Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for fjerde kvartal og året 2001

6. mars 2002

Sammendrag

I fjerde kvartal 2001 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 0,93 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på 0,10 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at verdien den norske kronen i løpet av kvartalet ble endret i forhold til de europeiske valutaer som inngår i fondets valutakurv.

Den faktiske avkastningen var 0,02 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.

Samlet for året 2001 har avkastningen vært på 5,68 prosent målt i valutakurven og 2,20 prosent målt i norske kroner. Meravkastningen har vært på 0,19 prosentpoeng.

1. Mandat for forvaltningen

Norges Bank forvaltet i 2001 Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996, og siste gang endret

20. november 1998. Forskriften er senere endret 15. januar 2002, slik at tillatt saldo på fondets arbeidskonto er økt til ¼ av bevilget premieutbetaling.

Fondets midler skal investeres i rentebærende instrumenter utstedt i utenlandsk valuta.

I forskriften defineres de fem valutaer fondets midler kan investeres i, og som alle er europeiske. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av de samme obligasjonsindekser i 15 europeiske land som Europa-delen av referanseporteføljen til Statens petroleumsfond. Land som bruker valutaen euro utgjør ved utgangen av 2001 74,7 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.

Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Fra og med 1999 brukes avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.

Tabell 1: Referanseporteføljen pr 31. desember 2001

Land (valuta)	Andel i prosent
Belgia (EUR)	2,8
Finland (EUR)	1,5
Frankrike (EUR)	16,1
Hellas (EUR)	1,4
Irland (EUR)	1,2
Italia (EUR)	13,3
Nederland (EUR)	4,6
Portugal (EUR)	1,3
Spania (EUR)	6,9
Tyskland (EUR)	23,2
Østerrike (EUR)	2,4
Sum euroland	74,7
Danmark (DKK)	2,0
Storbritannia (GBP)	17,5
Sveits (CHF)	3,0
Sverige (SEK)	2,8
Sum andre land	25,3

Tabell 1 viser landvektene i fondets referanseportefølje pr 31. desember. Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hver måned for å komme tilbake til opprinnelige vekter. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig. En slik rebalansering ble siste gang gjennomført 31. desember.

Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet, målt ved risikostyringssystemet BARRA. Begrepet relativ volatilitet er nærmere forklart i avsnitt 5.

Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Begrepet modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.

2. Markedsutviklingen

2.1 Den makroøkonomiske utviklingen i 2001

Tilbakeslaget som begynte i USA mot slutten av 2000, forsterket seg utover 2001 og spredte seg til resten av verden. For første gang siden 1980-tallet var de tre hovedområdene USA, Europa og Japan inne i en konjunkturnedgang samtidig. Arbeidsløsheten steg relativt markert gjennom året. For OECD-området som helhet økte bruttonasjonalproduktet med 1,2 prosent i 2001 ifølge anslag fra Consensus Forecasts; det er den svakeste veksten siden begynnelsen av 1990-tallet. Inflasjonen falt ytterligere fra et lavt nivå i 2000, men bare Japan av OECD-landene opplevde deflasjon i 2001. Terrorangrepene mot USA 11. september økte usikkerheten og forsterket frykten for et dypere og mer langvarig tilbakeslag i verdensøkonomien, jf figur 1. Utviklingen så imidlertid ut til å stabilisere seg mot slutten av året.

Figur 1: Forventninger om BNP-vekst for 2001 i hovedmarkedene

Kilde: Consensus Economics Inc.

Nedgangen i USA og det globale fallet i aksjemarkedene rammet de europeiske økonomiene hardt, men som vanlig med et visst tidsetterslep. I tråd med et normalt konjunkturmønster ble Tyskland, som en stor produsent og eksportør av investeringsvarer, særlig hardt rammet. Inflasjonstakten har falt noe, men lå i eurosonen over den europeiske sentralbankens mål om mindre enn 2 prosent inflasjon. Selv om de korte rentene er senket også i Europa, har stimulansen fra finans- og pengepolitikken vært vesentlig mindre enn i USA. Svake budsjettposisjoner i utgangspunktet har forhindret aktiv bruk av finanspolitikken.

2.2 Rentemarkedene

Obligasjonsrentene var stabile eller fallende i de fleste land i 2001. Den amerikanske sentralbanken satte ned de korte styringsrentene to ganger i januar måned. Dette skapte forventninger om sterkere økonomisk vekst i løpet av høsten 2001. De lange obligasjonsrentene steg derfor sammen med aksjekursene i januar. I februar ble det klart for de fleste at situasjonen i telekommunikasjonssektoren var mer alvorlig enn man hadde regnet med. Aktørene i verdipapirmarkedene endret nå oppfatning og sendte både aksjekurser og obligasjonsrenter nedover. Dette varte fram til mars/april, da obligasjonsrentene snudde igjen, og steg fram til sommeren.

