Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2001

Norges Bank Kapitalforvaltning 31. august 2001

Sammendrag

I andre kvartal 2001 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på –0,09 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på –1,42 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble mer verdt i forhold til valutakurven.

Den faktiske avkastningen var 0,01 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

Samlet for de to første kvartalene har avkastningen vært på 1,88 prosent målt i valutakurven og –2,30 prosent målt i norske kroner. Meravkastningen har vært på 0,09 prosentpoeng.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996, og siste gang endret 20. november 1998.

Fondets midler skal investeres i rentebærende instrumenter utstedt i utenlandsk valuta.

I forskriften defineres de fem valutaer fondets midler kan investeres i, og som alle er europeiske. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av de samme obligasjonsindekser i 15 europeiske land som Europa-delen av referanseporteføljen til Statens petroleumsfond. Land som bruker valutaen euro utgjør 75,8 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Fra og med 1999 brukes avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 30. juni 2001

Land (valuta)	Andel i prosent
Belgia (EUR)	2,8
Finland (EUR)	1,5
Frankrike (EUR)	16,4
Hellas (EUR)	1,4
Irland (EUR)	1,1
Italia (EUR)	13,4
Nederland (EUR)	4,5
Portugal (EUR)	1,3
Spania (EUR)	6,8
Tyskland (EUR)	24,2
Østerrike (EUR)	2,4
Sum euroland	75,8
Danmark (DKK)	2,0
Storbritannia (GBP)	16,5
Sveits (CHF)	3,0
Sverige (SEK)	2,7
Sum andre land	24,2

Tabell 1 viser landvektene i fondets referanseportefølje pr 30. juni. Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hver måned for å komme tilbake til opprinnelige vekter. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig. En slik rebalansering ble siste gang gjennomført 29. juni.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet, målt ved risikostyringssystemet BARRA. Begrepet relativ volatilitet er nærmere forklart i avsnitt 5.

Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Begrepet modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

2.1 Hovedtrekk i utviklingen

Den svake utviklingen i verdensøkonomien fortsatte inn i andre kvartal. Det økonomiske tilbakeslaget som startet i USA for vel ett år siden, har spredt seg til Europa og Japan. Den konjunkturnedgangen vi nå ser henger i stor grad sammen med overkapasitet i produksjonen, særlig i bedrifter innen teknologi, media og telekommunikasjonssektorene (TMT-sektorene).

Forbruksetterspørselen har imidlertid til nå blitt lite påvirket av nedgangen i bedriftenes inntjening. Etterspørselen etter nye og brukte hus og leiligheter i USA har vært overraskende sterk også i andre kvartal. Optimismen i næringslivet og blant forbrukerne i USA ser ut til å ha steget noe. I Europa og Japan ser det derimot ut til at det har vært tiltakende pessimisme.

Figur 1: Forventet vekst i brutto nasjonalproduktet i 2001 i Euro-området, USA og Japan målt på ulike tidspunkter 1999-2001

Årsaken til den relativt større optimismen i USA finner vi i lavere rentenivå, vedtaket om ekstraordinær tilbakebetaling av skatt i høst, samt i et aksjemarked som har vært mindre volatilt enn tidligere. Den amerikanske sentralbanken senket renten både i april, mai og juni, til sammen med hele 1,25 prosentpoeng.

Den europeiske sentralbanken har senket renten med 0,25 prosentpoeng i andre kvartal. Banken har begrunnet sin forsiktighet med den høye inflasjonen i euro-området. Inflasjonen har i hovedsak steget som en følge av høy oljepris, kombinert med en svakere euro. Stadig svakere tall fra realøkonomien i euro-området har øket presset på den europeiske sentralbanken for ytterligere rentesenkninger.

Figur 1 viser hvordan konsensusanslagene for vekstratene i 2001 har endret seg siden 1999. USA og Japan har hatt den største nedgangen i vekstanslagene for brutto nasjonalproduktet. På høsten i fjor forventet markedsaktørene i gjennomsnitt at veksten i USA for året 2001 skulle bli over 5 prosent. I dag venter de samme aktørene en vekst for inneværende år ned mot 2 prosent.

2.2 Rentemarkedene

Rentenivået i Europa har delvis fulgt utviklingen i aksjemarkedet. Rentene steg med aksjekursene i april og mai, for så å falle tilbake i juni. Siden aksjer og renteinstrumenter er alternative investeringsobjekter, er en slik samvariasjon vanlig i perioder med store svingninger i markedene.

Figur 2: Utviklingen i obligasjonsmarkedene i første halvår 2001. Rentene på 10 års statsobligasjoner i euro

I andre kvartal steg obligasjonsrentene med om lag 0,25 prosentpoeng i det viktigste euro-landet Tyskland. Stigningen må i hovedsak sees i sammenheng med at rentene var ekstraordinært lave ved inngangen til kvartalet, samtidig som investorene har begynt å forvente noe høyere økonomisk vekst og dermed et høyere rentenivå på lang sikt. Etter at den amerikanske sentralbanken satte ned dagsrenten med hele 1,25 prosentpoeng i løpet av kvartalet, er rentenivået i pengemarkedet nå på et historisk lavt nivå. Korte renter er derfor betydelig lavere enn lange obligasjonsrenter. Dette er vanlig i perioder der økonomien vokser saktere enn det som er normal vekstrate.

Figur 3: Verdiutviklingen på Salomon Smith Barney’s statsobligasjonsindekser i første halvår 2001 (31.12.00=100)

3. Gjennomføring av forvaltningen

I løpet av andre kvartal ble det overført 63,9 millioner kroner fra obligasjonsporteføljen til arbeidskontoen. Fra arbeidskontoen er det foretatt utbetalinger av forsikringskrav på til sammen 135,5 millioner kroner. Arbeidskontoens saldo var ved utgangen av kvartalet på 588,3 millioner kroner, etter tilførsel på 592 millioner fra Olje– og energidepartementet pr 27.6. Investeringer i fremmed valuta for 539,2 millioner kroner ble foretatt påfølgende uke.

Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av andre kvartal. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje (millioner kroner)

	31. desember 00	31-mar-01	30. juni 01
EUR	8 209	8 059	8 284
CHF	315	324	334
DKK	215	213	219
GBP	1 776	1 748	1 809
SEK	304	288	295
Total markedsverdi	10 820	10 633	10 940

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i andre kvartal hadde en periodeavkastning på –0,09 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var periodeavkastningen på –1,42 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av kvartalet ble sterkere mot euroen og de fleste andre valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mindre verdt i forhold til kronen. Den faktiske avkastningen var 0,01 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen. Hittil i år er meravkastningen på 0,09 prosentpoeng.

I avkastningstallene inngår inntekter fra utlån av obligasjoner. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjoner. Tabell 4 viser at inntektene fra denne typen virksomhet i andre kvartal var på 0,07 prosent, regnet som årsrate og andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

Tabell 3: Periodeavkastning for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Målt i referanseporteføljens valutakurv		Målt i norske kroner
	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Differanse
Første kvartal	1,98	1,89	-0,89	-0,97	0,08
April	-0,89	-0,93	-0,52	-0,55	0,03
Mai	0,22	0,22	-0,87	-0,86	0,00
Juni	0,59	0,60	-0,04	-0,02	-0,02
Andre kvartal	-0,09	-0,10	-1,42	-1,43	0,01
Hittil i år	1,88	1,79	-2,30	-2,39	0,09

Tabell 4: Inntekter fra utlån av verdipapirer i andre kvartal 2001

	1. kvartal	2. kvartal	Hittil i år
	Basispunkter*	Basispunkter*	Basispunkter*	1000 NOK
Utlån av obligasjoner	7,54	6,64	7,09	3 033

* Tallene er i basispunkter (hundredel av et prosentpoeng) av totalporteføljen. Tallene er annualiserte.

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet. Figur 4 viser at nivået på forventet relativ volatilitet i porteføljen har variert mellom 15 og 25 basispunkter (0,15-0,25 prosentpoeng).

Figur 4: Relativ volatilitet i første halvår 2001 (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta være 4 i referanseporteføljen og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Tabell 5 illustrerer at kravet til durasjon har vært oppfylt med god margin i hver av de valutaer fondet er investert i.

Forventet relativ volatilitet Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

Tabell 5: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 30. juni 2001

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
EUR	4,19	3,97
CHF	3,56	4,00
DKK	3,98	4,00
GBP	3,91	4,00
SEK	3,98	4,00
SUM	4,13	3,97

Modifisert durasjon Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider.

5.2. Kredittrisiko

Tabell 6 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kreditt-vurderingene til Moody's og Standard & Poor's, I tabellen er byråenes fininndeling er slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3, Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Tabell 6: Porteføljen pr 30. juni 2001 fordelt etter kredittvurdering

Moody's		Standard and Poor’s
Karakter	Prosent av total	Karakter	Prosent av total
Aaa	51,78	AAA	51,82
Aa	45,03	AA	44,99
A	3,20	A	3,20

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 7 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet, Grensene ble overholdt med god margin gjennom hele kvartalet.

