2006 er stappfull av feiringer og runde tall. Wolfgang Amadeus Mozart fyller 250 år og kan virkelig kle seg i finparykken.

Mozartjubileet markeres med konserter over hele verden. Norske Peer Gynt Tours arrangerte en svært populær tematur til fødebyen Salzburg rundt selve dagen, den 27. januar. Norges egen sønn Henrik Ibsen gikk bort for 150 år siden, noe som markeres over hele verden, med teateroppstellninger, bokutgivelser, festivaler og ikke minst; sjokoladebyste. Norsk filmfond har arrangert novellefilmkonkurranse som skal bli til tv-serie. Filmene er inspirert av Ibsen; de er hans Ekko, som prosjektet heter. En av filmene handler om ulike menneskeskjebner som har et moderne Ikea som scene. IBSEN 2006 planlegger dessuten en Per Gynt-oppsetning foran Sfinksen på Giza-platået.

Rembrandt van Rijns 400. fødselsdag blir markert med stor stil i Amsterdam, selvfølgelig med en storslått utstilling, men også med musikaler og vandringer. Jubileumsrekken ser ikke ut til å ende. Det er hundre år siden Paul Cézanne døde, og like mange år siden komponisten Dmitrij Sjostakovitsj ble født. Den norske komponisten Christian Sinding fyller 150år, noe som knapt nevnes, kanskje p.g.a. hans medlemskap i Nasjonal Samling. Og uten sammenligning forøvrig har både Noregs mållag, Human-etisk forbund og Samviten sjøl, jubileum dette i året.

Vår joik
I mange kulturer forsvinner man ikke fra jorden før ens navn ikke lenger nevnes. Store kunstnere ser ut til å få et langt liv – gjennom våre feiringer og markeringer er Ibsen stadig aktuell og Mozart spiller fortsatt en viktig rolle i lytternes liv. I mange tilfeller blir kunstneren mer beundret og feiret enn i sin egen levetid. I samisk tradisjon er joiken en måte å knytte sine forfedre til denne verden på, og markering av jubileumsår er på et vis en omfattende joik, som knytter personen bak kunsten til nåtiden. Det er altså komponist, maler eller forfatter man må bli, hvis man vil leve lengst.

Myteomspunnende helter
Flere av markeringene kan ikke bare minne om forfedredyrking, men også om opphøyelse av disse kunstnerne – som om de var guder. Hvem har ikke hørt om vidunderbarnet Mozart som komponerte i en alder av sju år? Jubileumsbarna er myteomspunnende, overmenneskelige, med evner langt utover våre. Med symboler, arrangementer, narrativer og ærefrykt, viser vi vår dyrking av fortiden og nåtidens helter.

Tekst:Brita Marie Servan

Keld Hyldig er førsteamanuensis og seksjonsleder på Teatervitenskap.

Skal teatervitenskap markere (eller har dere allerede gjort det) Ibsen-jubileet på noen måte?
– Seksjon for teatervitenskap markerer bl.a. Ibsen-jubileet gjennom seminaret ”Visjoner for ny norsk dramatikk”, som er et samarbeidsprosjekt med DNS i forbindelse ”Samtidsdramatikkdager” på DNS 25.-27. mai. For mer informasjon om dette, se nettsidene til DNS eller Festspillprogrammet.
3.-4. november arrangerer Seksjon for teatervitenskap i samarbeid med den lokale Ibsen-komitéen en internasjonal Ibsen-konferanse: ”Local and Global: Ibsen – In between East and West”. For mer informasjon om dette, og andre Ibsen-arrangementer i Bergen, se www.ibsen2006.uib.no

De vitenskapelig ansatte ved seksjonen vil også i løpet av året delta med innlegg på flere nasjonale og internasjonale Ibsen-konferanser.

Hvorfor tror du at Ibsen er blitt så stor som han har blitt - hva i stykkene hans er det som gjør at han er blitt så populær?
– Jeg tror Ibsens popularitet først og fremst skyldes den universelle individualismen som er så grunnleggende og avgjørende i nesten alle hans skuespill. Også det at Ibsens radikale og moderne individualisme ofte eksponeres gjennom kvinner, har bidratt til hans internasjonale popularitet og fortsatte aktualitet i alle deler av verden.

Hva betyr Ibsens verk for deg personlig?
– Først og fremst har Ibsens verk hatt en faglig betydning for meg som teaterforsker, idet jeg har studert Ibsens dramatikk i relasjon til teaterutviklingen i Norge og internasjonalt. Personlig har jeg alltid hatt stor glede av Ibsen-forestillinger, især når de viser nye synsvinkler på Ibsen og utfordrer fastgrodde konvensjoner om hvordan skuespillene skal forståes og fremføres.

Steinar Sætre er førstelektor og seksjonsleder ved Griegakademiet.

Skal Griegakademiet markere (eller har dere allerede gjort det) Mozart-jubileet
på noen måte?
– Vi har hatt flere konserter allerede hvor Mozart-jubileet blir markert. På hans dødsdag hadde vi en særdeles lystig feiring med aktører fra sang- og klaverklassene våre, og vi har også planer om å gjøre noe i forbindelse med oppstartsuken i august.

Hvorfor tror du at Mozart er blitt så stor som han har blitt - hva i musikken
hans er det som gjør at han er blitt så populær?
– Nå er jeg ingen Mozart-ekspert, men mye av musikken hans har en letthet og driv som nok kan appellere til et bredere publikum. Han har jo også laget noen solide slagere, som eksempelvis arien til Nattens dronning i Tryllefløyten, som er musikk som alle kjenner igjen.

Hva betyr Mozarts musikk for deg personlig?
– Mozart´s Requiem er et av mine favorittverk. Ellers kommer det for meg mye an på hvordan musikken blir framført. En del har en hang til å gjøre Mozart romantisk. I kontrast til den tradisjonen gjorde The Academy of Ancient Music med Christopher Hogwood som leder komplett innspilling av symfoniene hans. Jeg fikk et skikkelig Mozart-kick når jeg oppdaget de innspillingene. Det er rock´n´roll på sitt beste.

Tekst: Kathrine Torday Gulden.