Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for tredje kvartal2003
Norges Bank Kapitalforvaltning
4. desember 2003
Sammendrag
I tredje kvartal 2003 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 0,21 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på –0,70 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at den norske kronen i løpet av kvartalet ble mer verdt i forhold til de europeiske valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,01 prosentpoeng lavere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.
Hittil i år har avkastningen vært 3,50 prosent målt i valutakurven og 15,42 prosent målt i norske kroner. Akkumulert meravkastning har vært på 0,10 prosentpoeng.
Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av kvartalet en markedsverdi på 13,2 milliarder kroner. I tillegg hadde arbeidskontoen i norske kroner en saldo på 0,1 milliarder kroner.
1. Mandat for forvaltningen
Norges Bank har forvaltet Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med revidert forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 26. juni 2003 og som trådte i kraft 1. juli 2003. Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter utstedt i fem europeiske valutaer. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av Lehman statsobligasjonsindekser i 15 europeiske land.
Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser brukes som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.
Tabell 1: Referanseporteføljen pr 30. september 2003
|
Land (valuta) |
Andel i prosent |
|
Belgia (EUR) |
2,8 |
|
Finland (EUR) |
1,5 |
|
Frankrike (EUR) |
16,0 |
|
Hellas (EUR) |
1,5 |
|
Irland (EUR) |
1,4 |
|
Italia (EUR) |
13,4 |
|
Nederland (EUR) |
4,7 |
|
Portugal (EUR) |
1,4 |
|
Spania (EUR) |
7,4 |
|
Tyskland (EUR) |
22,5 |
|
Østerrike (EUR) |
2,3 |
|
Sum euro |
74,9 |
| |
|
|
Danmark (DKK) |
1,9 |
|
Storbritannia (GBP) |
17,4 |
|
Sveits (CHF) |
3,0 |
|
Sverige (SEK) |
2,8 |
|
Sum andre valutaer |
25,1 |
Tabell 1 viser landvektene i fondets faktiske referanseportefølje pr. 30. september 2003. Land som bruker valutaen euro utgjorde 74,9 prosent av referanseporteføljen, mens andre europeiske land utgjorde 25,1 prosent.
Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.
Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 samlet i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.
2. Markedsutviklingen
2.1. Hovedtrekk
Prognosene for vekst i den japanske økonomien ble justert opp i løpet av tredje kvartal fra i underkant av en prosent til i underkant av to prosent. Også i USA skjedde det en viss oppjustering av vekstprognosene, og gjennomsnittet av mange økonomers prognoser viser en forventet vekst på 2,6% for 2003. I Europa er forventet årsvekst på 0,8 %, som er noe ned fra inngangen til kvartalet. Figur 1 viser gjennomsnittet av mange markedsaktørers forventede vekst i BNP i Japan, USA og EU i 2003.
Veksten i Europa er hemmet av en sterkere valuta, men også av en svak privat konsum- og investeringsetterspørsel. I motsetning til i USA har detaljhandelen i EU-området hatt en svak utvikling i år. Arbeidsledigheten har vært stigende, noe som har medført høyere utgifter til trygder og pensjoner. Sammen med en reduksjon i skatteinnbetalingene har dette ført til et ytterligere press på statsfinansene. Portugal, Frankrike, Tyskland og Italia ligger an til et budsjettunderskudd på mer enn 3 prosent av BNP i år.
Figur 1: Forventet prosentvis vekst i bruttonasjonalproduktet i 2003 i USA, EU og Japan, målt på ulike tidspunkter siste 12 måneder
Kilde: Consensus Economics Inc.
Selv om det er forventet at den økonomiske veksten i USA og Japan for inneværende år blir sterkere enn tidligere antatt, har det ikke skjedd noen vesentlige oppjusteringer i inflasjonsanslagene for 2003 eller 2004. Dette har delvis sammenheng med at det er mye ledig kapasitet i verdensøkonomien, og delvis med at Kina fremstår som en ny meget konkurransedyktig produsent av billige varer. India er i ferd med å utvikle seg til en betydelig eksportør av tjenester, men omfanget er ennå ikke stort nok til at tjenesteprisene i verdensøkonomien for øvrig blir påvirket.
Dollaren styrket seg i takt med stadig bedre tall fra den amerikanske økonomien i første halvdel av tredje kvartal. Denne utviklingen endret seg etter fellesuttalelser fra det seneste G7 møtet, der de store landene uttalte at de var i favør av mer markedsbestemte valutakurser. Valutamarkedet oppfattet dette som en kritikk mot mange asiatiske sentralbankers praksis med store og hyppige intervensjoner i valutamarkedene. Spesielt har det vært stor oppmerksomhet mot den japanske og den kinesiske valutaen. Disse valutaene har også styrket seg i tiden etter møtet.
