Forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for fjerde kvartal og året 2002
Norges Bank Kapitalforvaltning 28. februar 2003
Sammendrag
I 2002 hadde Statens petroleumsforsikringsfond en avkastning på 8,69 prosent målt i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningen på –2,72 prosent. Forskjellen mellom de to avkastningstallene skyldes at verdien av den norske kronen i løpet av året styrket seg i forhold til de europeiske valutaer som inngår i fondets valutakurv. Den faktiske avkastningen var 0,14 prosentpoeng høyere enn avkastningen på den referanseporteføljen Olje- og energidepartementet har definert.
For fjerde kvartal var avkastningen på 2,32 prosent målt i valutakurven og 0,19 prosent målt i norske kroner. Den faktiske avkastningen var lik referanseavkastningen.
Fondets internasjonale portefølje hadde ved utgangen av 2002 en markedsverdi på 11,5 milliarder kroner. I tillegg hadde arbeidskontoen i norske kroner en saldo på 0,2 milliarder kroner.
1. Mandat for forvaltningen
Norges Bank forvalter Statens petroleumsforsikringsfond i samsvar med forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet 13. desember 1996, og siste gang endret
19. desember 2002. Da vedtok Olje- og energidepartementet at fondet ikke kan investeres i verdipapirer som Finansdepartementet har utelukket fra Statens petroleumsfond.
Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter utstedt i fem europeiske valutaer. I samsvar med forskriften har departementet definert en referanseportefølje for Petroleumsforsikringsfondet. Referanseporteføljen er satt sammen av Lehman Brothers statsobligasjonsindekser i 15 europeiske land.
Referanseporteføljen for Petroleumsforsikringsfondet inneholder etter retningslinjene dessuten et pengemarkedsinnskudd i hver valuta. Avkastningen på Salomon Smith Barneys èn måneds pengemarkedsindekser brukes som mål for avkastningen på disse pengemarkedsinnskuddene.
Land som bruker valutaen euro utgjorde ved utgangen av 2002 74,9 prosent av referanseporteføljen. Referanseporteføljen er utgangspunktet for risikostyringen av fondet, og grunnlaget for resultatmåling av Norges Banks forvaltning.
Tabell 1: Referanseporteføljen pr 31. desember 2002
|
Land (valuta) |
Andel i prosent |
|
Belgia (EUR) |
2,8 |
|
Finland (EUR) |
1,5 |
|
Frankrike (EUR) |
16,1 |
|
Hellas (EUR) |
1,4 |
|
Irland (EUR) |
1,2 |
|
Italia (EUR) |
13,3 |
|
Nederland (EUR) |
4,6 |
|
Portugal (EUR) |
1,3 |
|
Spania (EUR) |
6,9 |
|
Tyskland (EUR) |
23,2 |
|
Østerrike (EUR) |
2,4 |
|
Sum euro |
74,9 |
| |
|
|
Danmark (DKK) |
2,0 |
|
Storbritannia (GBP) |
17,3 |
|
Sveits (CHF) |
3,0 |
|
Sverige (SEK) |
2,8 |
|
Sum andre valutaer |
25,1 |
Tabell 1 viser landvektene i fondets referanseportefølje ved utgangen av året. Utvalget av obligasjoner som inngår i referanseporteføljen fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hvert år til oppdaterte BNP-vekter. Dessuten bringes durasjonen tilbake til den opprinnelige hver måned. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig.
Olje- og energidepartementet har bestemt at markedsrisikoen definert som avvik fra referanseporteføljen aldri skal overstige 0,75 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Olje- og energidepartementet har videre bestemt at renterisikoen målt ved gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta skal være 4 i fondets referanseportefølje og ikke høyere enn 5 samlet i den faktiske porteføljen. Begrepene relativ volatilitet og modifisert durasjon er nærmere forklart i avsnitt 5.
2. Markedsutviklingen
2.1 Bakgrunn: Den makroøkonomiske utviklingen i 2002
Ved begynnelsen av året 2002 var konsensus blant økonomer internasjonalt at nasjonalproduktene i USA og i Euro-området skulle vokse med om lag én prosent i 2002, mens det var ventet en nedgang på om lag én prosent i Japan. Forventningene til økonomisk vekst var altså svake og innebar trolig nedgang i forventet kapasitetsutnyttelse i de viktigste økonomiene. I løpet av første kvartal ble det klart at utviklingen i USA var mer positiv enn ventet, og forventningene for vekstraten i 2002 ble justert opp til om lag 2,5 prosent. Nå ser det ut til at veksten i USA ble litt i underkant av dette, mens veksten i Euro-området ble litt under én prosent og veksten i Japan ble svakt positiv med om lag 0,5 prosent i 2002.
