Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2002

Norges Bank Kapitalforvaltning
29. august 2002

Sammendrag

I andre kvartal 2002 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 2,52 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på –2,33 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at verdien av den norske kronen i løpet av kvartalet endret seg i forhold til de europeiske valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,07 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

I første halvår var avkastningen tilsammen på 2,35 prosent målt i valutakurven og –5,84 prosent målt i norske kroner. Meravkastningen har i første halvår vært på 0,10 prosentpoeng. Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av andre kvartal 2002 en markedsverdi på 10,4 milliarder kroner.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996, og siste gang endret

15. januar 2002.

Fondets midler skal investeres i rentebærende instrumenter utstedt i utenlandsk valuta.

I forskriften defineres de fem valutaer fondets midler kan investeres i, og som alle er europeiske. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av Lehman Brothers statsobligasjonsindekser i 15 europeiske land.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser brukes som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.

Land som bruker valutaen euro utgjorde ved utgangen av andre kvartal 2002 74,7 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 30. juni 2002

Land (valuta)	Andel i prosent
Belgia (EUR)	2,8
Finland (EUR)	1,5
Frankrike (EUR)	16,1
Hellas (EUR)	1,4
Irland (EUR)	1,2
Italia (EUR)	13,3
Nederland (EUR)	4,6
Portugal (EUR)	1,3
Spania (EUR)	6,9
Tyskland (EUR)	23,2
Østerrike (EUR)	2,4
Sum euroland	74,7
Danmark (DKK)	2,0
Storbritannia (GBP)	17,5
Sveits (CHF)	3,0
Sverige (SEK)	2,8
Sum andre land	25,3

Tabell 1 viser landvektene i fondets referanseportefølje pr 30. juni. Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hvert år til oppdaterte BNP-vekter. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

2.1. Hovedtrekk

Veksten i verdensøkonomien har vært lav de to siste årene, vesentlig som en følge av at bedriftene har redusert investeringene og lagerholdet betydelig i denne perioden. Dette har skjedd samtidig i alle regioner. Det har vært flere bakenforliggende årsaker til denne utviklingen. For det første ble det fram til 2000 investert mer, særlig i infrastruktur for telekommunikasjon og i EDB-utstyr, enn det viste seg å være grunnlag for. For det andre har lønnskostnadene i bedriftene de siste årene økt raskere enn prisene på produktene som ble produsert. Endelig har gjeldsgraden i mange bedrifter økt gjennom nittitallet. Som en reaksjon på disse forholdene har bedriftene de to siste årene redusert investeringene betydelig, samtidig som det også er blitt kuttet i lagre og i arbeidsstokken.

I USA var det i første halvår tegn på at den økonomiske veksten var i gang igjen, etter nedgang i bruttonasjonalproduktet (BNP) gjennom de tre første kvartalene i 2001. Nedbyggingen av lagre og nedbemanningen i bedriftene later til å ha stoppet opp. Investeringene viste fortsatt nedgang i andre kvartal, men betydelig mindre enn i første kvartal. Forbruksveksten og veksten i BNP var likevel svakere i andre kvartal enn i første.

Ledende indikatorer for USA, Japan og Europa peker mot noe sterkere vekst framover. Kapasitetsutnyttelsen i hovedøkonomiene er ennå lav i forhold til det som har vært normalt. Veksten i euro-området har ikke vært like sterk som i USA så langt i år. I Europa og særlig i Tyskland har spesielt utviklingen i privat forbruksetterspørsel vært svakere. Eksporten har derimot bidratt positivt til veksten i euro-området. Den økonomiske utviklingen i Storbritannia har større likhetspunkter med utviklingen i USA. Privat forbruksetterspørsel bidrar positivt til økonomisk vekst, delvis som følge av sterkt stigende boligpriser.

I Japan er det fortsatt ingen vekst i økonomien, selv om forbruksetterspørselen også der har holdt seg godt oppe.

Figur 1: Forventet prosentvis vekst i bruttonasjonalproduktet i 2002 i euro-området, USA og Japan, målt på ulike tidspunkter i 2001-2002

Kilde: Consensus Economics Inc

Figur 1 viser hvordan analytikernes forventninger til veksten i bruttonasjonalproduktet for 2002 har endret seg fra juni 2001 til juni 2002. Vi ser at spesielt forventningene til vekst i amerikansk økonomi er blitt oppjustert siden årsskiftet 2001-02. For Europa har ikke analytikerne funnet noen grunn til å justere opp sine vekstanslag.

3.2 Rentemarkedene

Rentene på statsobligasjoner med ti års løpetid har falt både i USA, Europa og Japan i andre kvartal. Sterkest har fallet vært i USA, men også i euro-området har rentene på lån med lang løpetid gått betydelig ned. Hovedårsaken til rentenedgangen synes å være at mange investorer har flyttet penger fra det fallende aksjemarkedet, til det tryggere statsobligasjonsmarkedet. Figur 2 viser at statsobligasjoner som følge av rentenedgangen gav positiv avkastning i euro-området med 3,0 prosent.

Figur 2: Verdiutviklingen på Lehman statsobligasjonsindeks i euro-området fra juni 2001 til juni 2002 (31.12.01=100)

3. Gjennomføring av forvaltningen

I andre kvartal ble det ikke overført midler fra obligasjonsporteføljen til den arbeidskontoen fondet har i norske kroner. Fra arbeidskontoen er det foretatt utbetalinger av forsikringskrav på til sammen 42,3 millioner kroner. Arbeidskontoens saldo var ved utgangen av kvartalet på 44,1 millioner kroner. Premieinnbetalingen for 2002 på 700 millioner kroner fra Olje- og energidepartementet gikk inn på konto 1. juli.

Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av andre kvartal. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje siste fem kvartaler (millioner kroner)

	30.06.01	30.09.01	31.12.01	31.03.02	30.04.02	31.05.02	30.06.02
CHF	334	346	338	331	329	326	338
DKK	219	225	226	213	212	210	222
EUR	8 284	8 591	8 473	7 968	7 932	7 830	7 821
GBP	1 809	1 878	1 830	1 852	1 799	1 743	1 727
SEK	295	306	308	303	287	294	311
Total markedsverdi	10 940	11 346	11 174	10 667	10 558	10 402	10 418

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i andre kvartal hadde en periodeavkastning på 2,52 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var periodeavkastningen på –2,33 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av kvartalet styrket seg mot euroen og de andre valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mindre verdt i forhold til kronen. Den faktiske avkastningen var 0,07 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

Tabell 3: Avkastning for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Målt i referanseporteføljens valutakurv		Målt i norske kroner
	Faktisk portefølje	Referanse- portefølje	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Differanse
Første kvartal	-0,17	-0,20	-3,60	-3,63	0,03
April	0,90	0,88	-1,02	-1,04	0,02
Mai	0,20	0,18	-1,48	-1,49	0,01
Juni	1,41	1,37	0,15	0,12	0,04
Andre kvartal	2,52	2,45	-2,33	-2,40	0,07
Hittil i år	2,35	2,24	-5,84	-5,94	0,10

I avkastningstallene inngår inntekter fra utlån av obligasjoner. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjoner. Inntektene fra denne typen virksomhet var i andre kvartal på 0,4 millioner kroner som tilsvarer en årsrate på 0,015 prosent (1,5 basispunkter), regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet. Figur 3 viser at nivået på forventet relativ volatilitet i porteføljen har variert mellom 15 og 20 basispunkter (0,15-0,20 prosentpoeng).

Figur 3: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta være 4 i referanseporteføljen og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Tabell 4 illustrerer at kravet til durasjon også i andre kvartal har vært oppfylt med god margin i hver av de valutaer fondet er investert i.

Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 30. juni 2002

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
CHF	3,89	4,00
DKK	3,98	4,00
EUR	4,22	4,00
GBP	4,44	4,00
SEK	3,96	4,00
SUM	4,23	4,00

Forventet relativ volatilitet Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

Modifisert durasjon Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider.

5.2. Kredittrisiko

Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Tabell 5: Porteføljen pr 30. juni 2002 fordelt etter kredittvurdering

Moody's		Standard & Poor's
Karakter	Prosent av total markedsverdi	Karakter	Prosent av total markedsverdi
Aaa	60,91	AAA	56,71
Aa	35,90	AA	40,10
A	3,19	A	3,19

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i

forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet. Grensene ble overholdt med god margin gjennom hele kvartalet.

Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Paragraf	Risiko	Grenser	Faktisk
			30.06.01	30.09.01	31.12.01	31.03.02	30.06.02
§ 4	Markedsrisiko	Maksimalt 0,75 prosent-poeng relativ volatilitet	0,16	0,17	0,16	0,18	0,19
§ 7	Renterisiko	Modifisert durasjon maks 5	4,13	4,03	3,93	3,95	4,23
§ 8	Kredittrisiko*	Maks 30% i bankinnskudd	0,87	0,18	0,20	0,23	2,00

* I tillegg til ordinære bankinnskudd er reinvestert kontantsikkerhet fra utlån av verdipapirer inkludert i tabellen.

