Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for første kvartal 2003

Norges Bank Kapitalforvaltning 30. mai 2003

Sammendrag

I første kvartal 2003 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 1,52 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på 9,42 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble mindre verdt i forhold til de europeiske valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,06 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av kvartalet en markedsverdi på 12,5 milliarder kroner. I tillegg hadde arbeidskontoen i norske kroner en saldo på 54 millioner kroner.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996, og siste gang endret

19. desember 2002. Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter utstedt i fem europeiske valutaer. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av Lehman statsobligasjonsindekser i 15 europeiske land.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser brukes som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.

Land som bruker valutaen euro utgjorde ved utgangen av første kvartal 2003 75,8 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 31. mars 2003

Land (valuta)	Andel i prosent
Belgia (EUR)	2,9
Finland (EUR)	1,5
Frankrike (EUR)	16,3
Hellas (EUR)	1,4
Irland (EUR)	1,2
Italia (EUR)	13,5
Nederland (EUR)	4,7
Portugal (EUR)	1,3
Spania (EUR)	7,0
Tyskland (EUR)	23,5
Østerrike (EUR)	2,4
Sum euro	75,8
Danmark (DKK)	2,0
Storbritannia (GBP)	16,4
Sveits (CHF)	3,0
Sverige (SEK)	2,8
Sum andre valutaer	24,2

Tabell 1 viser landvektene i fondets referanseportefølje ved utgangen av kvartalet. Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hvert år til oppdaterte BNP-vekter. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 samlet i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

2.1. Hovedtrekk

Figur 1 viser at forventningene til økonomisk vekst i Europa og USA har falt det siste året. Fremdeles kommer mye av etterspørselsøkningen i verdensøkonomien fra konsumentene i USA. Lavere renter og stigende huspriser, samt store skatteletter har til nå gitt amerikanerne økt kjøpekraft. Mye av denne etterspørselen har blitt rettet mot importvarer, og handelsunderskuddet har vært stort i første kvartal 2003.

Figur 1: Forventet prosentvis vekst i bruttonasjonalproduktet i 2003 i EU og USA, målt på ulike tidspunkter siste 12 måneder

Kilde: Consensus Economics Inc.

Flere økonomer forventer at amerikansk konsumetterspørsel vil flate ut dette året som følge av mindre skatteletter, større arbeidsløshet og mindre rentenedgang. Svekkelsen av dollarkursen kan imidlertid virke positivt for konkurranseutsatt sektor. Mange håper at investeringsetterspørselen skal ta seg opp, og kompensere for mindre vekst i konsumetterspørselen. Bedret kontantstrøm og mindre gjeld enn tidligere gjør det mulig for bedriftene å øke investeringene. Men vanligvis er en oppgang i investeringene koplet til en oppgang i konsumetterspørselen, ikke en stabil eller nedadgående trend som vi er inne i nå.

Euroen har styrket seg mot dollar i første kvartal. Dette vil etterhvert legge press på lønnsomhet og arbeidsplasser i eksportsektoren i Europa, i en situasjon der arbeidsløsheten allerede øker i Europa. Stabilitetspakten i EU, der regjeringene forplikter seg til ikke å øke de offentlige underskudd over en viss grense, legger begrensinger på hva det offentlige kan bidra med for å stimulere etterspørselen. Pengepolitikken i Europa er knyttet til inflasjonsmål, ikke til etterspørselen i økonomien. Men til tross for at inflasjonen var over målet på 2 prosent vekst, senket den europeiske sentralbanken rentene med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent i begynnelsen av mars.

Utviklingen i første kvartal har pekt mot fortsatt svak økonomisk vekst i USA og Europa. Noe kan være relatert til høyere oljepriser og politisk usikkerhet rundt Irak-krisen. Men i tillegg kommer SARS-viruset, som allerede har redusert reiseaktiviteten til Asia, og som kan komme til å ha store negative økonomiske konsekvenser. I de siste ukene er vekstanslagene for i år nedjustert for flere av landene i Asia, med henvisning til konsekvensene av SARS.

2.2 Rentemarkedene

Rentene på statsobligasjoner med ti års løpetid har vært relativt stabile i Europa, med et nivå rundt 4 prosent p.a. gjennom kvartalet. Statsrentene var på det laveste i begynnelsen av mars, da det var åpenbart at krigen i Irak ville komme og stor usikkerhet om konsekvensene av den for verdensøkonomien. Men etter at krigen startet 20. mars har lange renter steget igjen.