Figur 1: Konsensus forventninger om prosentvis BNP-vekst i 2002 i hovedmarkedene, målt på ulike tidspunkter gjennom året.
Kilde: Consensus Economics Inc
I løpet av 2002 har investeringsetterspørselen i de store industrilandene utviklet seg noe svakere enn det som har vært vanlig i tidligere perioder med lav økonomisk vekst. Dette har særlig sammenheng med det omfattende bortfallet av investeringer i telekom- og teknologisektoren. Investeringene har sviktet i flere andre sektorer også. En del av svikten henger sammen med at gjeldsoppbyggingen i bedriftssektoren i løpet av siste halvdel på nittitallet nå blir reversert. Nedbyggingen av gjeld har vært nødvendig for å redusere risikoen for nedgraderinger fra kredittratingsbyråene og risikoen for konkurs.
Lagernedbyggingen i bedriftene har også vært sterkere enn mange ventet. Mange analytikere ble overrasket over den sterke nedgangen i lagre, ettersom det var antatt at bruk av informasjonsteknologi hadde gitt bedriftene større muligheter for å planlegge riktig nivå på lagrene.
Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrentene med et halvt prosentpoeng helt mot slutten av året. Stabilitetspakten i EU har ført til at medlemslandene ikke har kunnet føre en ekspansiv finanspolitikk. Økende utgifter til blant annet arbeidsløshetstrygd, og lavere skatteinntekter fra bedrifter og husholdninger, har lagt press på Tyskland og flere andre land til å redusere underskuddet på statsfinansene.
Arbeidsmarkedet og konsumentetterspørselen i Europa har ikke fått hjelp av verken fallende renter eller lavere skatter i 2002, og utviklingen har vært svak i viktige land som Tyskland og Frankrike. I Storbritannia har arbeidsmarkedet utviklet seg langt bedre, og lav arbeidsløshet har sammen med en god reallønnsvekst og kraftig stigende boligpriser holdt konsumetterspørselen godt oppe der.
2.2 Rentemarkedene
Rentene på statsobligasjoner med omtrent ti års løpetid har i hovedmarkedene USA og Europa falt fra et nivå på rundt fem prosent ved årsskiftet 2001–02 til rundt fire prosent ved slutten av 2002. Rentene har falt til tross for at vekstanslagene for nasjonalproduktet i USA ble oppjustert relativt kraftig allerede i første kvartal.
Figur 2 viser at ti-års rentene i første kvartal steg litt både i euro-området og i Storbritannia. I andre og tredje kvartal sank imidlertid kursene i verdens aksjemarkeder betydelig, blant annet som følge av økte risikopremier etter konkursene i WorldCom og Enron, og som følge av reduserte forventninger til inntjeningen for 2002. Renteforskjellen mellom statsobligasjoner og kredittobligasjoner steg, fordi mange investorer solgte aksjer og kredittobligasjoner for i stedet å kjøpe verdipapirer med statlig garanti. Dette var en av årsakene til nedgangen i rentene på statspapirer.
En annen viktig årsak til rentenedgangen på papirer med lang løpetid var forventningene om at den økonomiske veksten i verdensøkonomien ikke ville bli sterk nok til å øke inflasjonen, i alle fall ikke på kort sikt.
Rentenedgangen gav høy avkastning på europeiske obligasjoner i 2002. Figur 3 viser at avkastningen på statsobligasjoner i euro i gjennomsnitt var 9,7 prosent.
Figur 2: Utviklingen i de europeiske obligasjonsmarkedene i 2002. Rentene på 10 års statsobligasjoner. Prosent pr år 
Figur 3: Verdiutviklingen på Lehman Global Aggregate statsobligasjonsindekser i euro i 2002 (31.12.2001=100)
3. Gjennomføring av forvaltningen
Den ordinære premieinnbetalingen for 2002 på 700 millioner kroner fra Olje- og energidepartementet gikk inn på konto 1. juli. I tillegg ble en ekstra premiebetaling på 205 millioner kroner godskrevet fondets kronekonto 23. desember. Det ble foretatt skadeutbetalinger for 284,9 millioner kroner. Arbeidskontoens saldo var ved utgangen av året på 240,4 millioner kroner.
