Helsestudio, fruktbarer, Fedon- burgere. Å være opptatt av helse er trendy.

I alle fall etter mediefokuset å bedømme. Media vet hva som selger, og helsestoff er noe som selger for tiden. Hva som er sunt og om vi egentlig er så sunne, er det derimot ikke like stor enighet om.

Økt sunnhetsfokus
At fokus på helse har blitt et massefenomen er nok noe alle kan merke, spesielt gjennom medias fokusering på dette.
–Media svømmer jo over av helseinformasjon, sier sosiolog Therese Andrews.
Skal vi bedømme etter mediefokuset kan vi dermed slå fast at det å være opptatt av helse er en trend. Vi vet derimot mindre om hvor sunt folk faktisk lever, siden det er gjort for lite grundige undersøkelser på dette. Vi ser likevel tendenser som går i flere retninger.
– Til tross for det enorme fokuset på sunnhet, går gjennomsnittlig kroppsvekt opp og fortsatt røyker rundt 30 prosent av befolkningen, opplyser Andrews.

Kolesterolangst og press på individet
– Hva er det egentlig som har gjort oss så fokusert på helse og så opptatt av å være sunn?
– Det er ikke bare i vår tid folk er opptatt av helse. Men trusselbildet i dag er forskjellig fra det som har vært før, forteller Andrews.
Det voldsomme fokuset på helse som vi har sett en tid nå, startet med kolesterolhysteriet på midten av 1980-tallet. Og med alle farene som var forbundet med kolesterol oppstod det en ny type angst, mener Andrews, en angst for det man ikke selv kan kontrollere. Kolesterol er ikke synlig, det kan ikke skjæres bort som fettranden på kotelettene.
– Noe som også er spesielt i dagens samfunn er det voldsomme presset på enkeltindividet. I dag står individet selv ansvarlig for egen helse, samtidig som det faglige budskapet om hva som er sunt har blitt mer mangfoldig og spriker i flere retninger. For noen tiår siden var budskapet enklere og mer entydig: ”drikk tran”, ”spis grovt brød”. Da var ikke det norske kostholdet påvirket av usunne fast food trender som i dag, sier Andrews.

– Tendenser i motstridende retninger
Undersøkelser over nordmenns helse fra statistisk sentralbyrå (2006) viser at selv om tallene tyder på økt fysisk aktivitet blant befolkningen, er overvekt et stadig større problem og da spesielt blant unge jenter og eldre menn. Undersøkelsene viser heller ikke stor endring i tobakksbruk de siste fem årene, til tross for helsemyndighetenes mange kampanjer og røykeforbud. Nesten halvparten av unge gutter (16-24 år) drikker dessuten sukkerholdige drikker som brus og saft daglig eller oftere. Selv om undersøkelsene er for få, og temaet for omfattende til å fastsette en generell tendens på dette området, sier de likevel litt om forholdet mellom medias fremstilling, og hvordan folk handler i praksis.

Andrews tror at noe av forklaringen på de motstridende tendensene vi ser i dag, for eksempel at gjennomsnittsvekten øker samtidig med økende opptatthet av den sunne, slanke kroppen, kan være at det for mange blir uoverkommelig å følge ekspertenes påbud som lyder: Tren så du blir svett flere ganger i uken og spis minst fem enheter frukt og grønnsaker hver dag.
– Når idealene blir for høye kan de virke mot sin hensikt, påpeker Andrews.
– Ettersom budskapet om hva som er sunt heller ikke er entydig, kan dette virke mer forvirrende enn opplysende på folk. Både for høye idealer og motstridende sunnhetsbudskap kan føre til at folk gir opp å leve sunt. Tendenser som tyder på at mange lever mer usunt på tross av alt helsefokuset, kan også være tegn på protest mot det økte fokuset, eller at folk ikke er så opptatt av dette som man antar, konkluderer Andrews.

I dag er sunnhetsidealet og skjønnhetsidealet, den slanke kroppen, sammenfallende. Vi ser en tendens til at streben etter skjønnhet blir forvekslet med sunnhet.
– Et eksempel er alle de unge jentene som går rundt med vannflasker som de ”tuter” på, forteller Andrews.
Hun lurer på om jentene med dette ønsker å signalisere sunnhet, men at det egentlige motivet for å helle innpå med vann, er å døyve sulten for å holde seg slank.
– I så fall er ikke dette særlig sunt, fortsetter Andrews.

