Figur 5 viser utviklingen i relativ markedsrisiko fra og med desember 1998, målt på to ulike måter. I retningslinjene fra Finansdepartementet brukes forventet relativ volatilitet (forklart i kapittel 6 nedenfor) som mål på markedsrisiko.

Figur 5: Den relative markedsrisikoen ved utgangen av hver måned 1999 - 2004, målt ved forventet relativ volatilitet og faktisk relativ volatilitet. Tall i basispunkter

I ettertid kan vi bruke variasjonen i avviket mellom avkastningen av den faktiske porteføljen og av referanseporteføljen (dvs. variasjonen i meravkastningen) som et mål for hva markedsrisikoen faktisk har vært. I figur 5 er denne volatiliteten beregnet som årsrate fra 12 måneders rullerende vinduer.

Både forventet volatilitet og faktisk volatilitet kan svinge mye også ved uendret grad av aktiv forvaltning. Dette skyldes at målene påvirkes av ulike trekk i markedsutviklingen, som for eksempel endringer i volatiliteten i markedene og i korrelasjoner mellom de ulike aktivaklasser og verdipapirer. Relativ volatilitet har hele tiden ligget godt under den grensen som Finansdepartementet har satt for den relative markedsrisikoen i Petroleumsfondets portefølje.

Informasjonsraten er et vanlig mål for hvor dyktige operative forvaltere er. Informasjonsraten er forholdstallet mellom brutto meravkastning pr år og relativ markedsrisiko (her målt som faktisk standardavvik for differanseavkastningen). Som gjennomsnitt fra første kvartal 1998 til og med andre kvartal 2004 har informasjonsraten for fondet vært på 1,13 målt som årsrate. Innen sammenlignbar internasjonal kapitalforvaltning regnes ofte en informasjonsrate på 0,2-0,3 som et godt resultat.

Figur 6 viser noen nøkkeltall knyttet til fordelingen på ekstern og intern forvaltning. Den viser at ved utgangen av andre kvartal ble 22 prosent av Petroleumsfondet forvaltet av eksterne forvaltere. Samtidig utgjorde kostnadene ved ekstern forvaltning 52 prosent av de samlede forvaltningskostnadene. Markedsrisikoen i den eksterne forvaltningen utgjorde anslagsvis 59 prosent av den samlede risiko knyttet til forvaltningen.

Figur 6: Fordeling av portefølje, forvaltningskostnader og aktiv risiko* mellom intern og ekstern forvaltning (prosent)

* Det finnes ingen absolutt korrekt måte å beregne fordelingen av aktiv risiko på. Fordelingen i figuren bygger på en summering av risikoen (VaR) i interne og eksterne mandater, uten hensyn til korrelasjon mellom de ulike mandatene.

Markedsrisikoen som tas av eksterne forvaltere er i all hovedsak knyttet til aktiv forvaltning, mens risikoen i intern forvaltning i større grad er knyttet til utvidet indeksering. Aktiv forvaltning er klart dyrere enn indeksforvaltning, og det forklarer i noen grad at enhetskostnadene i den eksterne forvaltningen er langt høyere enn i den interne. Men også sammenlignbar forvaltning er billigere hos interne enn hos eksterne forvaltere. Kapasiteten til aktiv forvaltning internt er imidlertid begrenset, og eksterne forvaltere brukes til å oppnå tilstrekkelig bredde og omfang i risikotakingen.

2. Mandat

Norges Bank forvalter Petroleumsfondet i samsvar med forskrift fastsatt av Finansdepartementet 3. oktober 1997, og siste gang endret 18. desember 2003 med virkning fra 1. januar 2004. Da ble det foretatt en utvidelse av fondets landliste. Det vises til nærmere omtale i rapporten for første kvartal 2004.