Nye tall viste nå at problemene i telekommunikasjonssektoren hadde spredt seg til andre deler av industrien og til tjenesteytende sektorer i økonomien. Pessimismen fikk overtaket i juli/august og ble forsterket av terrorangrepene på USA 11. september. I løpet av andre halvår senket den amerikanske sentralbanken rentene fra 3,5 til 1,75 prosent, og rentene på 10 års amerikanske statsobligasjoner falt fra om lag 5,5 prosent i juli til om lag 4,25 prosent i oktober. Tiårsrentene i euro falt noe mindre, se figur 2.

Figur 2: Utviklingen i obligasjonsmarkedene i 2001. Rentene på 10 års statsobligasjoner i euro (prosent p.a.)

Også Bank of England og Den europeiske sentralbanken senket styringsrentene etter terrorangrepene 11. september. Europeiske obligasjonsrenter har i hovedsak fulgt de amerikanske både opp og ned i løpet av 2001. Korte renter er blitt satt mindre ned i Europa enn i USA. Dette kan i noen grad forklares ved at den europeiske sentralbanken har et mandat som er sterkere knyttet til den løpende inflasjonsutviklingen.

Figur 3: Verdiutviklingen på Schroder Salomon Smith Barney’s statsobligasjonsindeks i Europa i 2001 (31.12.2000=100)

Fallende rentenivå førte til kursstigning på obligasjoner og positiv avkastning på renteinvesteringer i disse markedene. Figur 3 viser at avkastningen på den obligasjonsindeksen som Petroleumsforsikringsfondet følger var på om lag 6 prosent i Europa.

3. Gjennomføring av forvaltningen

I løpet av fjerde kvartal ble det overført 150 millioner kroner fra obligasjonsporteføljen til arbeidskontoen. Fra arbeidskontoen er det foretatt utbetalinger av forsikringskrav på til sammen 188,2 millioner kroner. Arbeidskontoens saldo var ved utgangen av kvartalet på 4,9 millioner kroner, etter at kontoen var godskrevet 2,2 millioner kroner i renteinntekter.

Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av fjerde kvartal. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondets internasjonale portefølje året 2001 (millioner kroner)

	31.des.	31.mars	30.juni	30.sep.	31.des.
CHF	315	324	334	346	338
DKK	215	213	219	225	226
EUR	8209	8059	8284	8591	8 473
GBP	1776	1748	1809	1878	1 830
SEK	304	288	295	306	308
Total markedsverdi	10 820	10 633	10 940	11 346	11 174

Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.

4. Avkastning

Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i fjerde kvartal hadde en periodeavkastning på 0,93 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var periodeavkastningen på 0,10 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av kvartalet styrket seg mot euroen og de fleste andre valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mindre verdt i forhold til kronen. Den faktiske avkastningen var 0,02 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.

Tabell 3: Avkastning for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent

	Målt i referanseporteføljens valutakurv		Målt i norske kroner
	Faktisk portefølje	Referanse-portefølje	Faktisk portefølje	Referanse- portefølje	Differanse
Første kvartal	1,98	1,89	-0,89	-0,97	0,08
Andre kvartal	-0,09	-0,10	-1,42	-1,43	0,01
Tredje kvartal	2,76	2,70	4,49	4,42	0,07
Oktober	2,12	2,05	1,18	1,11	0,07
November	-0,36	-0,34	-0,60	-0,58	-0,02
Desember	-0,81	-0,78	-0,47	-0,44	-0,03
Fjerde kvartal	0,93	0,91	0,10	0,08	0,02
Året 2001	5,68	5,48	2,20	2,01	0,19

For året 2001 var avkastningen 5,68 prosent målt i valutakurven og 2,20 prosent målt i norske kroner. Dette var 0,19 prosentpoeng høyere enn avkastningen på fondets referanseportefølje.

I avkastningstallene inngår inntekter fra utlån av obligasjoner. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjoner. Tabell 4 viser at inntektene fra denne typen virksomhet i fjerde kvartal var på 0,029 prosent (2,9 basispunkter), regnet som årsrate og andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi. For året som helhet var utlånsinntektene på 4,2 basispunkter eller 4,6 millioner kroner.

Tabell 4: Inntekter fra utlån av verdipapirer i 2001

	1. kvartal	2. kvartal	3. kvartal	3. kvartal	Året 2001
	Basispunkter*	Basispunkter	Basispunkter	Basispunkter	Basispunkter	1000 NOK
Utlån av obligasjoner	6,17	5,30	2,50	2,92	4,22	4 574

* Tallene er i basispunkter (hundredel av et prosentpoeng) av totalporteføljen og regnet som årsrate.

5. Risikoeksponering

5.1. Markedsrisiko

Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele kvartalet. Figur 4 viser at nivået på forventet relativ volatilitet i porteføljen har variert mellom 15 og 20 basispunkter (0,15-0,20 prosentpoeng).

Figur 4: Relativ volatilitet i 2001 (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)

Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta være 4 i referanseporteføljen og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen. Tabell 5 illustrerer at kravet til durasjon også i fjerde kvartal har vært oppfylt med god margin i hver av de valutaer fondet er investert i.

Tabell 5: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 31. desember 2001

Valuta	Faktisk portefølje	Referanseporteføljen
Sveits	3,63	3,90
Danmark	3,69	3,92
Storbritannia	4,01	3,98
Sverige	3,90	3,91
Eurosonen	3,93	3,94
Totalt	3,94	3,95

Forventet relativ volatilitet Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen.

Modifisert durasjon Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider.

5.2. Kredittrisiko

Tabell 6 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's, I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3, Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.

Tabell 6: Porteføljen pr 31. desember 2001 fordelt etter kredittvurdering

Moody’s		Standard and Poor’s
Karakter	Prosent av total	Karakter	Prosent av total
Aaa	59,38	AAA	52,75
Aa	37,23	AA	43,86
A	3,39	A	3,39
Sum	100	Sum	100

5.3. Overholdelse av forskriften

Tabell 7 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i

forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet. Grensene ble overholdt med god margin gjennom hele kvartalet.

Tabell 7: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

Paragraf	Risiko	Grenser	Faktisk
			31.12.00	31.03.01	30.06.01	30.09.01	31.12.01
§ 4	Markedsrisiko	Maksimalt 0,75 prosentpoeng relativ volatilitet	0,17%	0,23%	0,16%	0,17%	0,16%
§ 7	Renterisiko	Modifisert durasjon maks 5	3,97	3,95	4,13	4,03	3,93
§ 8	Kredittrisiko*	Maksimalt 30% i bankinnskudd	5,72%	1,14%	0,87%	0,18%	0,20%

* I tillegg til ordinære bankinnskudd er reinvestert kontantsikkerhet fra utlån av verdipapirer inkludert i tabellen

6. Kostnader i forvaltningen

Tabell 8 gir en oversikt over kostnadene ved forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond i 2001. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne depotinstitusjoner, og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning har foruten Petroleumsforsikringsfondet også ansvaret for Statens petroleumsfond, samt den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene fordeles på disse tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. De interne kostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle øvrige støttefunksjoner i Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 8: Forvaltningskostnader i 2001 (tusen kroner)

Honorar til depoter	849
Interne kostnader i forvaltningen	6 914
Sum forvaltningskostnader	7 763

Kostnadene i tabellen utgjør 0,071 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Porteføljen er belastet med en mindre andel av de totale interne kostnadene i Norges Bank enn i fjor, fordi forvaltningen nå bare drives som utvidet indeksering.

Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje, Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har, For 2001 ble det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen.

7. Kontroll med og oppfølging av forvaltningen

Norges Banks hovedstyre har vedtatt at banken skal ha et system for etablering og oppfølging av internkontroll i samsvar med Kredittilsynets forskrift fra 1997 om internkontroll i finansinstitusjoner. Hovedstyret har det overordnede ansvaret for internkontrollen, mens den enkelte linjeleder har ansvar for at det er etablert internkontroll innenfor egen avdeling og at kontrollen fungerer.

Hver av de operative avdelingene innenfor Norges Bank Kapitalforvaltning utarbeider rutinebeskrivelser og annen dokumentasjon av virksomheten, foretar risikoanalyser og har etablert rutiner for å fange opp eventuelle brudd på retningslinjene for forvaltningen, samt følge opp dersom dette skulle inntreffe. En egen avdeling har til oppgave å påse at dette blir gjort, og for øvrig bidra til at internkontrollopplegget i Norges Bank Kapitalforvaltning samlet sett er tilfredsstillende. I 2001 ble det ikke avdekket brudd på Olje- og energidepartementets forskrifter eller andre overordnede retningslinjer.

Norges Bank Kapitalforvaltning følges opp av sentralbanksjefen og Hovedstyret. Norges Banks revisjon foretar den operasjonelle revisjonen av kapitalforvaltningen. Norges Banks revisjon rapporterer til Norges Banks representantskap, som er oppnevnt av Stortinget, og har dermed en selvstendig stilling i forhold til Norges Banks organisasjon. Riksrevisjonen har ansvaret for den overordnede revisjon av Statens petroleumsforsikringsfond. Riksrevisjonen bygger blant annet på det arbeid som utføres av Norges Banks revisjon når det gjelder den løpende revisjon.

8. Regnskapsrapportering

Tabell 9: Resultatregnskap pr 31.12.2001 (sammenligningstall for 2000)

	(tall i hele kroner) 2001	(tall i tusen) 2000
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER
Premieinntekter (overført fra staten) Utbetalte skadeerstatninger (note 4) Forvaltningsgebyr Transaksjonskostnader	592 000 000,00 (565 861 785,75) (6 560 850,00) (113 578,81)	592 000 (652 632) (6 147) (86)
Netto driftsresultat	19 463 785,44	(66 865)
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER
Renter bankinnskudd i utlandet Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner Renter utlån til utenlandske banker Renter innskudd i Norges Bank Renter innlån	4 574 275,28 481 339 466,60 117 927 903,30 2 179 337,80 (25 134 194,87)	18 725 485 562 139 943 1 399 (69 156)
Netto finansinntekter	580 886 788,11	576 473
KURSREGULERINGER
Netto kursgevinst(tap) på valuta Netto kursgevinst på utenlandske verdipapirer (note 5)	(335 683 647,27) 12 256 293,91	288 843 87 563
Netto kursregulering	(323 427 353,36)	376 407
ÅRSOVERSKUDD	276 923 220,19	886 015
DISPONERING AV ÅRSOVERSKUDD:
Overført egenkapital	276 923 220,19	886 015

Tabell 10: Balanse pr. 31.12.2001 (sammenligningstall for 2000)

	(tall i hele kroner) 2001	(tall i tusen) 2000
EIENDELER
Innskudd i Norges Bank Bankinnskudd i utlandet Utenlandske ihendehaverobl. (note 2) Utlån utenlandske banker Opptj. ikke forfalte renter Diverse fordringer Kildeskatt	4 893 026,20 22 736 198,85 8 503 174 766,88 2 578 469 620,30 286 490 922,07 61 432,97 2 304 452,29	149 412 619 581 8 710 759 3 762 097 300 918 53 2 891
Sum eiendeler	11 398 130 419,56	13 545 711
GJELD
Innlån utenlandske banker Påløpte ikke forfalte renter Påløpt forvaltningsgebyr	172 333 495,45 334 222,39 6 560 850,00	2 581 332 16 254 6 147
Sum gjeld	179 228 567,84	2 603 733
EGENKAPITAL
Egenkapital pr. 31.12.01/31.12.00	11 218 901 851,72	10 941 978
Sum gjeld og egenkapital	11 398 130 419,56	13 545 711

Valuta kjøpt på termin (note 3) Valuta solgt på termin (note 3) Kjøpte futures (note 3) Solgte futures (note 3)

0,00 0,00 5 917 017,95 0,00

159 815 159 815 0 143 022

NORGES BANK

Budsjett- og regnskapsavdelingen Unni Lærum regnskapssjef
	M. Buer Blomqvist

Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds

regnskap pr. 31.12.2001

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter valutakursen på transaksjonstidspunktet.

Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 31.12.01 etter WM Reuters London, 16p.m.

Note 2: VERDIPAPIRER

Verdipapirporteføljen verdsettes til markedspris.

Tall i hele tusen	2001	2000
Gjennomsnittlig Anskaffelseskost: Ihendehaverobligasjoner	8 404 404	8 661 027
Markedsverdi: Ihendehaverobligasjoner	8 503 175	8 710 759

Dersom regnskapet hadde vært oppgjort etter laveste verdis prinsipp ville resultatet gitt et årsoverskudd på kr 178 153 037 og en regnskapsmessig balanse på kr 11 299 359 637. (Jfr. Brev av 05.05.2000 fra Olje- og energidepartementet.)

Note 3: Derivater

Børsnoterte renteterminkontrakter (futures) er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.

Ved utgangen av 2001 var det kjøpt børsnoterte renteterminkontrakter (futures) med markedsverdi 5 904 tusen kroner. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.

Note 4: Skadeerstatninger

I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader.

Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.

Note 5: Netto kursgevinst på utenlandske verdipapirer

Tap futures Urealisert gevinst Realisert tap	- 4 346 418 47 687 657 - 31 084 944
Netto kursgevinst	12 256 293