Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for tredje kvartal 2001

Sammendrag

I tredje kvartal 2001 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 2,76 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på 4,49 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble mindre verdt i forhold til de europeiske valutaer som inngår i fondets valutakurv.

Den faktiske avkastningen var 0,07 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

Samlet for de tre første kvartalene har avkastningen vært på 4,70 prosent målt i valutakurven og 2,10 prosent målt i norske kroner. Meravkastningen har vært på 0,16 prosentpoeng.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996, og siste gang endret 20. november 1998.

Fondets midler skal investeres i rentebærende instrumenter utstedt i utenlandsk valuta.

I forskriften defineres de fem valutaer fondets midler kan investeres i, og som alle er europeiske. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av de samme obligasjonsindekser i 15 europeiske land som Europa-delen av referanseporteføljen til Statens petroleumsfond. Land som bruker valutaen euro utgjør 75,8 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Fra og med 1999 brukes avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 30. september 2001

Land (valuta)	Andel i prosent
Belgia (EUR)	2,8
Finland (EUR)	1,5
Frankrike (EUR)	16,4
Hellas (EUR)	1,4
Irland (EUR)	1,1
Italia (EUR)	13,4
Nederland (EUR)	4,5
Portugal (EUR)	1,3
Spania (EUR)	6,8
Tyskland (EUR)	24,2
Østerrike (EUR)	2,4
Sum euroland	75,8
Danmark (DKK)	2,0
Storbritannia (GBP)	16,5
Sveits (CHF)	3,0
Sverige (SEK)	2,7
Sum andre land	24,2

Tabell 1 viser landvektene i fondets referanseportefølje pr 30. september. Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hver måned for å komme tilbake til opprinnelige vekter. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig. En slik rebalansering ble siste gang gjennomført 28. september.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet, målt ved risikostyringssystemet BARRA. Begrepet relativ volatilitet er nærmere forklart i avsnitt 5.

Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Begrepet modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

2.1 Hovedtrekk i utviklingen

I ettertid vil tredje kvartal 2001 bli forbundet med terrorangrepene på USA 11. september og de økonomiske ettervirkningene av disse. Men den amerikanske økonomien hadde på forhånd vist svak utvikling, med en vekst på bare 0,2 prosent i andre kvartal og en negativ vekst på -0,4 prosent i tredje kvartal. Den lave veksten kom i hovedsak fra nedgang i investeringene og fra nedbygging av lager. Privat forbruk viste både i andre og tredje kvartal positiv vekst, med henholdsvis 2,5 og 1,2 prosent og bidro til at nedgangen i aktivitetsnivået ikke ble sterkere. Målinger viser imidlertid at forbrukernes tro på framtida er blitt mindre optimistisk. Samtidig vedvarer de grunnleggende ubalansene i amerikansk økonomi, med blant annet stor gjeld hos husholdningene. I fjerde kvartal ventes fortsatt negativ vekstrate for den amerikanske økonomien, og det er økende frykt for et mer langvarig økonomisk tilbakeslag.

Figur 1: Forventet vekst i brutto nasjonalproduktet i 2001 i Euro-området, USA og Japan målt på ulike tidspunkter 1999-2001*

*Kilde: Consensus Economics Inc.

Utviklingen i de øvrige hovedmarkedene har vært om lag den samme som i USA. Også i Europa og Japan har nedgang i investeringene og nedbygging av lagre vært de viktigste faktorene bak svake vekstrater. Forbruksetterspørselen har vist en fallende tendens. Den negative utviklingen i verdensøkonomien ser ut til å ha blitt forsterket etter 11. september. I første omgang ble reisevirksomheten hardest rammet, men den generelle framtidstroen hos forbrukerne er også blitt svakere. Anslagene for økonomisk vekst for inneværende år og for 2002 er justert ned i alle de tre hovedmarkedene, jf. figur 1.

2.2 Rentemarkedene

Rentemarkedene i Europa viste god avkastning i tredje kvartal 2001. Både den amerikanske og den europeiske sentralbanken reduserte sine styringsrenter i flere omganger i løpet av kvartalet, til sammen med henholdsvis 1,25 og 0,75 prosentpoeng. De største redusjonene kom etter 11. september og tok sikte på å dempe de økonomiske virkningene av terrorangrepene i USA. Renten på statsobligasjoner med lang løpetid har falt omtrent i takt med styringsrentene, se figur 2. Fallet har også sammenheng med at investorene venter lavere prisstigningstakt de nærmeste årene framover.