Den strategiske referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastlagt for Petroleumsfondet, er satt sammen av FTSE aksjeindekser i 27 land og av Lehman Global Aggregate obligasjonsindekser i valutaene til 21 land. Aksjer skal utgjøre 40 prosent av den strategiske referanseporteføljen for Petroleumsfondet utenom Miljøfondet, mens rentebærende verdipapirer skal utgjøre 60 prosent. Innenfor aksjedelen av referanseporteføljen utgjør papirer notert på børser i Europa 50 prosent og øvrige regioner 50 prosent. Innenfor rentedelen er andelene 55 prosent i Europa, 35 prosent i Amerika og 10 prosent i Asia/Oseania.

Aktivaklasse- og regionvektene i den faktiske referanseporteføljen avviker vanligvis noe fra de strategiske vektene som er beskrevet ovenfor. De faktiske vektene endres fortløpende som følge av endringer i markedsprisene på de papirer som inngår i referanseporteføljen. De månedlige tilførslene av nye midler til Petroleumsfondet brukes til å bringe aktivaklasse- og regionvektene så langt tilbake mot de opprinnelige vektene som mulig, men ikke slik at det blir nødvendig å selge noe fra den eksisterende porteføljen. Dermed kan det også etter tilførsel av nye midler være avvik mellom den strategiske og den faktiske referanseporteføljen. Den siste er det løpende grunnlaget for risikostyringen og resultatmålingen i Petroleumsfondet. Bare dersom den faktiske referanseporteføljen over tid ligger for langt fra den strategiske referanseporteføljen skal den faktiske referanseporteføljen bringes helt tilbake til den strategiske.

Vektene i den faktiske og strategiske referanseporteføljen ved utgangen av kvartalet er vist i tabell 2. Vektene i rentereferansen gjelder den valuta verdipapirene er denominert i. Det er derfor ikke oppgitt andeler for hvert land innen euro-området.

Finansdepartementet har satt en grense for den markedsrisiko Petroleumsfondet kan ha i forhold til referanseporteføljen. I den ordinære porteføljen skal den relative markedsrisikoen, målt som forventet relativ volatilitet i risikostyringssystemet Risk Manager, alltid være lavere enn 1,5 prosentpoeng. Begrepet relativ volatilitet er nærmere forklart i kapittel 6 nedenfor.

Miljøfondet er en særskilt aksjeportefølje i Petroleumsfondet. Den kan investeres i de samme landene som den ordinære aksjeporteføljen, med unntak for framvoksende markeder. Miljøfondets referanseportefølje er i hvert land den samme som for den ordinære aksjeporteføljen, med unntak av at bare selskaper som oppfyller nærmere bestemte krav til miljørapportering eller miljøstyringssystemer inkluderes. Kravene til miljørapportering og miljøsertifisering er bestemt av Finansdepartementet. Basert på disse kravene blir alle selskapene i referanseporteføljen en gang i kvartalet gjennomgått av et eksternt konsulentfirma valgt av Finansdepartementet.

Miljøfondets referanseportefølje hadde ved etableringen i 2001 samme fordeling på regionene Europa, Amerika og Asia/Oseania som den ordinære referanseporteføljen den gang hadde. Over tid flyter regionvektene med utviklingen i markedsverdiene, og vektene blir ikke på noe tidspunkt styrt tilbake til de opprinnelige. For Miljøfondet er grensen for relativ volatilitet i forvaltningen satt til 1 prosentpoeng.

Tabell 2: Referanseportefølje pr 30. juni 2004 for Petroleumsfondets ordinære portefølje (eksklusive Miljøfondet). Tall i prosent

3. Markedsutviklingen

3.1. Hovedtrekk

Selv om det var en viss avtakende økonomisk veksttakt i andre kvartal, var utviklingen internasjonalt fortsatt preget av relativ høy økonomisk vekst. Det var særlig USA og Asia som hadde høy vekst, men også Øst-Europa og Latin-Amerika hadde god økonomisk utvikling. I Europa for øvrig var veksttakten noe lavere, særlig gjaldt dette store økonomier som Tyskland og Italia. Storbritannia og Frankrike hadde imidlertid en sterkere økonomisk utvikling. Det har fortsatt vært ledig produksjonskapasitet internasjonalt, selv om arbeidsledigheten var noe redusert i USA og Japan. Selv om oljeprisen og prisene på andre råvarer har økt den senere tiden, har det ikke i vesentlig grad ført til en økning i kjerneinflasjonen.

