Arbeidsgiveravgift

Hjemmel

Arbeidsgiveravgiften er arbeidsgiverens bidrag til finansiering av folketrygden. Etter lov om folketrygd plikter enhver som har noen tilsatt i sin tjeneste å svare arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjøring som utbetales. Det samme gjelder den som engasjerer noen til å utføre et oppdrag, når oppdraget ikke er å anse som et ledd i selvstendig næringsvirksomhet for oppdragstaker. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet fritas for innberetningsplikt på grunn av beløpets størrelse.

Statlige virksomheter skal beregne og gjøre opp arbeidsgiveravgift til folketrygden. Arbeidsgiveravgiften skal budsjetteres og regnskapsføres i virksomhetsregnskapet, se nedenfor om beregning og oppgjør og omtale i rundskriv R-103. Se også forskrift om forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet av 27.11.2003 nr. 1398.

Avgiftsgrunnlaget

Virksomheten skal som utgangspunkt følge bestemmelsene i lov av 28.2.1997 nr. 19 om folketrygd med hensyn til arbeidsgiveravgiften. Ifølge lovens § 23-2 plikter arbeidsgiver å beregne og gjøre opp arbeidsgiveravgiften. Hvilke ytelser det skal betales arbeidsgiveravgift av, fremgår av loven med tilhørende forskrifter. I hovedtrekk gjelder at det skal beregnes arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjøring for arbeid eller oppdrag så vel i som utenfor tjenesteforhold, når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Som lønn regnes også blant annet honorar, provisjon, overtidsgodtgjøring og ulempetillegg. Naturalytelser skal tas med ved avgiftsberegningen i samme utstrekning og med samme verdi som ytelsen skal tas med ved beregning av forskuddstrekk, jf. forskrift av 21. 6.1993 om forskuddstrekk i naturalytelser mv. De aller fleste naturalytelsene er etter forskriften trekkpliktige.

Utgiftsgodtgjøringer skal tas med i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften i den utstrekning godtgjøringen er trekkpliktig. Dette er godtgjøringer til dekning av utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeid, oppdrag eller verv. Godtgjøringer til dekning av andre utgifter enn de som er pådratt i forbindelse med utførelsen av arbeid eller oppdrag, skal alltid tas med ved trekk- og avgiftsberegningen. Dette gjelder for eksempel godtgjøringer til gruppelivsforsikring, arbeidstakerens andel av pensjonspremie og andre private utgifter.

Med hensyn til arbeidsgiveravgift knyttet til pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse, blir denne budsjettert og ført til utgift på en fellesbevilgning, kapittel 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Pensjonsinnskudd skal derfor som hovedregel ikke regnes som avgiftspliktig ytelse ved beregning av arbeidsgiveravgiften i virksomhetene. Virksomheter som ikke er omfattet av fellesbevilgningen og som betaler innskudd direkte til Statens pensjonskasse, skal gjøre beregning og oppgjør av arbeidsgiveravgiften for pensjonsinnskuddet. Refunderbar sykelønn og lønn under fødselspermisjon m.v. er avgiftsfri, jf. § folketrygdlovens §23-2 5. ledd. Fritaket for arbeidsgiveravgift gjelder imidlertid under forutsetning av at de aktuelle ytelsene faktisk blir refundert. Tilfeller der arbeidsgiveren har refusjonsrett, men av en eller annen grunn ikke gjør refusjonskravet gjeldende, faller utenfor fritaket. Se nærmere omtale under refusjon om sykepenger og refusjon av fødsels- og adopsjonspenger.

Avgiftssatser

Stortinget fastsetter i årlige vedtak om avgifter til folketrygden hvilken prosentsats virksomhetene skal benytte ved beregning av arbeidsgiveravgiften i det påfølgende året. For 2007 gjelder følgende satser og soner, se vedtaket her.

I Finansdepartementets rundskriv R-103 av 30.11.2006 gis det en nærmere presisering for hvordan statlige virksomheter skal forholde seg til nye beregningsregler for arbeidsgiveravgiften som gjelder fra 1.1.2007. Endringene består av følgende:

• Nytt lokaliseringskriterium: mens det hittil har vært arbeidstakers bosted som har vært avgjørende for hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skal beregnes etter, baserer den nye ordningen seg på stedet for arbeidsgivers virksomhet. Det er altså satsen i sonen der arbeidsgiver driver sin virksomhet/aktivitet som skal legges til grunn for arbeidsgiveravgiften på lønnskostnadene i virksomheten, uansett hvor arbeidstakeren er bosatt. En virksomhet anses lokalisert der den er registrert. Registreringsreglene er nedfelt i Enhetsregisterloven (lov av 3. juni 1994 nr. 15) med tilhørende forskrift (forskrift av 29.februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer mm i Enhetsregisteret). Statlige virksomheter omfattes av registreringsreglene, og er registrert i enhetsregisteret med følgende nivåer:
  - juridisk nivå v/ staten/departement
  - direktorat-/virksomhetsnivå (arbeidsgiverrelatert)
  - bedriftsnivå (lokalisering av enheter i kommune)
  
  Dette innebærer at dersom virksomheten er registrert med enheter (bedriftsnivå) i flere soner, er det registreringen av enheten som er førende for hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skal beregnes etter for arbeidstakerne i den enkelte enhet. Ved slike tilfeller kan imidlertid arbeidsgiver velge å beregne arbeidsgiveravgift med en høyere aktuell sats, men aldri en lavere.
• Arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år: lavere satser som har vært benyttet for arbeidstakere over 62 år vil utgå.

