Mars i år reiste Samviten på studietur til Latvia og Litauen. Det som i utgangspunktet var ment å være et uformelt møte mellom oss og lignende studentmedier i Baltikum, viste seg å være mye mer. Vi fikk først og fremst innblikk i hvordan det var å være ung i Baltikum i dag i forhold til slik situasjonen var for mange under sovjetisk regime. For latvierne vi traff var okkupasjonen av Sovjetunionen fremdeles en del av deres hverdag. Selv om de fleste vi møtte var svært unge under Sovjet-tiden, var det episoder fra deres barndom de husket godt. Janisch, en gutt på 21 som studerte sammenliknende politikk ved Universitetet i Riga, fortalte oss om hvordan det var å leve under fattige kår: – Jeg var fem år gammel og hadde gjort en tjeneste for min mor. Som belønning fikk jeg litt penger til en is, men da jeg kom til butikken så jeg at de solgte brød og at det for en gangs skyld ikke var kø. Så jeg kjøpte brød i stedet. Da jeg kom hjem til moren min med brødet, ble hun så glad at hun gråt. Lignende historier som denne illustrerer en hverdag som for de fleste av oss virker fjern.

Mellom 1918 og 1940 var de Baltiske landene uavhengige før Sovjetunionen på ny okkuperte dem. Den korte tiden under sovjetiske regime var vanskelig for de fleste baltere, så vanskelig at da nazistene gjorde sin inntreden i Litauen og Latvia i juni 1941, ble de hedret som helter som skulle gjøre livssituasjonen for folk bedre. Den gang ei, situasjonen ble om mulig verre.

I dag fremstår Baltikum som ganske annerledes. Selv om restene av Sovjet-tiden fremdeles er synlig i bybildet, fremstår både latvierne og litauere som stolte folk med sterke nasjonalfølelser og lojalitet overfor landene de tilhører. For flere Samviten traff, fremgår EU-medlemskapet som en slags bekreftelse på at de endelig er fullstendig løsrevet Sovjetunionen. Likevel synes russerne i samfunnet, og da særlig i Riga, hvor ca 50 prosent av innbyggerne har russisk bakgrunn. EU har gjort sin inntreden og spyttet inn penger til restaurering av gamle kirker og bygg. Dette har ført til økt turisme, som kan i det lange løp føre til bedre økonomi i de baltiske landene. Likevel har økt turisme sine baksider – en bedre økonomi for landet, hvor prisene stiger i takt med økonomien, betyr ikke nødvendigvis bedre økonomi på et individuelt nivå. Et resultat av dette har for eksempel vært sexindustrien som blant annet i Riga har økt voldsomt.

I denne spesialutgaven av Samviten, har redaksjonen tatt utgangspunkt i tre små land som lenge ble overstyrt av stormakter som Sovjetunionen og Hitler-Tyskland. Nå, flere år etter løsrivelsen, har Baltikum gjenoppstått som tre land som har noe viktig å meddele resten av verden, både i forbindelse med slik situasjonen var før, men ikke minst, slik situasjonen er nå.

Samviten er for anledningen inndelt i to hoveddeler – en del er viet til politikk og samfunnsliv i Baltikum, og en del er viet til Baltisk kultur. God lesing!

Av Kathrine Torday Gulden