Rentenivåene i Europa og USA er relativt like, blant annet fordi begge regionene ser ut til å være inne i samme konjunkturfase. USA har likevel ligget noen måneder foran, både med hensyn til utviklingen i realøkonomien og med hensyn til mottiltak fra myndighetene. En forskjell har vært at underskuddene på statsbudsjettet i USA har økt sterkere enn i Europa. Det økte tilbudet av statsobligasjoner har ikke ført til at statsrentene i USA har fulgt noen annen utviklingsbane enn rentene i Europa.

Figur 2: Utviklingen i de viktigste obligasjonsmarkedene siste 12 måneder. Rentene på statsobligasjoner med om lag 10 års gjenværende løpetid. Prosent p.a.

3. Gjennomføring av forvaltningen

Markedsverdien av fondets investeringsportefølje økte i første kvartal fra 11 507 til 12 450 millioner kroner. Hovedårsakene var positiv avkastning og at investeringsvalutaene ble mer verdt i forhold til kronen. Fra fondets arbeidskonto ble det i første kvartal foretatt skadeutbetalinger for 129,3 millioner kroner. Arbeidskontoen ble dessuten belastet med godtgjøring til Norges Bank for forvaltningen av investeringsporteføljen i 2002 med 6,7 millioner kroner. Ved utgangen av kvartalet var innestående på arbeidskontoen 54 millioner kroner.

Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av første kvartal 2003. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondet ved utgangen av hvert kvartal. Millioner kroner

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i første kvartal 2003 hadde en avkastning på 1,52 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastningen på 9,42 prosent. Forskjellen skyldes at euroen og de andre valutaslagene i referanseporteføljen har styrket seg mye mot kronen i løpet av kvartalet. Den faktiske avkastningen var 0,06 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

De faktiske avkastningstallene inneholder normale transaksjonskostnader forbundet med indeksering av porteføljen. Disse kostnadene tas ikke med ved beregning av referanseavkastningen. Norges Bank anslår at de utgjør om lag 0,02 prosent av porteføljeverdien pr år. På den annen side inngår inntekter fra utlån av obligasjoner i de faktiske avkastningstallene, men ikke i referanseavkastningen. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjonene. Inntektene fra denne typen virksomhet var i første kvartal på 0,6 millioner kroner som tilsvarer en årsrate på 0,019 prosent, regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

Tabell 3: Avkastningen for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Faktisk potefølje	Referanse-portefølje	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje		Differanse
Januar	0,90	0,87	3,41	3,38		0,03
Februar	0,79	0,77	3,58	3,56		0,02
Mars	-0,17	-0,18	2,16	2,16		0,00
Første kvartal	1,52	1,47	9,42	9,37		0,06

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet, med lave tall for forventet relativ volatilitet i figur 3. Merk at det er et brudd i tidsserien fra august til september 2002, fordi BARRA-modellen for beregning av markedsrisiko da ble erstattet av modellen RiskManager fra RiskMetrics, jfr forrige kvartalsrapport.

Figur 3: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon ikke være høyere enn 5 i den faktiske porteføljen samlet. Tabell 4 viser at denne grensen er overholdt. Retningslinjene sier videre at obligasjonsindeksene i hver valuta skal veies sammen med pengemarkedsindekser slik at durasjonen i hver valuta blir 4. Den faktiske porteføljen hadde ved utgangen av kvartalet noe lavere durasjon.

Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 31. mars 2003

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
Hele porteføljen	3,85	4,00
CHF	3,91	4,00
DKK	4,02	4,00
EUR	3,85	4,00
GBP	3,85	4,00
SEK	3,85	4,00

Forventet relativ volatilitet Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

Modifisert durasjon Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider. Durasjonen i tabell 4 er målt i BARRA-modellen.

5.2. Kredittrisiko

Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Moody’s har vurdert en større andel av porteføljen i beste ratingklasse enn Standard&Poor’s. Forskjellen består i ulik vurdering av spanske statsobligasjoner.

Tabell 5: Porteføljen pr 31. desember 2002 fordelt etter kredittvurdering

Moody's		Standard & Poor's
Karakter	Prosent av total markedsverdi	Karakter	Prosent av total markedsverdi
Aaa	72,4	AAA	67,6
Aa	26,3	AA	31,1
A	1,3	A	1,3

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet. Retningslinjene har vært overholdt gjennom hele kvartalet.

Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Risiko	Grenser	Faktisk
		31.03.02	30.06.02	30.09.02	31.12.02	31.03.03
Markedsrisiko	Maksimalt 0,75 prosent-poeng relativ volatilitet	0,18	0,19	0,07	0,06	0,04
Renterisiko	Modifisert durasjon maks 5	3,95	4,23	3,98	4,03	3,80
Kredittrisiko*	Maks 30% i bankinnskudd	0,23	2,00	2,94	1,80	1,66

* I tillegg til ordinære bankinnskudd er reinvestert kontantsikkerhet fra utlån av verdipapirer inkludert i tabellen.