Tabell 2 viser markedsverdiene av Petroleumsforsikringsfondets ulike valutaporteføljer ved utgangen av 2002. Hele porteføljen blir forvaltet internt i Norges Bank, og har hele tiden ligget svært nær referanseporteføljen.
Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsforsikringsfondet ved utgangen av hvert kvartal. Millioner kroner
|
31.12.01 |
31.03.02 |
30.06.02 |
30.09.02 |
31.12.02 |
|
CHF |
338 |
331 |
338 |
343 |
348 |
|
DKK |
226 |
213 |
222 |
229 |
232 |
|
EUR |
8 473 |
7 968 |
7 821 |
8 430 |
8 618 |
|
GBP |
1 830 |
1 852 |
1 727 |
2 035 |
1 988 |
|
SEK |
308 |
303 |
311 |
313 |
321 |
|
Total markedsverdi |
11 174 |
10 667 |
10 418 |
11 348 |
11 507 |
Porteføljen er i hovedsak investert i statsobligasjoner som inngår i referanseporteføljen. En begrenset del av porteføljen er investert i obligasjoner med en viss kredittrisiko (kredittpapirer). Kredittpapirene i obligasjonsporteføljen har enten eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller er garantert av internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen fører likevel til at disse papirene får et rentepåslag i markedet. Papirene har også lavere likviditet enn statsobligasjoner, noe som fører til at renten inneholder en ekstra likviditetspremie i forhold til renten på sammenlignbare statspapirer. Kredittpapirer har dermed høyere rente enn sammenlignbare statspapirer, men renteforskjellen varierer over tid, og det fører til svingninger i avkastningen på kredittpapirer sammenlignet med avkastningen på statspapirer.
4. Avkastning
Tabell 3 viser at Petroleumsforsikringsfondet i 2002 hadde en avkastning på 8,69 prosent målt i den valutakurv som svarer til sammensetningen av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastningen på –2,72 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av 2002 har styrket seg mye mot euroen og de andre valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mindre verdt i forhold til kronen. Den faktiske avkastningen var 0,14 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen.
I fjerde kvartal var periodeavkastningen målt i valutakurven på 2,32 prosent, mens den målt i kroner var 0,19 prosent. Den faktiske avkastningen var lik avkastningen på referanseporteføljen.
De faktiske avkastningstallene inneholder normale transaksjonskostnader forbundet med indeksering av porteføljen. Disse kostnadene tas ikke med ved beregning av referanseavkastningen. Norges Bank anslår at de utgjør om lag 0,02 prosent av porteføljeverdien pr år. På den annen side inngår inntekter fra utlån av obligasjoner i de faktiske avkastningstallene, men ikke i referanseavkastningen. Utlånsvirksomheten drives både internt og gjennom enkelte av de eksterne depotinstitusjonene. Inntektene fra denne typen virksomhet var i 2002 på 2,4 millioner kroner som tilsvarer en årsrate på 0,022 prosent, regnet som andel av fondets gjennomsnittlige markedsverdi.
Tabell 3: Avkastningen for Statens petroleumsforsikringsfond i prosent
| |
Målt i referanseporteføljens valutakurv |
Målt i norske kroner |
|
| |
Faktisk portefølje |
Referanse portefølje |
Faktisk portefølje |
Referanse portefølje |
Differanse |
|
Første kvartal |
-0,17 |
-0,20 |
-3,60 |
-3,63 |
0,03 |
|
Andre kvartal |
2,52 |
2,45 |
-2,33 |
-2,40 |
0,07 |
|
Tredje kvartal |
3,79 |
3,75 |
3,11 |
3,08 |
0,04 |
|
Oktober |
-0,31 |
-0,33 |
0,13 |
0,11 |
0,01 |
|
November |
0,35 |
0,33 |
-0,91 |
-0,94 |
0,02 |
|
Desember |
2,28 |
2,32 |
0,99 |
1,03 |
-0,03 |
|
Fjerde kvartal |
2,32 |
2,32 |
0,19 |
0,19 |
0,00 |
|
Året 2002 |
8,69 |
8,54 |
-2,72 |
-2,87 |
0,14 |
5. Risikoeksponering
5.1. Markedsrisiko
Avvikene i markedseksponering mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen har vært svært små gjennom hele året, med lave tall for forventet relativ volatilitet i figur 3. Merk at det er et brudd i tidsserien fra august til september, fordi BARRA-modellen for beregning av markedsrisiko da ble erstattet av modellen RiskManager fra RiskMetrics.
Norges Bank har sammenlignet målingene fra RiskManager med målingene fra BARRA på utvalgte tidspunkter. Sammenligningene har vist at målingene fra RiskManager for Petroleumsforsikringsfondets portefølje gjennomgående ligger noe lavere enn målingene fra BARRA.
Figur 4: Forventet relativ volatilitet siste 12 måneder (målt i basispunkter, dvs hundredeler av et prosentpoeng)
Etter Olje- og energidepartementets retningslinjer skal gjennomsnittlig modifisert durasjon i hver valuta være 4 i referanseporteføljen og ikke høyere enn 5 i den faktiske porteføljen samlet. Tabell 4 illustrerer at kravet til durasjon også i fjerde kvartal har vært oppfylt med god margin i hver av de valutaer fondet er investert i.
Tabell 4: Porteføljens modifiserte durasjon fordelt på valuta pr 31. desember 2002
|
Valuta |
Faktisk portefølje |
Referanseporteføljen |
|
CHF |
4,11 |
4,00 |
|
DKK |
3,98 |
4,00 |
|
EUR |
4,11 |
4,00 |
|
GBP |
4,05 |
4,00 |
|
SEK |
3,98 |
4,00 |
|
SUM |
4,03 |
4,00 |
Forventet relativ volatilitet
Olje- og energidepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Desto lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet. Forventet relativ volatilitet på 0,75 prosentpoeng betyr at faktisk avkastning på en portefølje som ligger fast over tid, i gjennomsnittlig to av tre år vil avvike med mindre enn 0,75 prosentpoeng fra referanseavkastningen. |
Modifisert durasjon
Olje- og energidepartementets grense for renterisiko i forvaltningen bruker risikomålet modifisert durasjon. Durasjonen til en obligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Modifisert durasjon gir i tillegg uttrykk for hvor følsom porteføljeverdien er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av porteføljen vil gå ned med dersom rentene stiger med ett prosentpoeng for alle løpetider. |
5.2. Kredittrisiko
Tabell 5 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. I tabellen er byråenes fininndeling slått sammen til hovedkarakterer, for eksempel ved at Moody’s Aa inneholder både Aa1, Aa2 og Aa3. Videre er statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering.
Moody’s har vurdert en større andel av porteføljen i beste ratingklasse enn Standard&Poor’s. Forskjellen består i ulik vurdering av spanske statsobligasjoner.
Tabell 5: Porteføljen pr 31. desember 2002 fordelt etter kredittvurdering
|
Moody's |
Standard & Poor's |
|
Karakter |
Prosent av total markedsverdi |
Karakter |
Prosent av total markedsverdi |
|
Aaa |
72,5 |
AAA |
65,6 |
|
Aa |
26,3 |
AA |
33,2 |
|
A |
1,3 |
A |
1,3 |
5.3. Overholdelse av forskriften
Tabell 6 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er fastsatt i forskriften og retningslinjene, og viser den faktiske tilpasning av porteføljen i forhold til grensene ved slutten av kvartalet.
Det var ingen brudd på retningslinjene i fjerde kvartal, men for tredje kvartal er det tidligere rapportert om en kortvarig eksponering mot amerikanske dollar, som formelt var et brudd på departementets retningslinjer for forvaltningen.
Tabell 6: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering
| Risiko |
Grenser |
Faktisk |
| |
|
31.12.01 |
31.03.02 |
30.06.02 |
30.09.02 |
31.12.02 |
|
Markedsrisiko |
Maksimalt 0,75 prosent-poeng relativ volatilitet |
0,16 |
0,18 |
0,19 |
0,07 |
0,06 |
|
Renterisiko |
Modifisert durasjon maks 5 |
3,93 |
3,95 |
4,23 |
3,98 |
4,03 |
|
Kredittrisiko* |
Maks 30% i bankinnskudd |
0,20 |
0,23 |
2,00 |
2,94 |
1,80 |
* I tillegg til ordinære bankinnskudd er reinvestert kontantsikkerhet fra utlån av verdipapirer inkludert i tabellen.
