I Samtiden nr. 2 2005 skriver Knut Olav Åmås følgende om film: ”Film er et usammenlignbart medium for å vise hvordan enkeltmennesker med ideer og visjoner og styrke til å omsette dem i praksis, kan endre den retning som verden rundt dem utvikler seg i.” Heri ligger det mye. Film, uansett sjanger, viser menneskers oppfatning av verden, og bidrar til å endre andres oppfatning av den både på godt og vondt. Å feste noe på film, for deretter å klippe og lime slik at fortellingen slik man vil den skal være kommer frem, gir dessuten en form for makt få er forunt. Innenfor dokumentarsjangeren gjør dette seg særlig gjeldende. Dokumentaren viser en eller fleres oppfatning av noe, fremfor det reelle bildet av situasjonen. Dersom et stort selskap eller et politisk parti står for filmproduksjonen vil dette nødvendigvis farge ”faktaene” som filmen støtter seg på. Det er nettopp denne implisitte subjektiviteten som gjør film så interessant. Som regissør får man mulighet til å fremlegge personlige meninger, og som seer kan man ved å tolke det man ser, få et bredere perspektiv omkring de verdiene man står inne for dersom man er kritisk nok.

Å ha mulighet til å kunne fremstille en situasjon er en ting, men å få økonomisk støtte, samt produksjons- og distribusjonsrettigheter og sist, men ikke minst, aksept for måten man har fremstilt situasjonen på, er en helt annen. At det er mange som ikke får denne sjansen sier seg selv, men også det at godt støttede prosjekter overskygger mindre, men ikke nødvendigvis mindre betydelige produksjoner, er et faktum som må tas hensyn til. Da er det godt det finnes arenaer for filmvisning som er initiert av andre enn staten. Det at Bergens Internasjonale Filmfestival våger i år som tidligere å satse på filmer fra både store og små produksjonsselskaper, er viktig for vår forståelse av tiden vi lever i. Distribusjonsselskapene Tour de Force som drives av Tor Fosse kjent i forbindelse med BIFF, samt Coriander, er også uerstattelige i dette henseende. Med flere bidrar de til at filmens verden får en bredde og dybde som er den verdig, og som dermed gjør samfunnet mer interessant å være en del av.

av Kathrine T. Gulden