2.2. Rentemarkedene
Obligasjonsrentene i USA har steget i takt med forventningene om økonomisk vekst. Det har vært en noe mindre renteoppgang i de europeiske markedene. Amerikanske og europeiske renter er tilbake til nivået før mai i år.
Underskuddet på statsbudsjettene i både USA og Europa øker fra i fjor. Mye av underskuddet blir finansiert ved utstedelse av obligasjoner, noe som isolert sett vil bidra til høyere rentenivå. Lav inflasjon i verdensøkonomien, har sammen med stor etterspørsel i Asia etter amerikanske statsobligasjoner hittil motvirket effekten av det økte tilbudet. Inflasjonstakten i USA har vært fallende fra inngangen til 2002. Inflasjonen faller fordi produktiviteten er høy samtidig som lønnsveksten er svak, og fordi importprisene ikke øker til tross for en svakere dollar.
Figur 2: Utviklingen i de viktigste obligasjonsmarkedene siste 12 måneder. Rentene på statsobligasjoner i USD og EUR med om lag 10 års gjenstående løpetid. Prosent p.a.
Inflasjonstakten i Europa er noe forskjellig landene i mellom, men et svakt arbeidsmarked og en sterkere euro har holdt inflasjonen relativt stabil på et nivå noe over det vi har sett i USA. Investorene priser langsiktige statsobligasjoner relativt likt i Europa og i USA, noe som tyder på at inflasjonsforventningene for disse to områdene ikke er svært forskjellig.
Figur 3: Verdiutviklingen på Lehman Global Aggregate statsobligasjonsindekser i Europa siste 12 måneder (31.12.2002=100)
3. Gjennomføring av forvaltningen
Markedsverdien av fondets investeringsportefølje økte i tredje kvartal fra 12 820 til 13 232 millioner kroner. Det ble overført 846,4 millioner fra Olje- og Energidepartementet 26. juni. Dette beløpet kunne først investeres i internasjonale verdipapirer med valuta 3. juli.
Fra fondets arbeidskonto ble det i tredje kvartal foretatt skadeutbetalinger for 354 millioner kroner, se note 4 til regnskapet i avsnitt 8. Ved utgangen av kvartalet var innestående på arbeidskontoen 105 millioner kroner.
Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av tredje kvartal 2003. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank.
Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje ved utgangen av hvert kvartal. Millioner kroner.
| |
30.09.2002 |
31.12.2002 |
31.03.2003 |
30.06.2003 |
30.09.2003 |
|
CHF |
343 |
348 |
370 |
408 |
399 |
|
DKK |
229 |
232 |
254 |
260 |
251 |
|
EUR |
8 430 |
8 618 |
9 437 |
9 701 |
9 910 |
|
GBP |
2 035 |
1 988 |
2 042 |
2 082 |
2 307 |
|
SEK |
313 |
321 |
348 |
369 |
366 |
|
Total markedsverdi |
11 348 |
11 507 |
12 450 |
12 820 |
13 232 |
Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. Retningslinjene gir adgang til å investere i obligasjoner fra utstedere med tilknytning til offentlig sektor, og som er inkluderbare i referanseindeksen ”Lehman Global Aggregate Government”. Det er videre et krav at rentebærende verdipapirer skal være utstedt av en låntaker som har en minimum langsiktig kredittvurdering A-/A3/A- fra minst et av de tre byråene Fitch, Moody’s eller Standard & Poors.
4. Avkastning
Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i tredje kvartal 2003 hadde en avkastning på 0,21 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastningen på –0,70 prosent. Forskjellen skyldes at valutaslagene i referanseporteføljen har svekket seg mot kronen i løpet av kvartalet. Den faktiske avkastningen var 0,01 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseporteføljen.
De faktiske avkastningstallene inneholder normale transaksjonskostnader forbundet med indeksering av porteføljen. Disse kostnadene tas ikke med ved beregning av referanseavkastningen. Norges Bank anslår at de utgjør om lag 0,02 prosent av porteføljeverdien pr år. På den annen side inngår inntekter fra utlån av obligasjoner i de faktiske avkastningstallene, men ikke i referanseavkastningen. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjonene. Inntektene fra denne typen virksomhet var i de første tre kvartalene på 2,0 millioner kroner som tilsvarer en årsrate på 0,02 prosent, regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.