6. Kostnader i forvaltningen
Tabell 7 gir en oversikt over kostnader ved forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondet i 2002. Honorarer til eksterne forvaltere og eksterne oppgjørs- og depotinstitusjoner faktureres separat for hvert fond. Norges Banks øvrige driftskostnader er felles for alle de fond som forvaltes av Norges Bank Kapitalforvaltning. Foruten Petroleumsforsikrings-fondet er det Statens petroleumsffond og den største delen av Norges Banks valutareserver. Felleskostnadene fordeles på de tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. Felleskostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle støttefunksjoner utført av andre deler av Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.
Tabell 7: Forvaltningskostnader i 2002 (tusen kroner)
|
Honorar til depoter |
908 |
|
Interne kostnader i forvaltningen |
5 714 |
|
Sum forvaltningskostnader |
6 622 |
Kostnadene i tabellen utgjør som årsrate 0,060 prosent av gjennomsnittlig portefølje. Porteføljen er belastet med en mindre andel av de totale interne kostnadene i Norges Bank enn i fjor, fordi forvaltningen nå bare drives som utvidet indeksering.
Forvaltningsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsforsikringsfondets portefølje, Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har. For 2002 ble det fastsatt en godtgjøringssats på 0,06 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av porteføljen.
7. Kontroll med og oppfølging av forvaltningen
Norges Banks hovedstyre har vedtatt at banken skal ha et system for etablering og oppfølging av internkontroll i samsvar med Kredittilsynets forskrift fra 1997 om internkontroll i finansinstitusjoner. Hovedstyret har det overordnede ansvaret for internkontrollen, mens den enkelte linjeleder har ansvar for at det er etablert internkontroll innenfor egen avdeling og at kontrollen fungerer.
Hver av de operative avdelingene innenfor Norges Bank Kapitalforvaltning utarbeider rutinebeskrivelser og annen dokumentasjon av virksomheten, foretar risikoanalyser og har etablert rutiner for å fange opp eventuelle brudd på retningslinjene for forvaltningen, samt følge opp dersom dette skulle inntreffe. Avdelinger utenom den operative virksomheten har til oppgave å påse at dette blir gjort, og for øvrig bidra til at internkontrollopplegget i Norges Bank Kapitalforvaltning samlet sett er tilfredsstillende..
Norges Bank Kapitalforvaltning følges opp av sentralbanksjefen og Hovedstyret. Norges Banks revisjon foretar den operasjonelle revisjonen av kapitalforvaltningen. Norges Banks revisjon rapporterer til Norges Banks representantskap, som er oppnevnt av Stortinget, og har dermed en selvstendig stilling i forhold til Norges Banks organisasjon. Riksrevisjonen har ansvaret for den overordnede revisjon av Statens petroleumsforsikringsfond. Riksrevisjonen bygger blant annet på det arbeid som utføres av Norges Banks revisjon når det gjelder den løpende revisjon.
8. Regnskapsrapportering
Regnskapstall for Statens petroleumsforsikringsfond leveres av Budsjett- og regnskapsavdelingen i Norges Bank.
Tabell 8: Resultatregnskap pr 31.12.2002 (sammenligningstall for 2001)
| |
2002 |
2001 |
|
DRIFTSINNTEKTER/-KOSTNADER |
|
(1000 kroner) |
|
Premieinntekter (overført fra staten) |
905 000 000 |
592 000 |
|
Netto skadeerstatninger (note 4) |
-284 884 564 |
-565 862 |
|
Forvaltningsgebyr |
-6 667 357 |
-6 561 |
|
Kurtasje |
-16 056 |
-111 |
|
Diverse kostnader |
-2 186 |
-2 |
|
Netto driftsresultat |
613 429 837 |
19 464 |
|
FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER |
|
|
|
Renter bankinnskudd i utlandet |
3 742 908 |
4 574 |
|
Renter utenlandske ihendehaverobligasjoner |
453 367 337 |
481 340 |
|
Renter utlån utenlandske banker |
102 792 529 |
117 928 |
