• Om Uniped
• Seminarer
• Læringsassistenter
  • Om prosjektet
  • Opplæringsplan
  • Praktisk info
  • Evaluering og omtale
• PEDUP
• Læringsarenaer
• AltUnd
• Pedagogiske koordinatorer
• Fagevaluering

NTNUs opplæring av læringsassistenter (LAOS-prosjektet)

LAOS – LæringsAssistentOpplæringsSystem - et strategisk tiltak initiert av NTNU for å bedre studiekvaliteten

LAOS er kort beskrevet NTNUs måte å kombinere sin egen utdanningsstrategi fram mot 2010med de kravene som er stilt til institusjonene i høgre utdanning gjennom Kvalitetsreformen.

Omfang:

Utgangspunkt – hvorfor det kom i gang. 

Hva det er blitt til: utvikling fra ett studium til å omfatte hele breddeuniversitetet.

Studentassistenter har alltid vært brukt som et tilskudd til ordinære auditorieforelesninger ved NTNU og NTNUs forgjengere. Viderekomne studenter veileder nye studenter inn i studie­faget som hjelpelærere gjennom f eks å lede kollokviegrupper, rette øvingsoppgaver og være til stede ved øvinger for å avklare problemstillinger og svare på faglige spørsmål. Denne ordningen har vært særlig utbredt i teknologiutdanningen, men har også vært brukt i andre studier. Kravet for å bli studentassistent har vært at en har gjennomført sine eksam­ener bedre enn gjennom­snittet – altså et kriterium basert på ren faglig prestasjon. I sivilingeniørstudiet har opp til 700 studenter (over 10 % av alle sivil­ingeniør­studentene) enkelte semester vært student­assistenter.

Kvalitetsreformens krav om å legge lærings­miljøet bedre til rette for hver enkelt student, krever flere undervisere for å følge opp studentene gjennom mer varierte undervisningsformer og vurder­ingsmetoder. Det er dessuten fokus på at studentene skal delta mer aktivt.

Samtidig som Kvalitetsreformens krav ble utformet, satte NTNU i gang et eget opplæringspro­gram for å skolere student­assistenter og fag­lærere for emnet ”Eksperter i team”, et felles emne som da bare tilhørte sivil­ingeniørstudiet ved NTNU. Parallelt med det – i 1998 – tok en student­grup­pe med spesiell interesse for utvikling av bedre undervisning (Altund), initiativ til å få utviklet et opplæringspro­gram for studentassistent­er i de ordinære emnene i sivilingeniørstudiet. Argumen­t­et var at avstan­den mellom faglærer og assistenter ville bli redusert ved at assistentene fikk en bedre for­ankring i det faglige miljøet. Opplæringsprogrammet ville dessuten gi studentassistent­ene et faglig og pedagogisk grunnlag for å gjøre jobben bedre.

Læringskvalitets­utvalget ved NTNU (LKU) fikk på denne bakgrunnen etablert både et opplærings­tilbud for studen­ter som ønsket å gå inn i rollen som veiledere i undervisningen og formet en organi­sering av hvordan de skal fungere. Det skjedde i studieåret 2001/02. Det fikk navnet LAOS – LæringsAssistentOpplæringsSystem. Begrepet system ble bevisst valgt for å vise at det ikke bare skal være en opplæring, men at det også har en videre sammenheng med måten læringsassistentene skal fungere på. LKU la stor vekt på at prosjektet skal ha en faglig forankring i det universitets­peda­gog­­iske miljøet ved NTNU (Uniped), som er en del av NTNUs fagmiljø for praktisk-pedagogisk utdanning.

Denne funksjonen fokuserer på studentenes bidrag til andre studenters læring. For å skille den nye funksjonen klart fra den måten studentassistenter ble brukt på, valgte NTNU å gi dem som gikk gjennom dette opplæringsprogrammet, en ny betegnelse: Læringsassistent.

Utviklingen har altså gått fra å være et praktisk-pedagogisk tiltak på et avgrenset fagområde ved NTNU til å bli et tiltak som omfatter hele breddeuniversitetet NTNU. Den vedlagte oversikten over hvor mange som har fått opplæring i tilknytning til de enkelte faginstituttene, viser at hele bredden er godt representert. Alle fakultetene er med i LAOS.

Les Opplæringsplan for læringsassistenter for mer informasjon.

Slik blir LAOS en kombinasjon av NTNUs visjon og mål og Kvalitetsreformens krav

NTNUs utdanningsstrategi beskriver hvordan ansvaret for å gjennomføre den er fordelt mellom sentral universitetsledelse og de enkelte fagmiljøene.  

NTNUs utdanningsstrategi beskriver hvordan ansvaret for å gjennomføre den er fordelt mellom sentral universitetsledelse og de enkelte fagmiljøene.  

NTNUs utdanningsstrategi beskriver hvordan ansvaret for å gjennomføre den er fordelt mellom sentral universitetsledelse og de enkelte fagmiljøene.  

Blant punktene under den sentrale ledelsens ansvar er:

·      Universitetsledelsen har ansvaret for at de ulike fagmiljøene får tilgang til faglig pedagogisk støtte i sin innsats for å bedre studiekvaliteten og fokusere på læring. Seksjon for universitetspedagogikk ved Program for lærerutdanning er sentral i dette arbeidet.

• Det må opprettes møteplasser for erfaringsutveksling og diskusjon mellom vitenskapelig tilsatte, pedagogisk interesserte samt studenter. Det bør årlig arrangeres seminar på universitetsnivå om ulike former for undervisningsopplegg.

Og under beskrivelsen av fagmiljøenes ansvar finner vi blant annet:

·     Fagmiljøene må planlegge mer helhetlig for studentenes læring.

• Fagmiljøene må tilrettelegge spesielt for studentgrupper som har særskilte behov. Dette gjelder særskilt for begynnerstudentene og for studenter med ulike funksjonshemminger.

• Det enkelte studiemiljøet må ta ansvar for å hjelpe studentene med å etablere selvstendige kollokvier og andre gruppebaserte læringssituasjoner.

• Oppretting av flere studentassistentstillinger er et viktig virkemiddel for oppfølging og veiledning av den enkelte student.

• Studentassistenter og andre som driver midlertidig undervisning eller veiledning må få tilbud om pedagogisk opplæring.

• På flere av de allmennvitenskapelige studiene må studentene tilbys mer undervisning, tettere oppfølging og økt faglig veiledning.

Kvalitetsreformen har som et av sine krav at utdanningsinstitusjonene skal bruke mer varierte undervisningsmåter for å aktivisere studentene. Intensjonen er at varierte arbeidsmåter i fagene skal styrke samarbeidsrelasjoner og stimu­lere studentenes læringsmiljø. Ser vi beskrivelsene av NTNUs utdannings­strategi i forhold til innholdet i kvalitetsreformen, blir LAOS-prosjektet en relevant måte å oppfylle kvali­tets­reformens krav på:

• Det universitetspedagogiske miljøet ved NTNU gir en forskningsbasert opplæring av læringsassistenter slik at de kan utføre sine oppgaver på en god måte. Fagmiljøene blir tilført en  kvalifisert faglig-pedagogisk ressurs som støtter arbeidet til egne faglig ansatte.

• Koblingen mellom viderekomne studenter som læringsassistenter og de faglig ansatte ved faginstituttene bidrar til at læringsassistentene involveres sterkere i institut­tenes faglige virksomhet.

•  LAOS-prosjektet fører samtidig til at instituttene kan bedre kontakten med og gi en bedre oppfølging av begynnerstudentene, ved bl a. å etablere studentgrupper og å legge grunn­laget for gruppebasert læring.

•  Opplæringsprogrammet for læringsassistentene gir møteplasser for fast tilsatt faglig og pedagogisk personale og viderekomne studenter, der de kan utveksle erfaringer og sam­arbeide om universitets­pedagogiske problemstillinger.

• Fellesdelen av opplæringsprogrammet gir møtearena for studenter fra forskjellige studie­kulturer og studietradisjoner. Disse studenter har sterk interesse for faget og har dermed gitte forut­setninger for å legge til rette for og lede læringsprosesser.