Tabell 3: Avkastningen for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent
| |
Avkastning målt i referanse-
porteføljens valutakurv |
Avkastning målt i
norske kroner |
|
| |
Faktisk
portefølje |
Referanse-
portefølje |
Faktisk
portefølje |
Referanse-
portefølje |
Differanse |
|
Første kvartal |
1,52 |
1,47 |
9,42 |
9,37 |
0,06 |
|
Andre kvartal |
1,75 |
1,70 |
6,23 |
6,17 |
0,05 |
|
Juli |
-1,01 |
-1,00 |
-2,74 |
-2,72 |
-0,01 |
|
August |
0,16 |
0,18 |
1,30 |
1,32 |
-0,02 |
|
September |
1,06 |
1,05 |
0,78 |
0,76 |
0,02 |
|
Tredje kvartal |
0,21 |
0,22 |
-0,70 |
-0,69 |
-0,01 |
|
Hittil i år |
3,50 |
3,41 |
15,42 |
15,32 |
0,10 |
5. Risikoeksponering
5.1. Markedsrisiko
Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet, med lave tall for forventet relativ volatilitet som vist i figur 4.
Figur 4: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng
Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon ikke være høyere enn 5 i den faktiske porteføljen samlet. Tabell 4 viser at denne grensen er overholdt. Retningslinjene sier videre at obligasjonsindeksene i hver valuta skal veies sammen med pengemarkedsindekser slik at durasjonen i referanseporteføljen blir 4 i hver valuta. Den faktiske porteføljen hadde ved utgangen av kvartalet noe lavere durasjon.
Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 30. september 2003
|
Valuta |
Faktisk portefølje |
Referanseporteføljen |
|
Totalporteføljen |
3,91 |
4,00 |
|
CHF |
3,80 |
4,02 |
|
DKK |
3,90 |
3,99 |
|
EUR |
3,89 |
3,98 |
|
GBP |
4,00 |
4,11 |
|
SEK |
3,92 |
4,01 |
Forventet relativ volatilitet
Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen. |
Modifisert durasjon
Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider. Durasjonen i tabell 4 er målt i RiskManager far RiskMetrics. |
5.2. Kredittrisiko
Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.
Moody’s har vurdert en større andel av porteføljen i beste ratingklasse enn Standard&Poor’s. Forskjellen består i ulik vurdering av spanske statsobligasjoner.
Tabell 5: Porteføljen pr 30 september 2003 fordelt etter kredittvurdering
| Moody’s |
Standard & Poor’s |
|
Karakter |
Prosent av
total markedsverdi |
Karakter |
Prosent av
total markedsverdi |
|
Aaa |
72,28 |
AAA |
69,81 |
|
Aa |
26,44 |
AA |
28,91 |
|
A |
1,28 |
A |
1,28 |
5.3. Overholdelse av forskriften
Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i
forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet. Det har i løpet av kvartalet vært et brudd på forskriftens $ 3, ved at midler som var stilt som sikkerhet i forbindelse med utlån av verdipapirer ble reinvestert i amerikanske dollar. Dette dreide seg om et beskjedent beløp, og bruddet ble avdekket etter kort tid.
Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering
| Paragraf |
Risiko |
Grenser |
Faktisk |
| |
|
|
30.06.2003 |
31.07.2003 |
31.08.2003 |
30.09.2003 |
| § 4 |
Markedsrisiko |
Maksimalt 0,75 prosentpoeng
relativ volatilitet |
0,07 |
0,07 |
0,05 |
0,05 |
| § 7 |
Renterisiko |
Modifisert durasjon
maks 5 |
3,92 |
3,80 |
3,88 |
3,91 |
| § 8 |
Kredittrisiko |
Maks 30% i bankinnskudd |
1,63 |
1,84 |
1,62 |
2,04 |
Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,05 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje. Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har. For 2003 er det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen.
6. Kostnader i forvaltningen
Tabell 7 gir en oversikt over kostnader ved forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet i de tre første kvartalene i 2003. Honorarer til depotinstitusjoner faktureres separat for fondet. Norges Banks øvrige driftskostnader er felles for alle de fond som forvaltes av Norges Bank Kapitalforvaltning. Foruten Petroleumsforsikringsfondet er det Statens petroleumsfond og den største delen av Norges Banks valutareserver. Felleskostnadene fordeles på de tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. Felleskostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle støttefunksjoner utført av andre deler av Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.
Tabell 7: Forvaltningskostnader til og med 3. kvartal 2003 (tusen kroner)
| Honorar til depoter |
554 |
| Interne kostnader i forvaltningen |
13 69 |
| Sum forvaltningskostnader |
4 245 |
Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,05 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje. Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har. For 2003 er det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen.
7. Regnskapsrapportering
Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Budsjett- og regnskapsavdelingen i Norges Bank.
