Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfondRapport for tredje kvartal 2002

Norges Bank Kapitalforvaltning 26. november 2002

Sammendrag

I tredje kvartal 2002 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 3,79 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på 3,11 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at verdien av den norske kronen i løpet av kvartalet endret seg i forhold til de europeiske valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,04 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

Samlet for de tre første kvartalene i år har avkastningen til sammen vært på 6,23 prosent målt i valutakurven og –2,91 prosent målt i norske kroner. Meravkastningen har vært på 0,14 prosentpoeng. Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av tredje kvartal 2002 en markedsverdi på 11,3 milliarder kroner.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996, og siste gang endret

15. januar 2002.

Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter utstedt i fem europeiske valutaer. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av Lehman Brothers statsobligasjonsindekser i 15 europeiske land.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser brukes som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.

Land som bruker valutaen euro utgjorde ved utgangen av tredje kvartal 2002 74,3 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 30. september 2002

Land (valuta)	Andel i prosent
Belgia (EUR)	2,8
Finland (EUR)	1,5
Frankrike (EUR)	16,0
Hellas (EUR)	1,4
Irland (EUR)	1,2
Italia (EUR)	13,2
Nederland (EUR)	4,6
Portugal (EUR)	1,3
Spania (EUR)	6,9
Tyskland (EUR)	23,1
Østerrike (EUR)	2,4
Sum euro	74,3
Danmark (DKK)	2,0
Storbritannia (GBP)	17,9
Sveits (CHF)	3,0
Sverige (SEK)	2,8
Sum andre valutaer	25,7

Tabell 1 viser landvektene i fondets referanseportefølje pr 30. september. Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hvert år til oppdaterte BNP-vekter. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

2.1 Hovedtrekk

Figur 1 viser hvordan analytikernes forventninger til økonomisk vekst i 2002 har endret seg de siste tolv månedene. Forventningene til veksten i USA økte gjennom første halvår, og har siden ligget på et forholdsvis høyt nivå. En viktig årsak er at forbruksetterspørselen har vært langt sterkere enn hva mange økonomer spådde når nedgangen begynte. Dette har vært mulig fordi rentene er satt kraftig ned, samtidig som finanspolitikken i USA er lagt over i mer ekspansiv retning. Lavere renter har resultert i stigende boligpriser, som igjen har gjort det mulig for forbrukerne å låne mer med sikkerhet i fast eiendom. Forbrukernes disponible inntekter er også økt gjennom lavere skattesatser.

Figur 1: Forventet prosentvis vekst i bruttonasjonalproduktet i 2002 i euro-området, USA og Japan, målt på ulike tidspunkter i 2001-2002

Kilde: Consensus Economics Inc.

I Japan og flere av de store økonomiene i Europa er ikke etterspørselen blitt stimulert på samme måte. Forventningene til økonomisk vekst i 2002 ligger klart lavere enn for USA, og for Japan er det forventninger om nedgang i nasjonalproduktet.

Verken husholdninger eller bedrifter i Japan ser ut til å være innstilt på å øke etterspørselen etter varer og tjenester. Samtidig har staten pådratt seg så stor gjeld at regjeringen i Japan ser seg tvunget redusere underskuddet på statsbudsjettet. Situasjonen i resten av Sørøst-Asia er imidlertid betydelig lysere. I denne regionen øker investeringene og forbruksetterspørselen langt mer enn i resten av verden. Svake valutaer har stimulert eksporten og nyinvesteringer i økt produksjonskapasitet. Sammen med langt lettere tilgang til kreditt har dette også stimulert den innenlandske forbruksetterspørselen.

Utviklingen i innenlandsk etterspørsel i Europa har vært spesielt svak i tredje kvartal. Etterspørselen er de siste par årene ikke blitt stimulert ved reduksjoner i rentenivået på samme måte som i USA. Heller ikke finanspolitikken har bidratt til å holde etterspørselen oppe. Noe av bakgrunnen for det er den såkalte stabilitetspakten i EU som setter et tak for underskuddet på statsbudsjettet. Flere av de større landene har støtt mot dette taket.

I sum henger den svake utviklingen i verdensøkonomien i stor grad sammen med lavere etterspørsel til investeringer og lagerhold. Både lagerholdet og investeringene i ny produksjonskapasitet er blitt redusert betydelig inneværende år, spesielt i de store industrilandene. Faktiske ordre- og produksjonstall viser at aktiviteten i økonomiene er svakere enn for noen måneder siden.

Oljeprisen har holdt seg høy i tredje kvartal. Årsaken til den høye oljeprisen ligger i hovedsak i den tilspissede situasjonen mellom Irak og USA. I finansmarkedene er det frykt for at en krig kan ramme oljeproduksjonen også utenfor Irak. Dette bidrar til usikkerheten om den framtidige utviklingen i verdensøkonomien.

De mange avsløringene av misvisende regnskapsførsel i store internasjonale selskaper har resultert i mer generell mistro til informasjonsverdien i regnskapstall. Dette har også bidratt til at forbrukere og bedrifsledere verden over er blitt mer pessimistiske til utsiktene for verdensøkonomien framover. En rekke indikatorer for den videre makroøkonomiske utviklingen har vært svake, ikke bare i USA, men også i Japan og Europa. Forskjellige spørreundersøkelser viser at bedrifter og konsumenter venter liten vekst i økonomien framover.

2.2 Rentemarkedene

Rentene på statsobligasjoner med ti års løpetid har i tredje kvartal falt både i USA, Japan og Europa. Sterkest har fallet vært i USA der rentene gikk fra om lag 4,8 prosent i begynnelsen av kvartalet til om lag 3,6 prosent i slutten av kvartalet. Rentefallet har gitt høy avkastning på obligasjoner i kvartalet. Figur 2 viser at avkastningen på statsobligasjoner i euro i tredje kvartal var på 4,8 prosent.

Rentenedgangen har antakelig to hovedårsaker. Dels henger rentefallet sammen med en kraftig nedgang i aksjekursene gjennom det meste av tredje kvartal. En annen viktig årsak til fallet i lange statsobligasjonsrenter ligger i investorenes forventninger om svakere økonomisk utvikling framover, som beskrevet ovenfor.

Figur 2: Verdiutviklingen på Lehman Global aggregate statsobligasjonsindeks for euro-området fra september 2001 til september 2002 (31.12.01=100)

3. Gjennomføring av forvaltningen

Premieinnbetalingen for 2002 på 700 millioner kroner fra Olje- og energidepartementet gikk inn på konto 1. juli, og det meste av dette ble umiddelbart investert i internasjonale statsobligasjoner. I tredje kvartal ble det fra arbeidskontoen foretatt utbetalinger av forsikringskrav på til sammen 115,7 millioner kroner. Arbeidskontoens saldo var ved utgangen av kvartalet på 11,6 millioner kroner.

Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av tredje kvartal. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje siste fem kvartaler (millioner kroner)

	30.09.01	31.12.01	31.03.02	30.06.02	31.07.02	31.08.02	30.09.02
CHF	346	338	331	338	348	341	343
DKK	225	226	213	222	227	227	229
EUR	8 591	8 473	7 968	7 821	8 445	8 445	8 430
GBP	1 878	1 830	1 852	1 727	2 037	2 024	2 035
SEK	306	308	303	311	309	312	313
Total markedsverdi	11 346	11 174	10 667	10 418	11 366	11 349	11 348

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i tredje kvartal hadde en periodeavkastning på 3,79 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var periodeavkastningen på 3,11 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av kvartalet styrket seg mot euroen og de andre valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble litt mindre verdt i forhold til kronen. Den faktiske avkastningen var 0,04 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

Tabell 3: Avkastning for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Målt i referanseporteføljens valutakurv		Målt i norske kroner
	Faktisk portefølje	Referanse- portefølje	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Differanse
Første kvartal	-0,17	-0,20	-3,60	-3,63	0,03
Andre kvartal	2,52	2,45	-2,33	-2,40	0,07
Juli	1,17	1,14	2,50	2,46	0,03
August	1,15	1,11	-0,16	-0,19	0,04
September	1,42	1,46	0,76	0,79	-0,04
Tredje kvartal	3,79	3,75	3,11	3,08	0,04
Hittil i år	6,23	6,08	-2,91	-3,05	0,14

I avkastningstallene inngår inntekter fra utlån av obligasjoner. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjonene. Inntektene fra denne typen virksomhet var i tredje kvartal på 0,5 millioner kroner som tilsvarer en årsrate på 0,019 prosent (1,9 basispunkter), regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

5. Risikoeksponering

 

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet, med lave tall for forventet relativ volatilitet i figur 3. Merk at det er et brudd i tidsserien i tredje kvartal, fordi BARRA-modellen som til og med august har vært brukt ved beregning av markedsrisiko er erstattet av modellen RiskManager fra RiskMetrics fra og med september. Samme endring er også gjort for måling av markedsrisiko i Petroleumsfondets portefølje. Skiftet av modell er hovedårsaken til at september-tallet er mye lavere enn tallene fra de foregående månedene.