Tabell 7: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Risiko	Grenser	30.04.01	31.05.01	30.06.01
Relativ markedsrisiko	RV maksimalt 75 bp	18 bp	18 bp	16 bp
Renterisiko	Modifisert durasjon maks 5	3,88	4,02	4,13
Kredittrisiko	Maksimalt 30% i bankinnskudd	0,64 %	0,73 %	0,87 %

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 8 gir en oversikt over kostnadene ved forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond i første halvår 2001. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne depotinstitusjoner, og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning har foruten Petroleumsforsikringsfondet også ansvaret for Statens petroleumsfond, samt den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene fordeles på disse tre fondene ved hjelp av et sett internpriser, De interne kostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle øvrige støttefunksjoner i Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 8: Forvaltningskostnader i første halvår 2001 (tusen kroner)

Honorar til depoter	461
Interne kostnader i forvaltningen	2 972
Sum forvaltningskostnader	3 433

Kostnadene i tabellen utgjør 0,063 prosent av gjennomsnittlig portefølje gjennom de to første kvartalene, omregnet til årsrate. Porteføljen er belastet med en mindre andel av de totale interne kostnadene i Norges Bank enn i fjor, fordi forvaltningen nå bare drives som utvidet indeksering.

Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje, Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har, For 2001 er det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen,

7. Regnskapsrapportering

Tabell 9: Resultatregnskap pr 30.06

	2001	2000 (tall i tusen)
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER
Premieinntekter (overført fra staten) Netto skadeerstatninger (note 4) Forvaltningsgebyr Diverse kostnader	296 000 000,00 (297 406 319,16) (3 218 000,00) (96 118,40)	293 000 (419 705) (3 000) (151)
Netto driftsresultat	(4 720 437,56)	(129 856)
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet Renter utenlandske ihendehaverobl. Renter utlån utenlandske banker Renter innskudd i Norges Bank Renter innlån	3 921 287,90 233 867 245,05 64 719 280,10 1 007 389,08 (16 280 034,04)	10 031 238 097 64 377 505 (35 807)
Netto finansinntekter	287 235 168,09	277 203
KURSREGULERINGER
Netto kurs(tap)gevinst på valuta Netto kurstap på utenlandske verdipapirer	(428 824 765,50) (106 864 439,31)	166 959 (57 837)
Netto kursregulerings(tap)/gevinst	(535 689 204,81)	109 122
Resultat pr 30.06.01/00	(253 174 474,28)	256 469

Tabell 10: Balanse pr 30.06

	2001	2000 (tall i tusen)
EIENDELER
Innskudd i Norges Bank Bankinnskudd i utlandet Utenlandske ihendehaverobl. (note 2) Utlån utenlandske banker Opptj. ikke forfalte renter Kortsiktig fordring; utenlandske stats- Obligasjoner Diverse fordringer Kildeskatt Opptj. ikke mottatt premieinntekt	588 333 167,67 94 161 301,55 8 651 814 486,13 2 544 415 625,31 166 175 368,03 (541 280 154,72) 9 979,50 3 197 615,06 0,00	3 196 137 556 8 218 199 3 118 146 172 783 (453 298) 597 1 965 293 000
Sum eiendeler	11 506 827 388,53	11 492 142
GJELD OG EGENKAPITAL
Gjeld:
Innlån utenlandske banker	518 539 688,28	1 174 405
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr	3 218 000,00	3 000
Mottatt, ikke forfalt premieinntekt	296 000 000,00	0
Påløpte, ikke forfalte renter	265 542,97	2 305
Egenkapital:
Egenkapital pr. 30.06.00/30.06.99	10 941 978 631,56	10 055 964
Resultat	(253 174 474,28)	256 468
Sum gjeld og egenkapital	11 506 827 388,53	11 492 142

Solgte futures pr. 30.06.01 (note 3) Kjøpte futures pr. 30.06.01 (note 3) Kjøpt valuta pr. 30.06.01 (note 3) Solgt valuta pr. 30.06.01 (note 3)

(597 489,56) 253 131 634,54 44 622 051,83 (44 622 051,83)

(117 247) 0 0 0

NORGES BANK

Budsjett- og regnskapsavdelingen

Unni Lærum Ass. direktør

M. Buer Blomqvist

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 30.06.2001

Note 1: Regnskapsprinsipper

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.
Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.
Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.
Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 30.06.01 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: Verdipapirer

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 30.06.2001.

Tall i hele tusen	2001	2000
Gjennomsnittlig Anskaffelseskost: Ihendehaverobligasjoner	8 674 768,2	8 362 726,0
Markedsverdi: Ihendehaverobligasjoner	8 651 814,5	8 218 199,0

Note 3: Børsnoterte renteterminkontrakter (futures)

Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Ved utgangen av juni 2001 var det solgt børsnoterte renteterminkontrakter (futures) med markedsverdi 597,5 tusen kroner og kjøpt for 253 131,6 tusen kronter samt kjøpt valtua for levering med markedsverdi for 44 622,0 tusen kroner og solgt valuta for levering med 44 622,0 tusen kroner. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: Skadeerstatninger

I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader. Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.