Tabell 8: Resultatregnskap pr 30.09.2003, med sammenligningstall for 2002
| |
|
tall i hele tusen |
| |
30.09.2003 |
30.09.2002 |
|
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER |
|
|
|
Premieinntekter (overført fra staten) |
660 450 000 |
525 000 |
|
Netto skadeerstatninger (note 4) |
-830 576 630 |
-224 760 |
|
Forvaltningsgebyr |
-5 977 000 |
-4 886 |
|
Kurtasje |
-14 646 |
-14 |
|
Diverse kostnader |
-2 497 |
-2 |
|
Netto driftsresultat |
-176 120 773 |
295 338 |
|
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER |
|
|
|
Renter bankinnskudd i utlandet |
1 993 566 |
2 765 |
|
Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner |
346 061 176 |
341 667 |
|
Renter utlån utenlandske banker |
83 020 300 |
73 146 |
|
Renter innskudd i Norges Bank |
1 427 976 |
2 354 |
|
Renter innlån |
-8 716 561 |
-8 414 |
|
Netto finansinntekter |
423 786 458 |
411 518 |
|
KURSREGULERINGER |
|
|
|
Netto kursgevinst(tap) på valuta |
1 317 723 865 |
-967 650 |
|
Netto kurs(tap)gevinst på utenlandske verdipapirer |
-8 118 287 |
253 517 |
|
Netto kursreguleringstap |
1 309 650 578 |
-714 133 |
|
RESULTAT pr. 30.09.03/30.09.02 |
1 557 271 263 |
-7 277 |
Tabell 9: Balanse pr 30.09.2003, med sammenligningstall for 2002
| |
30.09.2003 |
30.09.2002 |
|
EIENDELER |
|
|
|
Innskudd i Norges Bank |
104 962 226 |
11 606 |
|
Bankinnskudd i utlandet |
192 182 284 |
333 987 |
|
Utenlandske ihendehaverobligasjoner (note 2) |
9 176 429 229 |
8 104 230 |
|
Utlån utenlandske banker |
3 890 010 403 |
3 423 289 |
|
Opptjent ikke forfalte renter |
227 133 908 |
215 538 |
|
Kildeskatt |
-3 |
1 822 |
|
Kursregulering terminkontrakter |
3 |
3 |
|
Uoppgjorte handler |
29 235 607 |
5 513 |
|
Andre kortsiktige fordringer |
- |
60 |
|
SUM EIENDELER |
13 619 953 658 |
12 096 048 |
|
GJELD OG EGENKAPITAL |
|
|
|
Gjeld: |
|
|
|
Innlån utenlandske banker |
281 876 344 |
702 832 |
|
Uoppgjorte handler |
- |
- |
|
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr |
5 977 000 |
4 886 |
|
Mottatt, ikke forfalt premieinntekt |
220 150 000 |
175 000 |
|
Påløpte, ikke forfalte renter |
17 |
1 705 |
|
Sum gjeld |
508 003 361 |
884 423 |
|
Egenkapital: |
|
|
|
Egenkapital pr. 01.01.03/01.01.02 |
11 554 679 033 |
11 218 902 |
|
Resultat pr. 30.09.03/30.09.02 |
1 557 271 263 |
-7 277 |
|
SUM GJELD OG EGENKAPITAL |
13 619 953 657 |
12 096 048 |
| |
|
|
|
Solgt futures pr. 30.09.03/30.09.02 |
- |
-299 |
|
Kjøpt futures pr. 30.09.03/30.09.02 |
8 323 041 |
299 |
|
Solgt valuta pr. 30.09.03/30.09.02 |
- |
-2 512 |
|
Kjøpt valuta pr. 30.09.03/30.09.02 (note 3) |
- |
2 512 |
Norges Bank Budsjett- og regnskapsavdelingen
Unni Lærum
Regnskapssjef
Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 30.09.2003
Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER
Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.
Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.
Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.
Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 30.09.03 etter WM Reuters London, 16p.m.
Note 2: VERDIPAPIRER
Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 30.09.2003.
|
Tall i hele tusen |
2003 |
2002 |
|
Gjennomsnittlig
Anskaffelseskost:
Ihendehaverobligasjoner |
8 794 805,6 |
7 753 738 |
|
Markedsverdi:
Ihendehaverobligasjoner |
9 176 429,2 |
8 104 230 |
Note 3: BØRSNOTERTE RENTETERMINKONTRAKTER (FUTURES)
Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.
Ved utgangen av september 2003 var det kjøpt futures for 8 323 tusen kroner. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.
Note 4: SKADEERSTATNINGER
I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader. Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.
I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader.