![]()
- å fremme læringsformer basert på dialog og faglig veiledning
- å bedre veiledningen for alle studenter gjennom regelmessige tilbakemeldinger i studieåret
- å bidra til mer studentaktive undervisningsformer
- å øke mulighetene for å utvikle og gjennomføre nye og varierte evalueringsformer
- å styrke egen læring innenfor sine respektive fag
- å trene studentene i samarbeidsrelasjoner
Kvalitetsreformen setter som ett av sine krav at utdanningsinstitusjonene skal bruke mer varierte undervisningsmåter. Intensjonen er å styrke samarbeidsrelasjoner og stimulere studentenes læringsmiljø og å øke læringsutbytte. Ser vi beskrivelsene av NTNUs utdanningsstrategi i forhold til innholdet i kvalitetsreformen, blir LAOS-prosjektet en relevant måte å oppfylle kvalitetsreformens krav på: mer varierte undervisningsmåter. Intensjonen er å styrke samarbeidsrelasjoner og stimulere studentenes læringsmiljø og å øke læringsutbytte. Ser vi beskrivelsene av NTNUs utdanningsstrategi i forhold til innholdet i kvalitetsreformen, blir LAOS-prosjektet en relevant måte å oppfylle kvalitetsreformens krav på:
mer varierte undervisningsmåter. Intensjonen er å styrke samarbeidsrelasjoner og stimulere studentenes læringsmiljø og å øke læringsutbytte. Ser vi beskrivelsene av NTNUs utdanningsstrategi i forhold til innholdet i kvalitetsreformen, blir LAOS-prosjektet en relevant måte å oppfylle kvalitetsreformens krav på:- Det universitetspedagogiske miljøet ved NTNU gir en forskningsbasert opplæring av læringsassistenter slik at de kan utføre sine oppgaver på best mulig måte. Fagmiljøene blir tilført en kvalifisert faglig-pedagogisk ressurs som støtter arbeidet til egne faglig ansatte.
- Koblingen mellom viderekomne studenter som Læringsassistenter og de faglig ansatte ved faginstituttene, bidrar til at Læringsassistentene involveres sterkere i instituttenes faglige virksomhet.
- LAOS-prosjektet innebærer samtidig at instituttene får muligheten til å bedre kontakten med og gi en bedre oppfølging av begynnerstudentene, ved bl a. å etablere studentgrupper og å legge grunnlaget for gruppebasert læring.
- Opplæringsprogrammet for læringsassistentene gir møteplasser for fast tilsatt faglig og pedagogisk personale og viderekomne studenter, der de kan utveksle erfaringer og samarbeide om universitetspedagogiske problemstillinger.
- Fellesdelen av opplæringsprogrammet gir møtearena for studenter fra forskjellige studiekulturer og studietradisjoner. Dette er studenter med sterk interesse for fag og gitte forutsetninger for å legge til rette for og lede læringsprosesser.
Gevinst for studentene, for de som underviser og for universitetet
LAOS-prosjektet gir læringsassistentene en forståelse av at deres rolle støtter opp om og fremmer det forpliktende samarbeidet mellom universitetet og studentene som Kvalitetsreformen forutsetter. Fra et pedagogisk utviklingssynspunkt er kunnskap om hvordan en kan assistere i læringsprosessen, viktig for å kunne legge læringsforholdene godt til rette.
LAOS viser hvordan læringsassistentens faglige kompetanse kan systematiseres og dermed gi et verdifullt pedagogisk bidrag til universitetets utdanningsvirksomhet. En klart dokumentert tilleggseffekt er at studenter ved NTNU, som gjennomgår opplæring og får erfaringer som læringsassistenter, får en tilleggskompetanse som er nyttig i utfordringene de møter i arbeids- og samfunnslivet etter avsluttet studium.
Det er en egen læringsverdi i å være læringsassistent – som blir synlig i selve opplæringen og i den pedagogiske, faglige og sosiale praksisen som følger med assistentfunksjonen.
LAOS frigjør ressurser i det faglige miljøet, slik at de faglig ansatte kan konsentrere sin innsats i større grad på formidling av faglig kunnskap, mens læringsassistentene kan kombinere sin faglige innsikt med sin kompetanse i å veilede og følge opp studentene.
LAOS-prosjektet konkretiserer NTNU-visjonen. Det skjer ved at Læringsassistenter benyttes både lokalt i de enkelte fagmiljøene, samtidig som prosjektet inngår i en samlet strategi ved NTNU med mål om å bedre den studiekvaliteten ved et breddeuniversitet skal og må ha.
Delmålene for opplæringen av læringsassistenter er formet slik:
Opplæringen er basert på en plan med en fellesdel på 12 timer for alle, og en fagspesifikk del på 8 timer. Læringsassistentenes arbeidsoppgaver og arbeidsform varierer i de ulike fagmiljøene, og av den grunn har den fagspesifikke delen ulike utforminger. I dag har opplæringen fem moduler:
Modul 1: Et oppstartseminar på 4 timer med alle deltakere og de fagansvarlige. I løpet av denne samlingen får deltakerne innføring i læring som fenomen og sin rolle som veileder. Hensikten med modul 1 er å gi læringsassistentene en introduksjon til det å være læringsassistent.
Modul 2: En metodedel der fagmiljøene og studentene får velge mellom en 4 timers opplæring i enten Prosessorientert skriving - veiledning av skriftlige oppgaver
eller Kollokvie- og seminarledelse
eller Øvingsundervisning.
Modul 3 og 4: Fagspesifikke deler, hver på 4 timer. De fagansvarlige gir læringsassistentene en innføring i mål og arbeidsmåter for faget/emnet og hvordan de bør arbeide for å nå målet om bedre læringskvalitet. Noen faglærere velger å legge ut denne delen i mindre enheter.
Modul 5 Skreddersøm på 4 timer, der ansvarlig faglærer i samarbeid med ”sine” læringsassistenter setter opp problemstillinger som er relevante for observasjon, veiledning eller diskusjon. Hensikten med modulen er todelt:
1) Utvikle læringsassistentens rolle og oppgaver i samarbeid med fagmiljøene, den fagansvarlige og lærere i fellesdelen (prosjektansvarlig for denne delen er fra Uniped).
2) Sette i gang eller påskynde utviklingsprosesser i fagmiljøene der hovedmålet er bedre studiekvalitet.