– Utfordringen ligger i å få frem alkoholens positive sider uten å få med de negative sidene. Studenten selv må ta stilling til hva man ønsker fra alkoholen, mener Bjarte Bøe

Foto: Kristian Blindheim

Sosialantropolog og sosionom Bjarte Bøe jobber som rådgiver for IGOR senter for arbeidskultur i Stavanger. Rådgiving i forhold til alkohol og arbeidsliv er sentralt i hans arbeid. Han er også fagansvarlig for videreutdanning i rusproblematikk ved Universitetet i Stavanger. Hans budskap er at det bør settes fokus på alkoholens posisjon og funksjon i studentmiljøer, og at informasjonstilbudet til studentene må bli bedre.

Nye miljøer
– Det er først å fremst i miljøer utenfor den nære vennekretsen at alkoholen er viktig som integreringsfaktor, sier Bøe. Han mener at alkohol i studie- og arbeidssituasjoner er positivt med tanke på å bli kjent med og å opprettholde kontakt med nye mennesker.
– Sammen med venner trenger man ikke å drikke. Det er kombinasjonen mellom anledning og tilgjenglighet som gjør alkohol særlig sentralt på universitetet. Jeg vil hevde at muligheten studentene har til å organisere sin egen tid gir nærmest ubegrenset med anledninger til å nyte alkohol. Derfor ender mange opp med å drikke flere ganger i uken, sier Bøe.
– Det er jo ikke vanskelig å komme på gode argumenter for å drikke alkohol, og alkoholen finnes overalt. Den eneste ytre begrensningen en student har på drikkingen er ofte økonomien. De fleste begrensningene må derfor komme fra den enkeltes egne standpunkt til egen omgang med alkohol.

Førstegangsstudenter
Bøe understreker at på tross av stort konsum er det veldig liten sjanse for å bli avhengig av alkohol. – Det er mer relevant å fokusere på det jeg kaller problematisk drikking. Med det mener jeg at man ofte drikker mer enn planlagt, og ofte blir fullere enn alle andre. Da vil folk også ta avstand. Førstegangsstudentene har det største konsumet og dette kombinert med uerfarenhet er et problem. Hvert år skjer det en rekke ulykker i forbindelse med stort alkoholinntak. Det hender til og med at folk blir så fulle at de rett og slett forsvinner. Slik problematisk drikking fører også til at folk mister kontroll over sin tid og ikke greier å studere. Mangel på kontroll over sin tid forekommer gjerne hos studenter som er borte fra foreldrene for første gang. Andres forventninger til hva man foretar seg er små og ferske studenter er mange ganger usikre og sårbare. Alkohol kan da være et nyttig middel for å overkomme sosiale sperrer, men det er klart at alkoholen kan også føre til problemer. Derfor er det viktig å begrense den problematiske drikkingen. De fleste utvikler erfaring de kan gjøre nytte av, men enkelte klarer ikke å bli ferdige med russetida når de kommer til universitetet.

Må tas på alvor
– Alkohol må tas på alvor ved universitetet, og aller helst av studentene selv. Å drikke alkohol er noe som må læres, understreker Bøe. Han mener at nye studenter bør gjøres oppmerksom både på fordeler og farer.
– Det er viktig at slik informasjon kommer som et tilbud, og ikke blir prakket på studentene. Tradisjonelt forebyggingsarbeid har et dårlig image som man bør unngå – det er tusen måter å si måtehold på. Han understreker at skremselspropagandaen er utgått på dato.
– Noe må gjøres med tabubelegningen av det å snakke kritisk om alkohol. Det å si til en kompis at han drikker for mye blir litt som å si at han har for liten tiss.

Arbeidsliv versus studentliv
– Alkohol i arbeidslivet har de senere årene blitt anerkjent som et problem, sier Bøe som selv jobber som rådgiver blant annet i forbindelse med spørsmål om alkoholkonsum på arbeidsplassen.
– Slike problemer treffer arbeidslivet hardt. Men forskjellen mellom studenter og ansatte er at studenten må ta støyten alene, både økonomisk og faglig, sier Bøe.

– Kan man integreres uten å drikke alkohol?
– Man må nok lete for å integreres i alkoholfrie miljø. Til og med i idrettsmiljø og i politiske miljø flyter alkoholen. Også i miljøer som tradisjonelt har vært avholdsmiljøer er alkoholens kurs stigende. Bøe legger til at minst nitti prosent av den voksne befolkningen drikker alkohol.

