Penger og Kreditt
Penger og Kreditt er Norges Banks kvartalsskrift. Bladet har artikkelstoff over et variert spekter av temaer innenfor sentralbankens interesseområder.
Et abonnement koster kr 250 pr år, og omfatter også Pengepolitisk rapport og rapporten Finansiell Stabilitet. Abonnentene mottar i tillegg hefter som kommer ut i Norges Banks skriftserie.
ISSN 0332-5598 (trykt utg.). ISSN 1503-8815 (online). Utgis kvartalsvis. Første utgave: 1973.
Bestilling kan sendes: tjenestetorget@norges-bank.no
Penger og Kreditt 3/2007
Artikler
Ordningene for pengepolitikken. Norges Bank i lys av litteratur og internasjonal praksis
Carl Andreas Claussen, Morten Jonassen og Nina Langbraaten
De siste 20 årene har det skjedd store endringer i pengepolitikken internasjonalt og i Norge. Både økonomisk teori og historiske erfaringer ligger bak utviklingen fram til dagens ordninger. Selv om flere trekk er felles, er det fortsatt forskjeller i hvordan sentralbanker gjennomfører pengepolitikken. Ulikhetene gjelder særlig den pengepolitiske komiteens sammensetning, størrelse og arbeidsform, men også hvordan sentralbanker kommuniserer. Teoretisk og empirisk forskning kan gi en veiledning om hvordan sentralbanker bør opptre, men gir ikke et klart svar på hva som er den beste ordningen.
Sentralbankens likviditetspolitikk i en oljeøkonomi
Asbjørn Fidjestøl
Gjennom likviditetspolitikken sørger Norges Bank for at bankene til enhver tid har tilstrekkelig store innskudd i Norges Bank. De kortsiktige pengemarkedsrentene vil da bli liggende like over styringsrenten, som er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Norges Bank bruker auksjoner av lån som instrument i likviditetspolitikken. Ordningen for kanalisering av statens petroleumsinntekter til Statens pensjonsfond – Utland spiller en stor rolle for gjennomføringen av likviditetspolitikken. Likviditetspolitikken har også en rolle ved uro i finansmarkedene.
Norges Banks arbeid med avregning og oppgjør – et historisk perspektiv
Harald Haare
Da Norges Bank ble etablert i 1816, skulle den primært sørge for betalingsmidler som det var tiltro til. I 1818 startet man diskontering av veksler, og fra 1825 tilbød banken overføring av midler mellom byer der den hadde avdeling. Først i 1898 fikk Norge en avregnings- og oppgjørsordning som ligner dagens løsning. I 30-årene avregnet sentralbanker oppgjør ved utenrikshandel mot hverandre for å unngå restriktiv valutakontroll. I årene som kommer, vil arbeidet med et felles betalingsmarked i Europa få betydning også for det norske oppgjørssystemet.
Oversikter
pdf-filer
Nytt på nett fra Norges Bank (58 kB)
Oversikt over virkemiddelbruk overfor finansinstitusjonene (61 kB)
Auksjonskalendere og opplegg for statspapirene 2007 (45 kB)
Tidligere tabeller i Penger og Kreditt (45 kB)
Hele Penger og Kreditt 3/2007 (959 kB)
Redaksjonen avsluttet: 26. september 2007