Figur 2: Utviklingen i obligasjonsmarkedene i første halvår 2001. Rentene på 10 års statsobligasjoner i euro

Figur 3: Verdiutviklingen på Schroder Salomon Smith Barney’s statsobligasjonsindekser de tre første kvartalene 2001 (31.12.00=100)

3. Gjennomføring av forvaltningen

I løpet av tredje kvartal ble det overført 75,3 millioner kroner fra obligasjonsporteføljen til arbeidskontoen. Fra arbeidskontoen er det foretatt utbetalinger av forsikringskrav på til sammen 83,3 millioner kroner. Arbeidskontoens saldo var ved utgangen av kvartalet på 40,9 millioner kroner.

Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av tredje kvartal. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje (millioner kroner)

	31.desember 00	31. mars 01	30. juni 01	30. september 01
CHF	315	324	334	346
DKK	215	213	219	225
EUR	8 209	8 059	8 284	8 591
GBP	1 776	1 748	1 809	1 878
SEK	304	288	295	306
Total markedsverdi	10 820	10 633	10 940	11 346

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i tredje kvartal hadde en periodeavkastning på 2,76 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var periodeavkastningen på 4,49 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av kvartalet ble svakere mot euroen og de fleste andre valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mer verdt i forhold til kronen. Den faktiske avkastningen var 0,07 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen. Hittil i år er meravkastningen på 0,16prosentpoeng.

Tabell 3: Periodeavkastning for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Målt i referanseporteføljens valutakurv		Målt i norske kroner
	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Differanse
1. kvartal	1,98	1,89	-0,89	-0,97	0,08
2. kvartal	-0,09	-0,10	-1,42	-1,43	0,01
Juli	1,31	1,28	2,16	2,13	0,03
August	0,89	0,87	1,24	1,21	0,03
September	0,54	0,53	1,04	1,03	0,01
3. kvartal	2,76	2,70	4,49	4,42	0,07
Hittil i år	4,70	4,53	2,10	1,93	0,16

I avkastningstallene inngår inntekter fra utlån av obligasjoner. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjoner. Tabell 4 viser at inntektene fra denne typen virksomhet i tredje kvartal var på 0,025 prosent (2,5 basispunkter), regnet som årsrate og andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.

Tabell 4: Inntekter fra utlån av verdipapirer de tre første kvartalene 2001

	1. kvartal	2. kvartal	3. kvartal	Hittil i år
	Basispunkter*	Basispunkter	Basispunkter	Basispunkter	1000 NOK
Utlån av obligasjoner	6,17	5,30	2,50	4,65	3 741

* Tallene er i basispunkter (hundredel av et prosentpoeng) av totalporteføljen og regnet som årsrate.

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet. Figur 4 viser at nivået på forventet relativ volatilitet i porteføljen har variert mellom 15 og 20 basispunkter (0,15-0,20 prosentpoeng).

Figur 4: Relativ volatilitet i de tre første kvartalene 2001 (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta være 4 i referanseporteføljen og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Tabell 5 illustrerer at kravet til durasjon har vært oppfylt med god margin i hver av de valutaer fondet er investert i.

Tabell 5: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 30. september 2001

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
CHF	3,99	4,00
DKK	3,91	4,01
EUR	4,03	4,02
GBP	4,03	4,03
SEK	4,01	4,00
SUM	4,03	4,02

Forventet relativ volatilitet Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

 

Modifisert durasjon Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider.

5.2. Kredittrisiko

Tabell 6 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's, I tabellen er byråenes fininndeling er slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3, Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Tabell 6: Porteføljen pr 30. september 2001 fordelt etter kredittvurdering

Moody's		Standard and Poors
Karakter	Del av total	Karakter	Del av total
Aaa	50,49	AAA	50,39
Aa	46,35	AA	46,45
A	3,16	A	3,16

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 7 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i

forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet. Grensene ble overholdt med god margin gjennom hele kvartalet.

Tabell 7: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Risiko	Grenser	31.07.01	31.08.01	30.09.01
Relativ markedsrisiko	Maksimalt 75 bp	16 bp	16 bp	17 bp
Renterisiko	Modifisert durasjon maks 5	4,03	4,01	4,03

Kredittrisiko

Maksimalt 30% i bankinnskudd

0,54 %

0,31 %

0,18 %

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 8 gir en oversikt over kostnadene ved forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond de tre første kvartalene i 2001. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne depotinstitusjoner, og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning har foruten Petroleumsforsikringsfondet også ansvaret for Statens petroleumsfond, samt den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene fordeles på disse tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. De interne kostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle øvrige støttefunksjoner i Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 8: Forvaltningskostnader de tre første kvartalene 2001 (tusen kroner)

Honorar til depoter	667
Interne kostnader i forvaltningen	4 523
Sum forvaltningskostnader	5 190

Kostnadene i tabellen utgjør 0,064 prosent av gjennomsnittlig portefølje gjennom de tre første kvartalene, omregnet til årsrate. Porteføljen er belastet med en mindre andel av de totale interne kostnadene i Norges Bank enn i fjor, fordi forvaltningen nå bare drives som utvidet indeksering.

Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje, Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har, For 2001 er det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen,

7. Regnskapsrapportering

Tabell 9: Resultatregnskap pr. 30.09.2001 (sammenligningstall fra 2000)

	30.09.2001	(tall i tusen) 30.09.2000
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER
Premieinntekter (overført fra staten) Netto skadeerstatninger (note 4) Forvaltningsgebyr Kurtasje Diverse kostnader	444 000 000,00 (380 699 594,35) (4 859 000,00) (180 773,43) (1 637,00)	442 500 (504 188) (4 575) (55) (1)
Netto driftsresultat	58 258 995,22	(66 319)
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet Renter utenlandske ihendehaverobl. Renter utlån utenlandske banker Renter innskudd i Norges Bank Renter innlån	4 431 968,47 357 834 660,58 92 145 777,88 1 797 373,95 (22 052 518,27)	14 646 0 360 048 101 706 833 (52 623)
Netto finansinntekter	434 157 262,61	424 610
KURSREGULERINGER
Netto kurs(tap)gevinst på valuta Netto kursgevinst(tap) på utenlandske verdipapirer	(242 914 930,30) 48 467 242,93	36 630 (80 901)
Netto kursreguleringstap	(194 447 687,37)	(44 271)
Resultat pr. 30.09.01/30.09.00	297 968 570,46	314 020

 

Tabell 10: Balanse pr. 30.09.2001 (sammenligningstall fra 2000)

	30.09.2001	(tall i tusen) 30.09.2000
EIENDELER
Innskudd i Norges Bank Bankinnskudd i utlandet Utenlandske ihendehaverobl. (note 2) Utlån utenlandske banker Opptj. ikke forfalte renter Kildeskatt Andre kortsiktige fordringer	40 868 501,53 20 905 648,04 9 206 984 255,61 2 744 024 527,69 243 040 736,00 3 205 112,78 0,00	32 574 542 897 8 264 785 3 509 997 252 913 0 2 790
Sum eiendeler	12 259 028 781,65	12 605 956
GJELD OG EGENKAPITAL
Gjeld:
Innlån utenlandske banker	704 943 990,14	2 056 553
Uoppgjorte handler	160 005 200,49	17 625
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr	4 859 000,00	4 575
Mottatt, ikke forfalt premieinntekt	148 000 000,00	149 500
Påløpte, ikke forfalte renter	1 273 389,04	7 719
Sum gjeld:	1 019 081 579,67	2 235 972
Egenkapital:
Egenkapital pr. 01.01.01/01.01.00	10 941 978 631,52	10 055 964
Resultat pr. 30.09.01/30.09.00	297 968 570,46	314 020
Sum gjeld og egenkapital	12 259 028 781,65	12 605 956

 

Solgt futures pr. 30.09.01/30.09.00 Kjøpt futures pr. 30.09.01/30.09.00 Solgt valuta pr. 30.09.01/30.09.00 Kjøpt valuta pr. 30.09.01/30.09.00 (note 3)

0 22 437 526,66 (13 199 744,29) 13 199 744,29

(121 625) 0 0 0

NORGES BANK

Budsjett- og regnskapsavdelingen

Unni Lærum

Regnskapssjef

M. Buer Blomqvist

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds

regnskap pr 30.09.2001

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 30.09.01 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: VERDIPAPIRER

Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 30.09.2001.

Tall i hele tusen	30.09.2001	30.09.2000
Gjennomsnittlig Anskaffelseskost: Ihendehaverobligasjoner	9 075 467,9	8 393 706
	9 075 467,9	8 393 706
Markedsverdi: Ihendehaverobligasjoner	9 206 984,3	8 264 785
	9 206 984,3	8 264 785

Note 3: DERIVATER

Valutaterminforretninger er avtaler om kjøp eller salg av valuta på et fremtidig tidspunkt til fastsatt kurs. Pr. 30.09.2001 var det kjøpt og solgt valuta på termin for 13 199,7 tusen kroner.

Børsnoterte renteterminkontrakter (futures) er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Ved utgangen av september 2001 var det kjøpt børsnoterte renteterminkontrakter (futures) med markedsverdi 22 437,5 tusen kroner, Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: Skadeerstatninger I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader. Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.

© 2001 Norges Bank, webmaster@norges-bank.no