Mangler matglede
Budskapene om hva som er sunt er altså mangetydige og det økte mediefokuset fører ikke nødvendigvis til en sunnere befolkning.
– Hva vil skje med denne trenden, er den kommet for å bli?
– Folk har som sagt til alle tider vært opptatt av helse og kommer sikkert til å fortsette å være det. Helsefokuset vil nok derfor fortsette, men hysteriet vi ser i dag vil nok kanskje dabbe av, tror Andrews.
– Det sunneste en kan gjøre er nok å leve helt alminnelig, og ha et mer avslappet forhold til mat og til livet generelt. Stress og angst er det mest usunne, fortsetter sosiologen, som mener det i dag er for lite fokus både i forskning og ellers, på verdien av det å ha et godt forhold til mat. –Matglede! Det er det som mangler i dette landet, avslutter en engasjert Andrews.

Helsekostbutikkene blir flere og større, og økologisk mat mer tilgjengelig.
Er helsekost blitt trendy? Eller rett og slett nødvendig?

Sidsel Wiik, butikkmedarbeider på Kinsarvik Frukt, vil ikke bruke ordet trendy.
– Trendy er mote, og det passer ikke på helsekost. Helsekost er noe folk har oppdaget, som de bruker fordi de merker at det hjelper, sier hun.

Wiik mener helsekostprodukter er nødvendige for å holde seg sunn i dagens hektiske samfunn. – Det moderne mennesket lever på en slik måte at det krever at vi tar vare på oss selv. I dag skal vi være dyktige i alt. Stress og forurensing vil uansett påvirke oss, og for at vi skal føle oss bra oppi alt dette, er det viktig å ta vare på seg selv og gi kroppen næringen den trenger, sier Wiik.
– Mye av maten som dyrkes i dag inneholder altfor lite næringsstoffer. Grønnsaker som selges i vanlige butikker for eksempel, er full av sprøytemidler, sier hun oppgitt.

Folk flest mer bevisst
I løpet av de tre årene Wiik har arbeidet på Kinsarvik Frukt, har hun sett små, men ikke betydelige forandringer i forbruket eller i forbruksgruppene.
– Jeg tror folk generelt er mer bevisste på mat nå enn før. Dette henger nok sammen med matproduksjonen i dagens samfunn, økt allergi, og levemåten generelt. Mens det før var en pille som skulle hjelpe deg mot dine helseplager, har det nå blitt mer fokus på hele kostholdet, og det har blitt viktigere å spise riktig. Folk vil derfor ha flere økologiske matvarer nå enn før, forteller Wiik. – Det er også et viktig poeng at folk føler seg bedre med helsekost produkter, og fortsetter derfor å bruke dem.

Når det gjelder forbrukergruppen mener Wiik aldersfordelingen blant de som kommer innom butikken på hjørnet, har vært nokså bred hele tiden.
– Det er vanskelig å si om studenter utmerker seg, synes Wiik.
Det hun har merket derimot, er en stor forskjell innad i gruppen. – Du har de som bryr seg veldig, og de som ikke bryr seg i det hele tatt, forklarer Wiik. – Å være opptatt av økologiske produkter henger også sammen med miljøbevissthet, tror hun. – Folk innser nok mer og mer at vi må ta vare på miljøet, at vi ikke kan fortsette å dyrke mat slik vi gjør i dag, med mer og mer sprøytemidler, utarming av mineralene i jorda og en ustoppelig forurensing.

Negativt ukeblad-fenomen
Fokus på helse er altså positivt og nødvendig, ifølge helsekosteksperten.
– Men, kan det ikke bli for mye av det gode?
– Jo, mener Wiik, hvis media overdriver og lurer folk til å tro at de trenger alt mulig, da er det for mye. Folk som ernærer seg på vanlig mat i dag, trenger ekstra vitaminer for å holde seg sunn og frisk, men overdrivelse er ikke nødvendig.
– En annen negativ trend er alle disse ukebladhistoriene hvor folk tar opp et produkt som har virket effektivt på dem personlig og fremstiller produktet som et underverk som vil hjelpe for alle, mot alt. Slik fungerer det ikke. Det kan være ulike produkter som hjelper for hver enkelt, derfor er det viktig å komme frem til de produktene som hjelper for en selv og ikke sette all lit til ukebladshistoriene, mener Wiik.

Tekst: Live Iden Foto: Marianne Bille