Figur 7 viser hvordan økonomenes forventninger til vekst i hovedmarkedene for 2004 har endret seg de siste tolv månedene. Forventningene til vekst i Japan er gradvis oppjustert fra halvårsskiftet 2003, og er nå på omlag 4 prosent. Vekstforventningene i USA har ligget stabilt på omlag 4,75 prosent i første halvår, mens det har vært en svakt fallende utvikling innenfor EU. Både USA og Japan forventes å ha en BNP vekst på over det dobbelte av Europa i år. Veksten i USA og i Asia er dels drevet av høyt investeringsnivå og sterk etterspørsel etter varige forbruksgoder.

Figur 7: Forventet prosentvis vekst i bruttonasjonalproduktet i 2004 i USA, EU og Japan, målt på ulike tidspunkter siste 12 måneder

Kilde: Consensus Economics Inc

3.2. Rentemarkedene

Obligasjonsrentene i hovedmarkedene har steget i løpet av andre kvartal. Figur 8 viser at renten på statsobligasjoner med ti års løpetid i USA har steget med omlag 0,8 prosentpoeng, mens oppgangen i Europa og i Japan har vært på i underkant av 0,4 prosentpoeng.

Figur 8: Utviklingen i de viktigste obligasjonsmarkedene siste 12 måneder. Rentene på statsobligasjoner med om lag 10 års gjenværende løpetid. Prosent p.a.

Renteoppgangen har sammenheng med fortsatt sterk vekst i verdensøkonomien. Høy økonomisk vekst i bl. a. Kina har bidratt til høyere råvarepriser og økte fraktrater i shipping. Mange investorer har vært usikre på hvor sterk overveltningen fra råvareprisene vil bli på ferdigvareprisene, noe som i en viss grad kan ha økt inflasjonsforventningene.

Japan opplever sterk økonomisk vekst for tiden, godt hjulpet av sterk etterspørsel etter kapitalvarer og forbrukerelektronikk. Den sterke etterspørselen, spesielt fra Asia forøvrig har ført til at japanske bedrifter har begynt å ansette folk samtidig som de øker investeringene. Til tross for en bedring i det japanske arbeidsmarkedet er det få tegn til at lønnsveksten har tatt seg opp. Forventet inflasjon i Japan er fremdeles under null. Realrentene målt som renten på lange obligasjoner minus forventet inflasjon, er derfor ikke vesentlig forskjellig mellom hovedområdene Japan, USA og Europa.

Sentralbankene i både USA og Storbritannia økte signalrentene i løpet av andre kvartal.

Figur 9 viser verdiutviklingen i Lehman Global Aggregates statsobligasjonsindekser. I USA har avkastningen i andre kvartal 2004 vært på -3,2 prosent, i Europa på -1,0 prosent, og i Asia på -0,8 prosent.

Figur 9: Verdiutviklingen målt i lokal valuta på Lehman Global Aggregate statsobligasjonsindekser i hovedmarkedene siste 12 måneder (31.12.2003=100)

Figur 10 viser at renteforskjellen mellom kredittpapirer og statspapirer i USA økte noe ved inngangen til av andre kvartal, for så å reduseres noe i mai og juni. Den lave renteforskjellen har sammenheng med at solid inntjeningen i næringslivet. Bedriftene bruker dessuten mye av overskuddet til å nedbetale gjeld, noe som bedrer deres finansielle stilling.

Figur 10: Differansen mellom renten på kreditt¹- og statspapirer i USA.

3.3. Aksjemarkedene

Figur 11 viser at aksjekursene steg i alle de tre hovedmarkedene i andre kvartal sett under ett. Den fallende kursutviklingen i begynnelsen av kvartalet snudde til oppgang fra midten av mai. Målt ved FTSE indeksen var oppgangen i de europeiske aksjemarkedene på 3,3 prosent, i USA på 1,6 prosent, og i Japan på 1,0 prosent.

Figur 11: Verdiutviklingen målt i lokal valuta i FTSE aksjeindekser i hovedmarkedene siste 12 måneder (31.12.2003=100)

Etterspørselen på verdensbasis har vært sterkest for kapitalvarer. Investeringsveksten har vært spesielt sterk i Asia inklusive Japan, men også i USA. Dette har påvirket hvilke sektorer i økonomien som har gjort det bra og hvilke som har hatt en svakere utvikling i andre kvartal.

Industrivarer og råvarer har vært blant de sterke sektorene sammen med oljesektoren. Finans- og halvlederindustrien har imidlertid utviklet seg svakere. Den negative utviklingen innenfor finanssektoren har sammenheng med bekymring for svakere inntjening i bankene som følge av et høyere rentenivå.

De siste måneders svakere utvikling innenfor teknologisektoren kan delvis forklares ved at investorene forventer en noe svakere utvikling i verdensøkonomien generelt, men like mye med spesifikke faktorer innenfor teknologisektoren. Investeringene i nytt produksjonsutstyr har vært sterk etter at etterspørselen etter elektronikkprodukter tok seg opp i år. Markedet frykter at produsentene av halvledere og mobiltelefoner nå bygger opp overkapasitet, noe som kan ramme marginer og priser i de neste årene. Mange peker på at halvledere er et prioritert område innenfor industriutbyggingen i Kina.

Tabell 3: Avkastningen på hovedsektorene og de ti største undersektorene på FTSE verdensindeks i andre kvartal 2004, målt i prosent mot amerikanske dollar, mot norske kroner og mot Petroleumsfondets valutakurv.

Tabell 3 viser at det regnet mot fondets valutakurv var en blandet kursutvikling i hoved- og undersektorene som FTSE-indeksen består av. Av hovedsektorene hadde råvarer og konjunkturfølsomme varer sterkest kursutvikling, mens finansielle tjenester hadde svakest utvikling.

4. Gjennomføring av forvaltningen

Markedsverdien av Petroleumsfondets internasjonale portefølje var 942,4 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. I løpet av andre kvartal økte fondets markedsverdi med 27,0 milliarder kroner. Det ble tilført midler tilsvarende 29,6 milliarder kroner i løpet av kvartalet. Tilsvarende beløp i valuta ble samtidig overført til verdipapirporteføljen. Den negative avkastningen i markedene, og en sterkere kronekurs i forhold til de valutaer fondet er investert i bidro til en reduksjon i fondets verdi med henholdsvis 1,0 milliarder og 0,8 milliarder kroner. Endring i kronekursen har imidlertid ingen betydning for fondets internasjonale kjøpekraft. Ved utgangen av mai ble det overført 0,8 milliarder kroner fra petroleumsfondet til Norges Bank i forvaltningsgodtgjøring for 2003. Jfr. årsrapporten for forvaltningen av Statens petroleumsfond for 2003.

Tabell 4: Markedsverdien av Petroleumsfondets delporteføljer (mill. NOK)

4.1. Forvaltningen av renteporteføljen

Markedsverdien av renteporteføljen økte med 20,2 milliarder i andre kvartal til 550,5 milliarder kroner. Det ble tilført midler for til sammen 28,8 milliarder kroner i løpet av kvartalet. Den negative avkastningen i rentemarkedene bidro imidlertid til å redusere verdien på renteporteføljen med 8,2 milliarder, og en styrkelse av kronen i forhold til investeringsvalutaene bidro med en reduksjon på 0,4 milliarder.

Ved utgangen av kvartalet forvaltes om lag 90 prosent av renteporteføljen internt i Norges Bank. Forvaltningen er inndelt i utvidet indeksering og aktiv forvaltning. Både eksterne og interne mandater er etablert for å ivareta dette.

Indekseringen av renteporteføljen utføres i tre delporteføljer, for henholdsvis statsgaranterte obligasjoner, selskapsobligasjoner og pantesikrede obligasjoner. Det meste av porteføljen, de to første delporteføljene samt pantesikrede lån i Europa, indekseres internt. Pantesikrede lån i Amerika indekseres av eksterne forvaltere.

Om lag 10 prosent av renteporteføljen forvaltes eksternt. I tillegg til mandatene for pantesikrede lån i Amerika, er det aktive mandater med ulike typer aktive strategier for meravkastning som forvaltes eksternt.

4.2. Forvaltningen av aksjeporteføljen

Markedsverdien av aksjeporteføljen var ved utgangen av andre kvartal 390,2 milliarder kroner, noe som var en økning på 6,8 milliarder kroner i løpet av kvartalet. Det ble ikke tilført midler til aksjeporteføljen i løpet av andre kvartal. Økningen skyldtes avkastning på 7,2 milliarder kroner. En sterkere krone i forhold til investeringsvalutaene bidro til å redusere verdien med 0,4 milliarder kroner.

Ved utgangen av andre kvartal forvaltes om lag 59 prosent av aksjeporteføljen internt i Norges Bank. 23 prosent forvaltes aktivt innen sektorene finans, telekommunikasjon, energi, media og handelsnæring, mens den øvrige interne forvaltningen er utvidet indeksforvaltning.

I andre kvartal 2004 er det overført midler til syv nye oppdrag hos eksterne aksjeforvaltere: Fidelity Pensions Management har fått tildelt et regionalt mandat for Storbritannia. Alliance Capital Management LP, Columbus Circle Investors, Wellington Management Company LCP, T Rowe Price Associates Inc., Schroder Investment Management Limited og Fidelity Pensions Management har alle fått tildelt et sektormandat hver.

5. Avkastningen av fondet

Medregnet Miljøfondet hadde Petroleumsfondet i andre kvartal en periodeavkastning på -0,15 prosent, målt i forhold til referanseporteføljens valutakurv. Målt i norske kroner var totalavkastningen i andre kvartal på -0,26 prosent. Forskjellen skyldes at kronen i løpet av kvartalet i gjennomsnitt styrket seg med om lag 0,1 prosent mot valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mindre verdt i forhold til kronen. Dette har imidlertid ingen betydning for fondets internasjonale kjøpekraft.

Tabell 5: Avkastningen i Petroleumsfondets ordinære portefølje (i prosent). Faktisk portefølje og referanseportefølje i andre kvartal 2004

Tabell 5 viser at Petroleumsfondets ordinære portefølje (utenom Miljøfondet) også hadde en periodeavkastning på -0,15 prosent i andre kvartal. Avkastningen var negativ i april og mai, mens den var positiv i juni. Tabellen viser at den ordinære porteføljen i andre kvartal hadde en meravkastning på 0,08 prosentpoeng i forhold til referanseporteføljen, slik indeksleverandøren beregner referanseavkastningen. Fra 1. januar 2004 er referanseavkastningen justert for Norges Banks posisjon når det gjelder skatt på aksjeutbytte.

I beløp utgjorde meravkastningen om lag 0,7 milliarder kroner. Av dette utgjorde inntekter fra verdipapirutlån 137 millioner kroner. Det største bidraget til meravkastningen kom fra intern renteforvaltning, men det var også positive bidrag fra intern aksjeforvaltning og fra ekstern renteforvaltning.

Tabell 6 viser avkastningen av aksje- og renteporteføljene i den ordinære porteføljen hver for seg. Målt i forhold til referanseporteføljens valutakurv hadde aksjeporteføljen en avkastning på 1,87 prosent i kvartalet, mens avkastningen for renteporteføljen var -1,59 prosent. Tabellen viser også avkastningstall for totalporteføljen målt mot ulike valutaer.

