Nasjonal
lovgivning
Norske domstoler bygger på en
forutsetning om at norsk rett er i overensstemmelse med Norges folkerettslige
forpliktelser. For at enkeltindivider skal kunne påberobe
konvensjonsbestemmelser direkte må de imidlertid være omgjort til norsk rett.
Menneskerettighetenes
gjennomslagskraft er deretter avhengig av om rettighetene er beskyttet gjennom
Grunnloven, menneskerettsloven eller annen lov.
Det kan også være relevant
hvilket rettsområde man befinner seg på. I utlendingsloven (§ 4), straffeloven
(§ 1), straffeprosessloven (§ 4) og tvistemålsloven (§ 36 a) har vi
bestemmelser som sier at lovene skal anvendes i samsvar med internasjonale
regler som Norge er bundet av. På disse områdene vil enkeltindivider kunne
påberope seg konvensjonsbestemmelser selvom de ikke er inkorporert i norsk
rett. Betegnelsen inkorporasjon benyttes når konvensjoner eller
konvensjonsbestemmelser omgjøres til norsk rett gjennom lovvedtak.
Menneskerettighetenes
grunnlovsvern
Grunnloven verner religionsfrihet
(§ 2), ytringsfrihet (§ 100) og rett til valgdeltagelse (§ 50). Grunnloven
forbyr lovers tilbakevirkende kraft (§ 97) og frihetsberøvelse uten hjemmel i
lov (§ 99). Domfellelse uten lov, straff uten dom, og tortur under avhør (§ 96)
er også forbudt etter Grunnloven.
Utover dette nedfeller
Grunnloven en generell plikt for staten til å respektere og sikre
menneskerettighetene (§ 110c). Det følger imidlertid av denne bestemmelsen at
gjennomføringen av Norges traktatsforpliktelser skal reguleres nærmere gjennom
lov.
Menneskerettsloven
Menneskerettsloven
inkorporerer Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, FN-konvensjonen om
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FN-konvensjonen om sivile og
politiske rettigheter samt FNs barnekonvensjon. Menneskerettsloven gir forrang
til de konvensjonene den inkorporerer i en eventuell konflikt med annen norsk
lovgivning (§ 3).
Annen
lov
Torturkonvensjonen ansees
inkorporert gjennom innføringen av et eget torturforbud i straffelovens § 117a.
FNs kvinnediskrimineringskonvensjon er vedtatt inkorporert i
likestillingsloven. FNs rasediskrimineringskonvensjon er vedtatt inkorporert
gjennom ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.
Man må også huske at mange
andre lovbestemmelser regulerer deler av menneskerettighetsvernet selvom
forholdet til menneskerettighetene ikke alltid er omtalt verken i lovtekst
eller lovforarbeider. Dette gjelder blant annet bestemmelser om trygdeytelser,
helsestell og utdanning, varetekt, likestilling, advokatbistand,
prosessordninger og mye mer. Denne integreringen av menneskerettighetsnormer i
lovgivningen har pågått over lang tid og gir et viktige bidrag til vern om
disse rettighetene.
| 