– Funker det å drikke Clausthaler på byen?
– Jeg har prøvd å få bryggerier til å selge lettøl i halvlitersglass, men det er ikke lønnsomt.
Det er ikke så veldig kult å sitte med et lite femiglass med Clausthaler. Det må være et skikkelig mannaglass. Det er synd at det er sånn, og det rammer kanskje kvinner hardest all den tid de tåler mindre alkohol enn menn.

Å Bli voksen
– Studenter som ikke drikker alkohol går sannsynligvis glipp av noe viktig med tanke på integreringen som voksent menneske. Det kan man like eller ikke like, men alkoholen har fått en veldig sentral plass i våre liv. Men det er viktig at studentene bør spør seg selv; hva vil jeg egentlig med alkohol? Selv drakk jeg hundrevis av liter øl da jeg studerte, men jeg kunne nok ofte ha byttet ut de fire siste pilsene med lettøl.

Merkesteiner i alkoholens historie

10000 f. kr.: Egypterne brygger øl av honning.

4000 f.kr.: Egypterne lager vin.

For mange tusen år siden: Noah planter vinranker og blir drukken av sine produkter. Han lever et fuktig liv, men når likevel en alder av 950 år før han kaster inn håndkleet.

0030: I Israel utvikles en metode for å fremstille alkohol av vann. Bakmannen, som får tilnavnet Messias, Frelseren, må senere bøte med livet for hele menneskehetens synd. Alkohol har siden blitt brukt ved religiøse seremonier forbundet med denne Messias.

Ca. 0100: Den romerske historikeren Tacitus skriver om befolkningen nord for Romerrikets grenser at “(…)overfor tørsten viser de ikke det samme måtehold[som med maten]. Gir man etter for deres drikkelyst og lar dem få så meget som de lyster, vil drikken lettere gjøre det av med dem enn våpenmakt”.

Ca. 1000: Ifølge Gulatingsloven kan avtaleinngåelse foregå i ølhus i tillegg til ved kirkestevne eller på fullbemannet skip.

1200-tallet: Magnus Lagabøtes Landslov forbyr å bringe øl til tinget. Det blir også ulovlig å drikke seg full ved gravøl, fordi man vil unngå ulykker og manndrap.

1516: Wilhelm IV av Bayern utformer verdens eldste næringsmiddellov, nemlig Renhetsloven. Øl skal kun brygges med malt, humle, gjær og vann.

1571: I Bergen, en vestlandsby med 6000 innbyggere, blir hele fem mennesker knivdrept dette året i forbindelse med fyll. Det siste offeret var Jacob hvis lunge hang ut av hans bryst etter at en mann ved navn Lars skytter hadde befridd ham fra sitt våpen.

1757: Forbud mot all brennevinsproduksjon i Norge. Øl er den eneste alkoholholdige drikken som kan nytes.

Mot slutten av 1700-tallet: Det blir lov å produsere brennevin for næringsdrivende.

1816: Bøndene får tilbake sin rett til å lage brennevin til husholdsbruk.

1859: Det norske totalavholdsselskap stiftes.

1891: Waldemar Stoud Platou kjøper Det Sembske bryggeri, og døper sin investering Hansa Bryggeri.

1913: Det Norske Totalavholdsselskap medlemstall når toppen med 139 500 medlemmer.

1905: Helt siden 1905 har svenskene drukket mer enn nordmenn.

1915-1955: Svenske menn får maksimalt kjøpe fire liter brennevin per måned.

1917-1926: Partielt alkoholforbud i Kongeriket Norge.

1923: Statsminister Abraham Berge prøver å fjerne alkoholforbudet i Norge. Stortingsflertallet krever ny folkeavstemning.

1924: Abraham Berges regjering går av.

1931: Boris Jeltsin blir født.

1943: Den kjente tekstforfatteren Lorenz Hart, som har skrevet juveler som Blue Moon og My Funny Valentine, drikker seg full, sovner under en utendørs trapp i New York. Han fryser, pådrar seg lungebetennelse, og dør.

1991: Boris Jeltsin blir russisk president.

1991: Sogn og Fjordane får sitt første vinmonopol.

2001: Eli Hagen kjører ned slottstrappa og sier til VG at ”det verste var at jeg var helt klar”. Hun får ikke skjenn av Carl.

2003: Det blir omsatt mer enn seks liter ren alkohol per innbygger i Norge.

2005: De engelske Liberaldemokratenes leder må gå av på grunn av alkoholproblemer.

2006: I første kvartal drakk gjennomsnittsnordmannen over femten år 1,32 liter ren alkohol.

Kilder: Wikipedia, Den norske totalavholdsforening, Statistisk sentralbyrå, Bibelen, medisin.ntnu.no, alkis.net.

Av Kristian Blindheim