Feriepenger
Beskrivelse av: Ferielønn, Feriepenger
Feriepengene skal dekke lønnsbortfallet under ferien. Det er lagt vekt på at arbeidstakeren skal sikres omtrent samme inntekt under ferien som ellers. Feriepengene opptjenes i opptjeningsåret for utbetaling i ferieåret, som er det påfølgende kalenderåret. Feriepengene regnes av feriepengegrunnlaget og gis i staten i form av et ”ferielønnstillegg” i tillegg til fast lønn. Den alminnelige prosentsats for feriepengene er 12 pst. av feriepengegrunnlaget.
For virksomheten er lønn i feriemåneden som lønn generelt, og behandles som ordinær lønn rent regnskapsmessig og ”erstatter” de ordinære lønnsutgiftene i feriemåneden. Det foretas ikke avsetninger til feriepenger i regnskapet for statlige virksomheter. Unntaket er forvaltningsbedrifter og forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, som i opptjeningsåret må foreta avsetninger for utbetaling av feriepenger i ferieåret.
Feriepenger er alltid skattepliktig inntekt, og skal innberettes på lønns- og trekkoppgaven. Feriepenger inngår i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften.
Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret (feriepengegrunnlaget). Følgende utbetalinger inngår ikke i feriepengegrunnlaget:
- dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o.l.
- feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret
- fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av feriefravær
- verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser
Etter dagens ordning i staten blir det gjort en beregning av feriegodtgjøringen i juni. Det blir da for de aller fleste utbetalt et ferielønnstillegg. Ferielønnstillegget utgjør differansen mellom de prosentberegnede feriepengene og lønnen under ferien.
Arbeidstakere som har hatt lønn bare en del av opptjeningsåret, skal ha lønn i ferien regnet ut i forhold til den tiden de har hatt lønn i opptjeningsåret. Ferielønnen vil da normalt bli mindre enn ordinær lønn, og vil fremkomme i form av et såkalt negativt ferielønnstillegg.
Hvis arbeidstakeren skal ha lengre feriefritid enn det som tilsvarer det antall dager han har opptjent feriepenger for, må arbeidsgiveren sørge for at det blir sendt melding til lønningskontoret, slik at det kan foretas avkorting i lønnen for det antall feriedager han ikke har tjent opp feriepenger for. Trekk skal foretas i den månedslønnen som dekker ferieperioden, eller så raskt som mulig etter at ferien er avviklet.
Dersom arbeidsforholdet i staten opphører, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den delen av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.
Når en tilsatt i staten fratrer sin stilling for å gå over i en annen statsstilling, regnes ikke dette som opphør av arbeidsforhold etter § 11, nr. 3 i lov av 29.4.1988 nr. 21 om ferie. Det skal følgelig ikke foretas noe endelig feriepengeoppgjør i slike tilfeller. Arbeidstakeren tar med seg sin rett til feriepenger og feriefritid til det nye arbeidsstedet. Det foretas ikke noen refusjon mellom de statlige virksomhetene.
Feriepenger beregnes i lønnssystemet, og virksomhetene må ha rutiner for å kontrollere at feriepengeutbetalingen blir riktig. Eksempler på kontrollpunkter er:
- rimelighetskontroller mellom feriepengegrunnlag og opptjeningstid
- kontroll av opptjeningstid for å avdekke manglende overføring av feriegrunnlag fra tidligere statlig arbeidsgiver
- kontroll av stillingsandel i ferieåret i forhold til opptjeningsåret for eventuelt trekk av negativt ferielønnstillegg
Jf. for øvrig lov av 29.4.1988 nr. 21 om ferie.
Relaterte temaområder:
Lønn
Se også:
Arbeidsgiveravgift
Ferieavvikling
Lønns- og trekkoppgaven
Forvaltningsorganer med særskilt fullmakt
Lov av 29.4.1988 nr. 21 om ferie (lenke til Lovdata)
Statens personalhåndbok om Hovedtariffavtalen i staten, Sentral særavtale om ferie for statstjenestemenn og Arbeids- og administrasjonsdepartementets PM 2001-01.
Sist oppdatert: 12.01.2006