Beregning og oppgjør av arbeidsgiveravgiften
Virksomhetene skal beregne arbeidsgiveravgiften ut fra avgiftsgrunnlag og satser som omtalt over. For statlige virksomheter skal arbeidsgiveravgiften gjøres opp etter følgende regler:

Virksomheter med forenklet oppgjør
Virksomhetene som rapporterer til statsregnskapet og har et mellomværende med statskassen, skal ikke innbetale arbeidsgiveravgiften til skatteoppkreveren. Dette gjelder ordinære statlige forvaltningsorgan, men også for statlig forretningsdrift og statsbankene. Virksomhetene skal i stedet bokføre avgiften i regnskapet og rapportere den til statsregnskapet på kapittel og post. Beregning, bokføring og oppgjør for arbeidsgiveravgiften skal gjøres i samme måned som lønn og annen avgiftspliktig godtgjørelse er utbetalt til arbeidstaker.

Ordinære forvaltningsorganer skal bokføre avgiften slik:

• beregnet arbeidsgiveravgift til utgift på virksomhetens eget kapittel, post 01 (eventuelt post 21) og underpost 18, og
• til inntekt på kapittel 5700 Folketrygdens inntekter, post 72 Arbeidsgiveravgift.

Statens forvaltningsbedrifter skal bokføre avgiften slik:

• beregnet arbeidsgiveravgift til utgift på virksomhetens eget kapittel, post 24, underpost 02, og
• til inntekt på kapittel 5700 Folketrygdens inntekter, post 72 Arbeidsgiveravgift.

Ovennevnte regler for bokføring er også nedfelt i Finansdepartementets rundskriv R-101 om Statsbudsjettets og bevilgningsregnskapets inndeling i poster og underspesifikasjoner – kontoplan.

Virksomhetene som har forenklet oppgjør skal sende skjemaet ”Årsoppgave for arbeidsgiveravgift – Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver” inn til skatteoppkrever, men der opplysninger om arbeidsgiveravgiften ikke skal fremgå, se Skattedirektoratets rettledning for utfylling av skjemaet. Dette skjemaet inneholder opplysninger både om arbeidsgiveravgift og lønns- og trekkoppgaver, og virksomheten må således gi de opplysninger på skjemaet som skatteoppkrever skal ha i forbindelse med lønns- og trekkoppgaver. I Finansdepartementets rundskriv R-103 står det følgende: "virksomhetene skal ikke sende ”Årsoppgave for arbeidsgiveravgift – Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver” til skatteoppkrever", men som fremgår ovenfor gjelder det kun den delen av skjemaet som gjelder arbeidsgiveravgift.

Virksomhetene må kunne dokumentere arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser samlet pr. avgiftssats og kommune. Denne dokumentasjonen lages vanligvis av lønnssystemet som del av lønnskjøringen som gjøres. Vanligvis er systemene laget med grunnlag i hvordan oppgjør av arbeidsgiveravgiften skjer i privat sektor, slik at dokumentasjonen da produseres for hver termin, dvs. annenhver måned. Det er også tilfredsstillende for virksomheter med månedlig rapportering, forutsatt at det er mulig å avstemme beregnet avgift mot regnskapet.

Virksomheter med oppgjør til skatteoppkreveren

Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter ”nettobudsjetterte virksomheter” skal sende oppgave og betale avgiften til skatteoppkreveren for den kommune virksomheten har hovedkontoret i. Det har sammenheng med at virksomhetene mottar netto tilskudd fra staten og ikke rapporterer regnskapstall for utgifter og inntekter til statsregnskapet. Innsending av oppgave og betaling skal skje innenfor frister som følger av lov om folketrygd med tilhørende forskrifter.

Det skal også svares arbeidsgiveravgift av arbeidsgiveres tilskudd til pensjonsordninger. Virksomhetene må avsette penger i regnskapet for å dekke utbetaling av arbeidsgiveravgift neste år, fordi avgift for siste termin betales påfølgende år.

Dette innebærer at det skjer oppgjør seks ganger i året. Hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november foretas det oppgjør for de to foregående hele kalendermåneder. Frist for oppgaveinnlevering er normalt den 8. i hver måned, se Skatteetatens sider for nærmere informasjon.

Periode:	Oppgjørstidspunkt:
jan. – feb. mar. – apr. mai – jun. jul. – aug. sep. – okt. nov. – des.	15.03 15.05 15.07 15.09 15.11 15.01 (påfølgende år)

Relaterte temaområder:
Lønn

Se også:
50-post-virksomheter
Naturalytelser
Forskuddstrekk
Gruppelivsforsikring
Pensjonsinnskudd
Rundskriv R-103 Arbeidsgiveravgift for statlige virksomheter (gjelder fra og med 2007), se også Rundskriv R-5/2006 om Statsbudsjettet 2007 og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen

Lov av 28.2.1997 nr. 19 om folketrygd (lenke til Lovdata)
Forskrift av 21. 6.1993 om forskuddstrekk i naturalytelser mv. (lenke til Lovdata)
Forskrift om forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet av 27.11.2003 nr. 1398. (lenke til lovdata)

Referanse til:

Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 4.4.3 g) og 5.2.4.4.

Sist oppdatert: 09.01.2007