Nok en gang er Paris og også resten av Frankrike arena for demonstrasjoner og opptøyer. Denne gang, som forrige, handler det blant annet om agitasjon mot forskjellsbehandling. Statsminister Dominique de Villepin fremmet forslaget om at alle arbeidsgivere skal ha rett til å si opp folk under 26 år uten grunngivelse i løpet av en toårig prøveperiode. Dette grunnet det faktum at arbeidsledigheten blant unge ligger på godt over 22 prosent. Dersom man lett kan sparke unge, vil også flere arbeidsgivere ansette unge – dette er i hvert fall tanken. Men tanken er farlig; unge mister sine rettigheter og blir kasteballer i et system som er avhengig av dem for å kunne fungere. Men de unge gir seg ikke – de kjemper for sin rett som uavhengige medborgere som bør ha samme muligheter som den franske befolkningen forøvrig.

Nå har antallet studenter som protesterer mot den nye arbeidsloven kommet opp i over 1.5 millioner. I tillegg gikk franske fagforeninger til streik den 28. mars for å støtte studentene og deres sak. Og det ser ut til å fungere – selv om Villepin fremdeles ikke har gitt seg, er det tydelig at demonstrasjonene har en effekt. Det utøves press på Villepin og regjeringen – såpass mye at rykter begynner å versere om den franske regjeringens fall som direkte følge av protestene mot arbeidsloven.

Rektor ved Sorbonne, Jean-Robert Pitte, sier i Morgenbladet fra 7. april at det franske samfunnet er inne i en dyp krise på grunn av den høye arbeidsløsheten og ”en politisk elite som etter sigende helt har mistet grepet på hva folk flest tenker og føler.” Pitte mener at arbeidsledigheten skyldes de offentlige universitetenes grunnsprinsipp om at alle har rett til utdannelse, og at fordi folk ikke siles ut på et tidligere stadium, svekkes verdien av et vitnemål fra for eksempel Sorbonne. Ved de private eliteskolene er det derimot svært strenge opptaksprøver. Problemet er i følge Pitte at 20 prosent av de offentlige utgiftene går til eliteskolene hvor bare 3 prosent av det samlete studenttallet tas inn. Elite avler elite – for det er folk som har ressurser til å gå på privatskolene som får seg jobb etter endt utdannelse. Dette fører til arbeidsledighet – grunntanken om likhet for alle, fører altså i realiteten til forskjellsbehandling, og det er nettopp dette som er problemet i det franske samfunnet.

Arbeidsloven er nå blitt offentliggjort av Jacques Chirac med et kompromissforslag om å redusere prøvetiden fra to til ett år, og samtidig forplikte arbeidsgiver til å oppgi grunn for en eventuell oppsigelse. Dette forslaget er blitt avvist av både studenter og fagbevegelsen. Til tross for dette har loven trådt i kraft, men Chirac råder arbeidsgivere til ikke å iverksette loven før han fremmer tilleggsforslaget i nasjonalforsamlingen. Hva som blir utfallet etter dette gjenstår å se, men det som er sikkert og visst er at på grunn av studentenes og resten av befolkningens engasjement mot arbeidsloven, er regjeringens posisjon sterkt svekket. Derimot kan det se ut som om Frankrikes folk kan seire over makta. Og det synes nødvendig for at demokratiet kan bestå.

Tekst: Kathrine Torday Gulden