Dette framgår av SFTs løpende overvåkning av luft- og nedbørskvalitet for området langs den norsk-russiske grensen. Overvåkningen startet i 1989, og utføres av Norsk institutt for luftforskning (NILU). Den siste rapporten dekker perioden fra april 2006 og til mars 2007.

Lyspunktet er at forurensningen fra svovel, som fører til sur nedbør og skader på vegetasjon, gradvis minsker. Tross reduksjonen er svovelutslippene fra nikkelverket fire-fem ganger høyere enn de samlede norske utslippene av svovel. Samtidig øker belastningen fra helse- og miljøskadelige tungmetaller.

Miljøsamarbeid med Russland

Norske miljøvernmyndigheter har hatt et langvarig og bredt samarbeid med Russland. En viktig del av dette samarbeidet har rettet seg mot nikkelindustrien nær grensen til Norge.

I avtaler fra 2001 har Norge stilt til rådighet inntil 270 millioner kroner til modernisering av virksomheten. Forutsetningen for støtten er at utslippene av svoveldioksid og støv med tungmetaller reduseres med 90 prosent i forhold til utslippene i 1999, og at miljømålene vil bli nådd i løpet av 2010. Så langt har ikke russerne kommet i gang med noen omfattende modernisering, og dialogen mellom Norge og Russland om støtten pågår.

Hovedårsaken til at svovelutslippene likevel er redusert, er at smelteverket i Nikel på 1990-tallet gikk over til å bruke malm med betydelig lavere svovelinnhold enn tidligere. Siden 1999 er det også gjennomført flere mindre utbedringstiltak slik at utslippene nå er i overkant av 100.000 tonn per år, mot cirka 150.000 tonn i 1999.

Kostholdsråd for reinkjøtt

Mattilsynet rådet i august i år personer med spesielt stort konsum av kjøtt fra rein som har beitet i Svanvik og Jarfjord-området, om å begrense inntaket til to måltider per uke. Dette kostholdsrådet er basert på innholdet av miljøgiftene dioksiner og PCB i kjøttet.

Mattilsynet vil delta i det videre arbeidet i Pasvikprogrammet for å kunne vurdere om økningen av tungmetaller kan ha konsekvenser for helse gjennom konsum av mat. Ifølge Mattilsynet har folk i området et generelt sunt kosthold, men det er viktig å følge utviklingen og styrke kunnskapsgrunnlaget for å unngå miljø- og helseeffekter som kan oppstå over tid.

Vil styrke kunnskapsgrunnlaget

Sist uke møtte miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Mattilsynet og Senter for samisk helseforskning sine kolleger i Finland. I møtet ble det enighet om behovet for å videreføre Pasvikprogrammet og styrke kunnskapen om helse- og miljøeffekter.

SFTs miljøovervåkning for grenseområdene vil også bli videreført.