapirer	(375 817 472,10) (159 849 425,41)	(288 814) 47 161
Netto kursregulering	(535 666 897,51)	(241 653)
Resultat pr 31.03.02/31.03.01	(319 768 707,38)	(113 764)

Tabell 9: Balanse pr. 31.03.2002 (sammenligningstall for 2001)

	31.03.2002	(tall i tusen kroner) 31.03.2001
EIENDELER
Innskudd i Norges Bank Bankinnnskudd i utlandet Utenlandske ihendehaverobligasjoner (note 2) Utlån utenlandske banker Opptjente ikke innbetalt renter Opptjent premieinntekt Diverse fordringer Kildeskatt	86 372 346,82 24 064 531,73 8 152 175 968,23 2 683 632 082,74 150 777 395,87 148 000 000,00 56 664,72 2 411 097,17	24 816 120 971 8 524 265 2 179 804 166 665 148 000 0 5 192
Sum eiendeler	11 247 490 087,28	11 169 713
GJELD
Innlån utenlandske banker Påløpte ikke forfalte renter Forfalte ikke betalt forvaltningsgebyr Utenlandske statsobligasjoner	114 522 691,77 215 899,78 1 650 000,00 231 968 351,40	309 471 483 1 623 29 921
Sum gjeld	348 356 942,94	341 498
EGENKAPITAL
Egenkapital pr. 01.01.02/01.01.01	11 218 901 851,72	10 941 979
Resultat pr. 31.03.02/31.03.01	(319 768 707,38)	(113 764)
Sum gjeld og egenkapital	11 247 490 087,28	11 169 713

Kjøpte futures pr, 31.03.02 (note 3) Solgte futures pr. 31.03.02 (note 3) Kjøpt valuta pr. 31.03.02 (note 3) Solgt valuta pr. 31.03.02 (note 3)

0,00 0,00 5 783 775,00 5 783 775,00

0 194 006 0 0

NORGES BANK

Budsjett- og regnskapsavdelingen

Unni Lærum
Regnskapssjef

M. Buer Blomqvist

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds
regnskap pr. 31.03.2002

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter valutakursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 31.03.02 etter WM Reuters London, 16 pm.

Note 2: VERDIPAPIRER

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 31.03.2002. Tall i hele tusen kroner

	2002	2001
Gjennomsnittlig anskaffelseskost: Ihendehaverobligasjoner	7 943 359	8 414 650
Markedsverdi: Ihendehaverobligasjoner	8 152 176	8 524 265

Note 3: BØRSNOTERTE RENTETERMINKONTRAKTER (FUTURES)

Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Ved utgangen av mars 2002 var det kjøpt valuta med markedsverdi 5 784 tusen kroner og solgt med markedsverdi 5 784 tusen kroner. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: Skadeerstatninger I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader. Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.

Det er ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader i overensstemmelse med Olje- og energidepartementet.

© 2002 Norges Bank, webmaster@norges-bank.no