Tabell 6: Avkastningen i Petroleumsfondets delporteføljer og totale portefølje i andre kvartal 2004 målt mot ulike referansevalutaer (prosent)

Tabell 7 viser at Miljøfondet i andre kvartal hadde en avkastning på 1,45 prosent målt i valutakurven, og 1,34 prosent målt norske kroner. Avkastningen var 0,02 prosentpoeng lavere enn porteføljens referanseavkastning. Referanseavkastningen var i andre kvartal 0,36 prosentpoeng høyere enn avkastningen på en sammenlignbar referanseportefølje der ingen bedrifter var tatt ut etter miljøkriterier.

Tabell 7: Avkastningen i Miljøfondet i andre kvartal 2004 (prosent) ⁴

6. Risiko

Finansdepartementet har satt en grense for markedsrisikoen i den faktiske porteføljen i forhold til referanseporteføljen. Denne relative markedsrisikoen skal alltid være lavere enn 1,5 prosentpoeng (150 basispunkter) forventet relativ volatilitet, slik dette måles i risikomodellen Risk Manager. Figur 12 viser at den relative markedsrisikoen i andre kvartal 2004 har ligget godt innenfor den øvre grensen. De avvik som er gjort fra referanseporteføljen, har ikke brakt forventet relativ volatilitet høyere enn om lag 35 basispunkter.

Figur 12: Forventet relativ volatilitet ved hver månedslutt siste 12 måneder. Basispunkter (hundredeler av et prosentpoeng)

Den relative risikoen er høyere i aksjeforvaltningen enn i renteforvaltningen. Det har sammenheng med at aksjemarkedene svinger mer enn rentemarkedene, slik at like store posisjoner gir mer risiko i aksjeforvaltningen. Det har også sammenheng med at omfanget av aktiv forvaltning har vært noe større på aksjesiden. Forskjellen er imidlertid blitt mindre i løpet av det siste året. Dette kan dels ha sammenheng med at den aktive aksjeforvaltningen er fordelt på et større antall mandater, og dels med en reduksjon i absolutt volatilitet i aksjemarkedene.

Den relative markedsrisikoen i Miljøfondet ved utgangen av juni var på 10 basispunkter, målt som forventet relativ volatilitet i forhold til denne porteføljens referanse. Den øvre grensen som Finansdepartementet har fastsatt for Miljøfondet er på 100 basispunkter.

Tabell 8 viser sammensetningen av rentepapirporteføljen (renteporteføljen eksklusive kontanter) basert på kredittvurderingene til Moody`s og Standard & Poor`s (S&P). I tabellen er statspapirer og statsgaranterte rentepapirer uten kredittvurdering gitt utstederlandets kredittvurdering. Etter Finansdepartementets retningslinjer for kredittrisiko kan Petroleumsfondet normalt ikke investeres i verdipapirer med lavere kredittvurdering enn Baa fra Moodys, BBB fra S&P eller BBB fra Fitch. Likevel kan inntil 0,5 prosent av renteporteføljen være investert i papirer som har Ba/BB/BB som høyeste vurdering fra ett av byråene Moodys, S&P eller Fitch. Alle rentebærende verdipapirer er kredittvurdert av minst ett av byråene. Renteporteføljen består foruten langsiktige rentepapirer også av rentebærende instrumenter med kortere løpetid. Alle disse har kredittvurdering P-1 fra Moody’s og A-1 fra S&P.

Tabell 8: Porteføljen av rentebærende verdipapirer pr. 30. juni 2004 fordelt etter kredittvurdering (prosent av markedsverdi)

Tabell 9 gir en oversikt over de grenser for risikoeksponering som er satt i Finansdepartementets forskrift og retningslinjer for den ordinære porteføljen, og den tilpasning som faktisk har vært gjort. Forvaltningen har vært innenfor forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering gjennom hele kvartalet.