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 7 gir en oversikt over kostnadene ved forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond i første halvår 2002. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne depotinstitusjoner, og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning har foruten Petroleumsforsikringsfondet også ansvaret for Statens petroleumsfond, samt den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene fordeles på disse tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. De interne kostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle øvrige støttefunksjoner i Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 7: Forvaltningskostnader i første halvår 2002 (tusen kroner)

Honorar til depoter	293
Interne kostnader i forvaltningen	2 523
Sum forvaltningskostnader	2 815

Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,05 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Porteføljen er belastet med en mindre andel av de totale interne kostnadene i Norges Bank enn i fjor, fordi forvaltningen nå bare drives som utvidet indeksering.

Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje, Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har. For 2002 ble det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen.

7. Regnskapsrapportering

Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Budsjett- og regnskapsavdelingen i Norges Bank. Regnskapsført verdi (eiendeler gjeld) er høyere enn markedsverdien av fondets internasjonale portefølje. Det skyldes dels at fondet også har en kronekonto, men i hovedsak at regnskapet i samsvar med kravene til periodisering er godskrevet med halvparten av de premieinntektene fra Olje- og enrgidepartementet. Disse inntektene ble først innbetalt 1. juli.

Tabell 8: Resultatregnskap pr 30.06.2002 (sammenligningstall for 2001)

	2002	(tall i tusen) 2001
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER
Premieinntekter (overført fra staten) Netto skadeerstatninger (note 4) Forvaltningsgebyr Diverse kostnader	350 000 000,00 (109 064 960,65) (3 255 000,00) (9 728,36)	296 000 (297 406) (3 218) (96)
Netto driftsresultat	237 670 310,99	(4 720)
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet Renter utenlandske ihendehaverobl. Renter utlån utenlandske banker Renter innskudd i Norges Bank Renter innlån	1 357 985,14 228 577 128,03 45 312 442,15 1 653 474,29 (4 822 393,88)	3 921 233 867 64 719 1 008 (16 280)
Netto finansinntekter	272 078 635,73	287 235
KURSREGULERINGER
Netto kurstap på valuta Netto kurstap på utenlandske verdipapirer	(892 521 198,15) (27 729 630,16)	(428 825) (106 864)
Netto kursreguleringstap	(920 250 828,31)	(535 689)
Resultat pr. 30.06.02/01	(410 501 881,59)	(253 174)

Tabell 9: Balanse pr. 30.06.2002 (sammenligningstall for 2001)

	2002	2001 (tall i tusen)
EIENDELER
Innskudd i Norges Bank Bankinnskudd i utlandet Utenlandske ihendehaverobl. (note 2) Utlån utenlandske banker Opptj. ikke forfalte renter Kortsiktig fordring; utenlandske stats- Obligasjoner Diverse fordringer Kildeskatt Opptj. ikke mottatt premieinntekt	44 109 003,28 207 864 363,43 8 272 575 717,97 2 408 097 794,02 158 481 767,38 (285 440 732,44) 59 689,54 2 309 718,32 350 000 000,00	588 333 94 161 8 651 814 2 544 416 166 175 (541 280) 10 3 198 0
Sum eiendeler	11 158 057 321,50	11 506 827
GJELD OG EGENKAPITAL
Gjeld:
Innlån utenlandske banker	345 999 120,27	518 540
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr	3 255 000,00	3 218
Mottatt, ikke forfalt premieinntekt	0,00	296 000
Påløpte, ikke forfalte renter	403 231,13	265
Egenkapital:
Egenkapital pr. 30.06.02/30.06.01	11 218 901 851,69	10 941 979
Resultat	(410 501 881,59)	(253 175)
Sum gjeld og egenkapital	11 158 057 321,50	11 506 827

Solgte futures pr. 30.06.02 (note 3) Kjøpte futures pr. 30.06.02 (note 3) Kjøpt valuta pr. 30.06.02 (note 3) Solgt valuta pr. 30.06.02 (note 3)

0 0 40 947 140,00 (40 947 140,00)

(597) 253 132 44 622 (44 622)

NORGES BANK

Budsjett- og regnskapsavdelingen

Unni Lærum Ass. direktør

M. Buer Blomqvist

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 30.06.2002

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 30.06.02 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: VERDIPAPIRER

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 30.06.2002.

Tall i hele tusen	2002	2001
Gjennomsnittlig anskaffelseskost: Ihendehaverobligasjoner	8 162 498,0	8 674 768,2
Markedsverdi: Ihendehaverobligasjoner	8 272 575,7	8 651 814,5

Note 3: BØRSNOTERTE RENTETERMINKONTRAKTER (FUTURES)

Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Ved utgangen av juni 2002 var det kjøpt valuta for levering med markedsverdi for 40 947,1 tusen kroner og solgt valuta for levering med 40 947,1 tusen kroner. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: SKADEERSTATNINGER

I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader. Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.