|
Renter innskudd i Norges Bank |
2 700 804 |
2 179 |
|
Renter innlån |
-12 677 739 |
-25 134 |
|
Netto finansinntekter |
549 925 839 |
580 887 |
|
KURSREGULERINGER |
|
|
|
Netto kurs(tap)gevinst på valuta |
-1 120 302 106 |
-335 684 |
|
Netto kursgevinst(tap) på utenlandske verdipapirer (note 5) |
292 723 612 |
12 256 |
|
Netto kursreguleringstap |
-827 578 494 |
-323 428 |
| |
|
|
|
ÅRSOVERSKUDD |
335 777 181 |
276 923 |
|
DISPONERING AV ÅRSOVERSKUDD: |
|
|
|
Overført egenkapitalen |
335 777 181 |
276 923 |
Tabell 9: Balanse pr 31.12.2002 (sammenligningstall for 2001)
| |
2002 |
2001 |
|
EIENDELER |
|
(1000 kroner) |
|
Innskudd i Norges Bank |
240 404 885 |
4 893 |
|
Bankinnskudd i utlandet |
206 725 129 |
22 736 |
|
Utenlandske ihendehaverobligasjoner (note 2) |
8 084 655 191 |
8 503 175 |
|
Utlån utenlandske banker |
2 843 555 334 |
2 578 470 |
|
Opptjent ikke forfalte renter |
267 780 959 |
286 491 |
|
Kildeskatt |
1 657 171 |
2 304 |
|
Andre kortsiktige fordringer |
141 |
61 |
|
SUM EIENDELER |
11 644 778 810 |
11 398 130 |
|
GJELD OG EGENKAPITAL |
|
|
|
Gjeld: |
|
|
|
Innlån utenlandske banker |
83 389 306 |
172 333 |
|
Forfalt, ikke betalt forvaltningsgebyr |
6 667 357 |
6 561 |
|
Påløpte, ikke forfalte renter |
43 114 |
334 |
|
Sum gjeld |
90 099 777 |
179 228 |
|
Egenkapital: |
|
|
|
Egenkapital pr. 31.12.02/31.12.01 |
11 554 679 033 |
11 218 902 |
|
SUM GJELD OG EGENKAPITAL |
11 644 778 810 |
11 398 130 |
|
Solgt futures (note 3) |
- |
0 |
|
Kjøpt futures (note 3) |
71 380 369 |
5 917 |
|
Solgt valuta (note 3) |
18 856 860 |
0 |
|
Kjøpt valuta (note 3) |
18 856 860 |
0 |
NORGES BANK
Budsjett- og regnskapsavdelingen
Unni Lærum
Regnskapssjef
M. Buer Blomqvist
Noter til Statens Petroleumsforsikringsfonds regnskap pr. 31.12.2002
Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER
Regnskapet er presentert i samsvar med lov om Statens Petroleumsforsikringsfond og i overensstemmelse med god regnskapsskikk.
Skadeutbetalinger bokføres på utbetalingstidspunktet.
Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet.
Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner pr. 31.12.02 etter WM Reuters London, 16p.m.
Note 2:VERDIPAPIRER
Verdipapirporteføljen er vurdert til markedspris pr. 31.12.2002.
|
Tall i hele tusen |
2002 |
2001 |
|
Gjennomsnittlig
Anskaffelseskost:
Ihendehaverobligasjoner |
7 735 277,5 |
8 404 404 |
|
Markedsverdi:
Ihendehaverobligasjoner |
8 084 655,2 |
8 503 175 |
Dersom regnskapet hadde vært oppgjort etter laveste verdis prinsipp ville resultatet gitt et årsoverskudd på kr 85 169 262 og en regnskapsmessig balanse på kr 11 295 401 108. (Jfr. brev av 05.05.2000 fra Olje- og energidepartementet.)
Note 3: BØRSNOTERTE RENTETERMINKONTRAKTER (FUTURES)
Børsnoterte renteterminkontrakter er avtaler om å kjøpe eller selge en standard mengde av et finansielt instrument på en fremtidig dato til en pris fastsatt ved kontraktsinngåelsen.
Ved utgangen av 2002 var det solgt valuta for levering for 18 856,9 tusen kroner og kjøpt valuta for levering med 18 856,9 tusen kroner. Det er kjøpt futures for kr 71 380,4 tusen kroner. Det er stilt sikkerhet i verdipapirer for initialmarginen med EUR 2 000 000. Alle kontrakter har løpetid under ett år.
Note 4: SKADEERSTATNINGER I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader. Listen over de enkelte skadeutbetalinger er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a.
Note 4: SKADEERSTATNINGER
I forståelse med Olje- og energidepartementet er det ikke foretatt avsetning for påløpte skadekostnader.
Note 5: NETTO KURSGEVINST PÅ UTENLANDSKE VERDIPAPIRER
|
Gevinst futures
Urealisert gevinst
Realisert gevinst |
615 240
260 751 566
31 356 805 |
|
Netto kursgevinst |
292 723 611 |
© 2003 Norges Bank, webmaster@norges-bank.no