Tabell 9: Forskriftens og retningslinjenes grenser for risikoeksponering

7. Kostnader i forvaltningen

Tabell 10 gir en oversikt over kostnader ved forvaltningen av Petroleumsfondet i andre kvartal 2004. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne forvaltere og depotinstitusjoner og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning forvalter foruten Petroleumsfondet også Statens petroleumsfor­sikrings­fond og den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene er fordelt på de tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. De interne kostnadene omfatter også alle støtte­funksjoner utført i Norges Bank utenom Kapitalforvaltningen.

Omregnet til årsrate utgjorde kostnadene i første halvår 2004 0,08 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi av fondet sett bort fra avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere.

Dersom en ser bort fra honorarer til eksterne forvaltere, utgjorde kostnadene knyttet til aksjeforvaltningen 0,11 prosent av gjennomsnittlig aksjeportefølje i kvartalet. Tilsvarende tall for renteforvaltningen var 0,04 prosent for andre kvartal 2004. Avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere utgjør 82,9 millioner kroner. Beløpene bestemmes av forvalternes samlede meravkastning over de siste 12 måneder. For hele porteføljen var forvaltningskostnadene i første halvår på 448 millioner kroner. Fordeling av kostnadene på intern og ekstern forvaltning kan gjøres ved hjelp av fordelingsnøkler for felleskostnadene og depotkostnadene. Anslagsvis 52 prosent av kostnadene gjaldt ekstern forvaltning, mens om lag 22 prosent av fondets portefølje forvaltes av eksterne.

Tabell 10: Forvaltningskostnader i første halvår 2004 (i 1000 kroner og i prosent av gjennomsnittlig portefølje)

Forvaltningsavtalen mellom Finansdepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å forvalte Petroleums­fondets porteføljer. For 2004 skal godtgjøringen være lik de faktiske forvaltningskostnadene, innenfor en øvre grense på 0,10 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Honorarer til eksterne forvaltere som følger av oppnådd meravkastning skal likevel dekkes utover denne øvre grensen. Avtaler om avkastningsavhengige honorarer er inngått med de fleste eksterne aktive forvaltere og etter prinsipper som er godkjent av Finansdepartementet.

8. Regnskapsrapportering

Tabell 11 viser fordelingen på ulike instrumenter slik den fremtrer i Norges Banks regnskap ved utløpet av de fem siste kvartalene. Poster utenfor balansen vises i en egen tabell. Tabell 12 viser bokført avkastning, som i andre kvartal var på -1 651 millioner kroner før forvaltningsgodtgjøringen til Norges Bank trekkes fra.

Regnskapstallene bygger på handleriktige beholdninger (med unntak av kontanter). Tallene angir markedsverdier basert på kvalitetssikrede priser. Plasseringene i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter markedskurser pr 30. juni notert av WM Reuters i London. Regnskapsført verdi av Petroleumsfondets portefølje avviker fra markedsverdien i tabell 4 ovenfor fordi forvaltningsgodtgjøringen ikke er trukket fra der, og fordi det brukes avvikende vurderingsprinsipper på noen punkter, jf boksen om metodegrunnlag for avkastningsberegningene i avsnitt 5. Tilsvarende er det små avvik i de regnskapsmessige avkastningstallene.

Inntekter og kostnader i valuta er i tabell 12 omregnet til norske kroner etter kursen på handletidspunktet og periodisert i henhold til regnskapsprinsippet.

Tabell 11: Petroleumsfondets internasjonale portefølje pr 30. juni 2004 fordelt på instrumenter (1000 kroner)

*Skyldig forvaltningsgodtgjøring ved utgangen av 1. kvartal 2004 inkluderer godtgjøring for 2003 og korreksjon fra tidligere periode med 772 595

Tabell 12: Bokført avkastning av Petroleumsfondets internasjonale portefølje pr 30. juni 2004 (1000 kroner)

Fotnoter