Tiåret som gav oss den første rocken innledet også en tid med økt velstand, nye forbruksvaner og ikke minst; tenåringsmarkedet ble skapt, og har siden satt sitt markante preg på den vestlig verden.

Det er nå snart seksti år siden ungdom ble definert som en egen sosial gruppe og det er liten tvil om at ungdomskulturen har gjort verden annerledes. Etter andre verdenkrig gikk USA inn i en økonomisk blomstringstid. Landet gikk bedre enn noen, og i tillegg opplevde de forente statene en massiv befolkningsvekst.

Babyboomgenerasjonen og deres foreldre var de første til å oppleve en så sterk velstandsøking. Det personlige forbruket skjøt fart og folk flest ble stadig introdusert for nye teknologiske nyvinninger som man måtte ha, noe som utvilsomt gir sterke assosiasjoner til dagens forbrukersamfunn. En hurtig og ekspansiv utvikling innen media og kommunikasjon gav verden den første smaken av ”masse”–begrepet, og massekulturelle strømninger innen populærkultur skapte nye trender, særlig blant unge mennesker.

Den kjøpekraftige tenåringen
Det såkalte tenåringsmarkedet vokste frem i 50-årene som et resultat av en mengde samfunnsmessige endringer og faktorer. Kombinasjonen av en kjøpekraftig ungdomsgruppe og tilrettelegging av et marked rettet mot tenåringer var et nytt fenomen i tiden. Markedet begynte å skreddersy og tilrettelegge produkter spesielt for de unge. Tenåringsmarkedet ble en sentral del av 50-tallets samfunnsutvikling og fenomenet opplevde en voldsom ekspansjon hele tiåret igjennom. Generelt ble ungdomsgruppen mer og mer synlig i det amerikanske samfunnet, og fokuset på fritid, familiesamhold og populærkultur økte i takt.

Ungdommen markerte seg på en rekke måter, de representerte en mye større del av befolkningen enn tidligere, og velstandsøkningen førte til at stadig flere tok utdannelse. For første gang ble det snakket om tenåringer som egen sosial gruppe, med egen identitet, interesser og moter. Det eksisterte en viss opprørsstemning blant unge på 50–tallet, men sammenlignet med tiårene som fulgte var dette opprøret ikke politisk motivert. Opprøret var først og fremst knyttet til foreldregenerasjonen og til den nye rockemusikken.

Ungdommens egen musikk
Radiolytting hadde etter hvert blitt svært omfattende i Amerika, men etter hvert som flere og flere fikk fjernsyn hjemme ble dette det nye, ledende massemediet og kulturformidleren. TV-apparatet hadde en enorm innvirkning på folks liv, og ble særlig blant ungdom en populær fritidssyssel. I 1952 entret Dick Clarkes ”American Bandstand” for første gang på skjermen, to år senere lanserte Sun studio Elvis, og året etter døde James Dean i en bilulykke. 1955 er også året da Bill Haley & the Comets hadde sitt rockegjennombrudd med ”Rock Around the Clock”, en begivenhet som i dag regnes som historisk i populærmusikkens utvikling.

Rock & roll hadde sitt definitive gjennombrudd midt på 50-tallet, og kom til å få stor innvirkning på den kulturelle utviklingen i både USA og resten av verden. Musikken befestet seg raskt hos de unge og satte et markant preg på ungdomskulturen. Aldri før hadde generasjonsskillet mellom de voksne og tenåringene vært tydeligere. De unge markerte seg ved å skille seg ut fra det øvrige samfunnet ved hjelp av spesifikke ungdomstrender. Klær– og hårmoter, uttrykksmåter, egne fritidsaktiviteter og ikke minst med musikken. Elvis, Chuck Berry og Buddy Holly satte standarden for vanlige tenåringer. Rock & roll ble et massekulturelt fenomen med mediesektoren som drivende bakkraft. På mange måter kan det sies at musikken var hjertet og pulsen til forandringene som foregikk både sosialt og kulturelt.

Utviklingen av den nye tenårings- og ungdomskulturen hadde en viktig funksjon i forhold til å dempe forskjellene mellom hvite og svarte i Amerika, og var et viktig ledd i de svartes kamp for borgerettigheter. Rock & roll var en blanding mellom hvit og svart musikk, med særlig sterke bånd til blues. Det at hvite artister, radikale radiostasjoner og platebransjen trykket den afroamerikanske musikkarven til bryst gjorde barrierene mellom svart og hvit mindre. Mange unge hvite amerikanere ignorerte det tradisjonelle raseskillet ved å lytte til den svarte musikken. Det fantes ikke samme grunnlag for rasefordommer blant de unge og det ble mer vanlig at svarte og hvite etablerte vennskap.

Fritidskultur og ungdomssfære
Fritid er et begrep som fikk stadig større omfang på 50-tallet. Ungdom hadde spesielt behov for fritidsaktiviteter, i og med at en stadig større andel av amerikansk ungdom gikk på college og brukte lengre tid før de kom ut i voksenlivet. Men generelt ble fritid systematisert for vanlige folk i Amerika, og det ble satt fokus på familien som en sammensveiset enhet. Leker og spill hadde en oppblomstring, og blant de mest populære dette tiåret var frisbee, scrabble og bowling. Idrett på college- og universitetsnivå fikk en viktigere samfunnsrolle enn noen gang tidligere. Dans har tradisjonelt stått sterkt blant unge og 1950-tallet var intet unntak, særlig var det populært å danse ” the hop” til rockemusikken, en enkel dans som lett lot seg utføre.

De unge dannet i større grad enn før sin egen sfære, hvor de voksne ikke var velkommen. Tiden var både preget av at ungdommene hadde en avslappet, ”utenfor samfunnet holdning” og samtidig på mange måter spilte en dominerende rolle i samfunnet. Takket være den nye populærmusikken ble kommersielle krefter for alvor oppmerksom på tenårings- og ungdomsforbrukerne. Og det er for mange den mest sentrale assosiasjonen i forhold til dette tiåret. Andre viktige begreper og fenomener fra tiden er ”drive-in”-kulturen, både i form av matinnkjøp og kino, samt å ”go steady” med noen. En fremvoksende kultur for bilkjøring blant ungdom gjorde seg også gjeldene hvor det viktigste var å ha et personlig kjøretøy å ”kruse” rundt i. Å bli sett i familiebilen ble betraktet som lite kult, mens det var svært viktig å bli sett i den ”riktige” bilen med sine jevnaldrende.

Alt i alt representerer 50-tallet en tid i utvikling med mange nye impulser. I tilegg til at den jevne amerikaner fikk mer å rutte med og kunne kaste seg på forbrukskarusellen, utgjorde også kald krig og senator McCarthys klappjakt og svartelisting av kommunister en sentral del av deres verdensbilde.

Av Lene Løland. Illustrasjon: Brita Marie Servan