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 7 gir en oversikt over kostnader ved forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet i første kvartal 2003. Honorarer til eksterne forvaltere og eksterne oppgjørs- og depotinstitusjoner faktureres separat for hvert fond. Norges Banks øvrige driftskostnader er felles for alle de fond som forvaltes av Norges Bank Kapitalforvaltning. Foruten Petroleumsforsikringsfondet er det Statens petroleumsfond og den største delen av Norges Banks valutareserver. Felleskostnadene fordeles på de tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. Felleskostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle støttefunksjoner utført av andre deler av Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 7: Forvaltningskostnader i første kvartal 2003 (tusen kroner)

Honorar til depoter	183
Interne kostnader i forvaltningen	1 451
Sum forvaltningskostnader	1 634

Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,06 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje, Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har. For 2002 ble det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen.

8. Regnskapsrapportering

Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Budsjett- og regnskapsavdelingen i Norges Bank.

Tabell 8: Resultatregnskap pr 31.03.2003, med sammenligningstall for 2002

	31.03.2003	31.03.2002
		(1000 kroner)
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER
Premieinntekter (overført fra staten)	226 250 000	148 000
Netto skadeerstatninger (note 4)	-129 315 064	-66 802
Forvaltningsgebyr	-1 785 000	-1 650
Diverse kostnader	-1 169	-
Netto driftsresultat	95 148 767	79 548
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet	843 343	221
Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner	110 946 215	114 465
Renter utlån utenlandske banker	26 394 907	23 071
Renter innlån i Norges Bank	434 853	987
Renter innlån	-2 899 668	-2 386
Netto finansinntekter	135 719 651	136 358
KURSREGULERINGER
Netto kursgevinst(tap) på valuta	901 370 917	-375 818
Netto kursgevinst(tap) på utenlandske verdipapirer	40 952 420	-159 857
Netto kursreguleringsgevinst (tap)	942 323 337	-535 675
RESULTAT pr. 31.03.03/31.03.02	1 173 191 754	-319 769

Tabell 9: Balanse pr 31.03.2003, med sammenligningstall for 2002

	31.03.2003	31.03.2002
EIENDELER		(1000 kroner)
Innskudd i Norges Bank	53 813 890	86 372
Bankinnskudd i utlandet	207 269 315	24 065
Utenlandske ihendehaverobligasjoner (note 2)	8 604 130 139	8 152 176
Utlån utenlandske banker	3 932 578 579	2 683 632
Opptjent ikke forfalte renter	182 358 081	150 777
Opptjent premieinntekt	226 250 000	148 000
Kildeskatt	3 946 485	2 411
Andre kortsiktige fordringer	52 175	57
SUM EIENDELER	13 210 398 664	11 247 490
GJELD OG EGENKAPITAL
Gjeld:
Innlån utenlandske banker	453 325 812	114 523
Inngåtte ikke oppgjorte verdipapirhandler	27 332 488	231 968
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr	1 785 000	1 650
Kursregulering terminkontrakter	21 760	-
Påløpte, ikke forfalte renter	62 816	216
Sum gjeld	482 527 877	348 357
Egenkapital:
Egenkapital pr. 01.01.03/01.01.02	11 554 679 033	11 218 902
Resultat pr. 31.03.03/31.03.02	1 173 191 754	-319 769
SUM GJELD OG EGENKAPITAL	13 210 398 664	11 247 490
Solgt futures pr. 31.03.03/31.03.02	-	0
Kjøpt futures pr. 31.03.03/31.03.02	-	0
Solgt valuta pr. 31.03.03/31.03.02	-	5 784
Kjøpt valuta pr. 31.03.03/31.03.02 (note 3)	-	5 784

NORGES BANK

Budsjett- og regnskapsavdelingen

Unni Lærum
Direktør

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 31.03.2003

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 31.03.03 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: VERDIPAPIRER

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 31.03.2003.

Tall i 1000 kroner	2003	2002
Gjennomsnittlig anskaffelseskost: Ihendehaverobligasjoner	8 175 755,6	7 943 359
Markedsverdi: Ihendehaverobligasjoner	8 604 130,1	8 152 176

Note 3: BØRSNOTERTE RENTETERMINKONTRAKTER (FUTURES)

Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: SKADEERSTATNINGER

I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader.

Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.