Beregningene av forventet relativ volatilitet i Risk Manager bygger på daglige observasjoner av risikofaktorer, som er priser på finansielle aktiva og representative for de papirer som inngår i porteføljene. RiskManager tillater valg av vekter for den relative betydning eldre markedsobservasjoner skal ha for risikomålene. Leverandøren RiskMetrics anbefaler bruk av en ”decay-faktor” på 0,97 når en bruker daglige observasjoner for å måle risiko med en måneds horisont. I praksis betyr det at volatiliteten og korrelasjonsmønsteret i markedene beregnes på grunnlag av siste års observasjoner.

Norges Bank har sammenlignet målingene fra RiskManager med målingene fra BARRA på utvalgte tidspunkter. Sammenligningene har vist at målingene fra RiskManager generelt ligger på omlag samme nivå som målingene fra BARRA. En overgang til å måle den relative markedsrisikoen ved hjelp av RiskManager med daglige prisobservasjoner og en ”decay-faktor” på 0,97 vil således ikke vesentlig endre det reelle innhold i den risikobegrensning Olje- og energidepartermentet har fastsatt.

Figur 3: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta være 4 i referanseporteføljen og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Tabell 4 illustrerer at kravet til durasjon også i tredje kvartal har vært oppfylt med god margin i hver av de valutaer fondet er investert i.

Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 30. september 2002

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
CHF	3,82	4,00
DKK	3,90	4,00
EUR	4,04	4,00
GBP	4,08	4,00
SEK	3,90	4,00
SUM	3,98	4,00

 

Forventet relativ volatilitet Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

Modifisert durasjon Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider.

 

5.2. Kredittrisiko

Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Moody’s har vurdert en større andel av porteføljen i beste ratingklasse enn Standard&Poor’s. Forskjellen består i ulik vurdering av spanske statsobligasjoner.

Tabell 5: Porteføljen pr 30. september 2002 fordelt etter kredittvurdering

Moody's		Standard & Poor's
Karakter	Prosent av total markedsverdi	Karakter	Prosent av total markedsverdi
Aaa	61,0	AAA	56,4
Aa	34,6	AA	39,3
A	4,3	A	4,3

 

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i

forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet.

Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Paragraf	Risiko	Grenser	Faktisk
			30.09.01	31.12.01	31.03.02	30.06.02	30.09.02
§ 4	Markedsrisiko	Maksimalt 0,75 prosent-poeng relativ volatilitet	0,17	0,16	0,18	0,19	0,07
§ 7	Renterisiko	Modifisert durasjon maks 5	4,03	3,93	3,95	4,23	3,98
§ 8	Kredittrisiko*	Maks 30% i bankinnskudd	0,18	0,20	0,23	2,00	2,94

* I tillegg til ordinære bankinnskudd er reinvestert kontantsikkerhet fra utlån av verdipapirer inkludert i tabellen.

Tabellen viser ingen brudd. I forbindelse med depotinstitusjonens utlån av en obligasjon fra porteføljen oppstod det imidlertid i juli en kortvarig eksponering mot amerikanske dollar tilsvarende om lag 12 millioner kroner. Dette er formelt et brudd på departementets retningslinjer for forvaltningen. Instruksene til depotinstitusjonen er nå endret for å hindre gjentakelser.

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 7 gir en oversikt over kostnadene ved forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond i de tre første kvartalene i 2002. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne depotinstitusjoner, og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning har foruten Petroleumsforsikringsfondet også ansvaret for Statens petroleumsfond, samt den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene fordeles på disse tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. De interne kostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle øvrige støttefunksjoner i Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 7: Forvaltningskostnader i de tre første kvartalene i 2002 (tusen kroner)

Honorar til depoter	448
Interne kostnader i forvaltningen	3 842
Sum forvaltningskostnader	4 290

Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,053 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Porteføljen er belastet med en mindre andel av de totale interne kostnadene i Norges Bank enn i fjor, fordi forvaltningen nå bare drives som utvidet indeksering.

Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje, Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har. For 2002 ble det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen.

7. Regnskapsrapportering

Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Budsjett- og regnskapsavdelingen i Norges Bank.

Tabell 8: Resultatregnskap pr 30.09.2002 (sammenligningstall for 2001)

	30.09.02	30.09.01 (i 1000 kroner)
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER
Premieinntekter (overført fra staten)	525 000 000	444 000
Netto skadeerstatninger (note 4)	-224 760 190	-380 700
Forvaltningsgebyr	-4 886 000	-4 859
Kurtasje	-14 247	-181
Diverse kostnader	-1 568	-1
Netto driftsresultat	295 337 994	58 259
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet	2 764 791	4 432
Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner	341 666 752	357 835
Renter utlån utenlandske banker	73 146 870	92 146
Renter innlån i Norges Bank	2 354 041	1 797
Renter innlån	-8 414 777	-22 053
Netto finansinntekter	411 517 677	434 157
KURSREGULERINGER
Netto kurs(tap)gevinst på valuta	-967 650 260	-242 915
Netto kursgevinst(tap) på utenlandske verdipapirer	253 517 642	48 467
Netto kursreguleringstap	-714 132 619	-194 448
RESULTAT pr. 30.09.02/30.09.01	-7 276 947	297 968

Tabell 9: Balanse pr. 30.09.2002 (sammenligningstall for 2001)

	30.09.02	30.09.01 (i 1000 kroner)
EIENDELER
Innskudd i Norges Bank	11 606 304	40 868
Bankinnskudd i utlandet	333 987 087	20 906
Utenlandske ihendehaverobligasjoner (note 2)	8 104 229 659	9 206 984
Utlån utenlandske banker	3 423 289 394	2 744 025
Opptjent ikke forfalte renter	215 537 565	243 041
Kildeskatt	1 822 266	3 205
Kursregulering terminkontrakter	3 120	-
Uoppgjorte handler	5 513 329	-
Andre kortsiktige fordringer	59 683	-
SUM EIENDELER	12 096 048 407	12 259 029
GJELD OG EGENKAPITAL
Gjeld:
Innlån utenlandske banker	702 831 817	704 944
Uoppgjorte handler	-	160 005
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr	4 886 000	4 859
Mottatt, ikke forfalt premieinntekt	175 000 000	148 000
Påløpte, ikke forfalte renter	1 705 685	1 274
Sum gjeld	884 423 502	1 019 082
Egenkapital:
Egenkapital pr. 01.01.02/01.01.01	11 218 901 852	10 941 979
Resultat pr. 30.09.02/30.09.01	-7 276 947	297 968
SUM GJELD OG EGENKAPITAL	12 096 048 407	12 259 029

Solgt futures pr. 30.09.02/30.09.01	-299 376	0
Kjøpt futures pr. 30.09.02/30.09.01	299 376	22438
Solgt valuta pr. 30.09.02/30.09.01	-2 512 300	-13200
Kjøpt valuta pr. 30.09.02/30.09.01 (note 3)	2 512 300	13200

NORGES BANK

Budsjett- og regnskapsavdelingen

Unni Lærum
Ass. direktør

M. Buer Blomqvist

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 30.09.2002

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 30.09.02 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: VERDIPAPIRER

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 30.09.2002.

Tall i hele tusen	2002	2001
Gjennomsnittlig Anskaffelseskost: Ihendehaverobligasjoner	7 753 738,3	9 075 468
Markedsverdi: Ihendehaverobligasjoner	8 104 229,7	9 206 984

Note 3: BØRSNOTERTE RENTETERMINKONTRAKTER (FUTURES)

Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Ved utgangen av september 2002 var det solgt valuta for levering med markedsverdi for 2 512,3 tusen kroner og kjøpt valuta for levering med 2 512,3 tusen kroner. Det er også solgt futures for kr 299,4 tusen kroner og kjøpt futures for kr 299,4 tusen kroner. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: SKADEERSTATNINGER

Note 4: SKADEERSTATNINGER I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader. Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.

I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader.