Debatten om den nye EU-grunnloven får relativt lite oppmerksomhet i Norge, men i et land som Frankrike skaper den bølger over hele den politiske skalaen. 29. mai går franskmennene til urnene.
Grunnlovstraktaten til EU forelå allerede i 2004, men ratifiserings-prosessen strekker seg helt til midten av 2006. Da skal de siste EU-landene ta stilling til grunnloven gjennom parlamentsvedtak, rådgivende folkeavstemning eller bindende folkeavstemning.
29. mai i år er det Frankrikes tur. Både ja- og nei-tilhengerne i Frankrike finnes på så vel venstresiden som høyresiden, og folkeavstemningen kan bli avgjørende for retningen på det europeiske samarbeidet.
Svein Borgen er student ved UiOs masterprogram for europeiske
og amerikanske studier, studieretning Frankrike (med oversjøiske departementer og territorier). For tiden oppholder han seg i Paris. Som utenforstående får han de fleste inntrykkene fra aviser, plakater og radio. Og EU-grunnloven får en del oppmerksomhet i franske medier.
– De mest seriøse avisene dekker grundig, forteller Borgen. – Le Monde går for eksempel gjennom et kapittel hver dag, og lar både motstandere og til-hengere gi sine kommentarer til det aktuelle kapitlet. Andre aviser, for eksempel regions-avisene, dekker i større grad det politiske spillet enn selve sakene, mener Borgen. Han forklarer at det er nettopp regionsavisene som blir mest lest. – Disse avisene presenterer nesten daglig nye meningsmålinger. I det siste har tilhengerne blitt i flertall, med 53 prosent og 51 prosent på de siste to meningsmålingene.
Lettere for Tyrkia
Borgen mener å se at ja- og nei-tilhengerne bruker forskjellige argumenter i forhold til grunnlovsprosessen, ut fra om de tilhører venstresiden eller høyresiden.
– Philippe de Villiers, fra høyrepartiet MPF, er mot EU-grunnloven. Han begrunner dette først og fremst med at EU-grunnloven vil gjøre det lettere for Tyrkia å bli med i EU.
– Grupperinger på venstresida bruker derimot helt andre argumenter, og profilerer seg med slagord som «Ja til et sosialt Europa, nei til EU-grunnloven», sier Borgen. Hensynet til å ivareta velferdsgoder er kjernen i venstresidas argumentasjon. – Kommunistpartiet sier at de er mot EU-grunnloven fordi den er ultraliberal. Samtidig er de veldig tydelige på at de ikke er mot EU. De ønsker å si nei til grunnloven «for å redde Europa», mener Borgen.
Frankrike er antakelig det av landene i EU med den mest omfattende offentlige diskursen om EU-grunnloven. Opinionen blir oversvømt av bøker, hefter og løpesedler som skal gi grunnlag for å ta et informert valg. Borgen er imidlertid ikke imponert over hvordan selve debatten arter seg.
– Det som overrasker meg mest er at politikere som er for grunnloven i liten grad tar utgangspunkt i grunnlovsteksten for å finne argumenter. Det virker mer som om de ønsker å ”true” seg til flertall. Daglig hører man politikere si at det vil bli kaos dersom det ikke blir flertall for grunnloven. Et argument som går igjen er at det å stemme mot EU-grunnloven vil føre til at Frankrike mister makt og innflytelse i Europa, sier Borgen.
Et sosialt Europa
Som et unntak trekker han fram slagordene til sosialistpartiet, der tidligere statsminister Lionel Jospin har kastet seg inn i debatten: «Ja til EU-grunnloven er et ja til et sosialt Europa». – Dette er sannsynligvis et svar på kritikken fra den delen av fransk venstreside som er mot grunnloven – med andre ord alle unntatt sosialistpartiet.
Den nye EU-grunnloven er ment å erstatte fem tidligere traktater. Økt overnasjonalitet er et sentralt premiss i teksten. Spørsmålet er derfor ikke bare hva slags form det europeiske samarbeidet skal ha, men også hva det skal fylles med. Borgen har ikke inntrykk av at den franske opinionen avviser europeisk samarbeid, selv om EU-grunnloven skulle vise seg å bli felt av folke-avstemningen. Spørsmålet er heller hvordan EU skal bygges, og hvilke prinsipper som skal ligge til grunn.
– Det blir litt som om nordmenn skulle diskutert om de var for eller mot staten: Selv om det finnes venstreradikale som er mot staten, så er det ikke et aktuelt spørsmål for de fleste. Til og med dem som i teorien er mot staten vil slutte opp om velferdsstaten, påpeker Borgen, som mener at deltagelsen i EU på samme måte er et faktum for opinionen i Frankrike.
Enten det blir ja eller nei til EU-grunnloven 29. mai, er altså en ting klart: Bare framtiden vil vise om Europa blir en maktblokk som danner motvekt til USA, eller om utviklingen vil gå i retning av at EU og USA knyttes nærmere til hverandre gjennom parallell nyliberal politikk.
Kilder:
Europabevegelsens nettsider: www.europabevegelsen.
no
Nei til EUs nettsider: http://www.neitileu.no/
Cassen, Bernard (2005): ”Avgjørende folkeavstem-ning i Frankrike”, artikkel trykket i Le Monde Diplomatique 01.04.05.
Tekst og foto: Åsne Hagen