Giftige sopper

Hvit fluesopp

Kanskje har du eller et barn spist en ukjent sopp? Synes du den ligner på en av soppene vi har nevnt her eller er i tvil, kontakt Giftinformasjonen ( 22 59 13 00) for videre råd. Desto raskere man kan starte riktig behandling, desto større er sjansene for å unngå meget alvorlig forgiftning/varige skader.

Nedenfor følger en alfabetisk oversikt over sopp som er giftig, samt enkelte andre sopper som er lett å forveksle med giftige arter. Noen av soppene inneholder stoffer som kan gi mageubehag mens andre inneholder stoffer som kan gi skader/symptomer fra spesifikke organer.

Dersom du har Internet explorer kan du taste Ctrl + F og søke frem navnet på soppen du ønsker informasjon om. Ellers kan du bla deg ned i den alfabetiske listen.

Besk svovelsopp (Hypholoma fasciculare) Giftig. Middels stor, knippevoksende sopp. Hattfargen er svovelgul, ofte med rødbrunt i sentrum. Skivefargen er grønngul til brunsvart. Slørrester i hattkant og øverst på stilken. Knippevoksende på stubber og røtter av løvved. Vanlig i lavlandet, spesielt i kystområdene nord til Trondheim. Kort latenstid (1/2-4 timer). Mage-/tarmbesvær som av og til kan bli meget kraftige. Kan forveksles med vanlig svovelsopp som er en god matsopp.	Besk svovelsopp
Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) Meget giftig. Se tekst til spiss giftslørsopp
Flatklokkehatt (Galerina marginata) Meget giftig. Hatt 1-5 cm, gulbrun med stripet kant. Brune skiver, lys brun stilk med svak ring og hvite tynne tråder. Vanlig i hele landet på stubber og tremateriale, vanligvis gran, men også på løvved. NB! Meget vanlig på barkfyllinger i hager, borettslag o.l. Lang latenstid (6-24 timer). Mage-/tarmbesvær, alvorlig leverskade. Skiller seg fra stubbeskjellsopp som har små brune skjell på stilken.	Flatklokkehatt (www.kristvi.net)
Giftig rødskivesopp (Entoloma sinatum tidligere E. eulividum) Giftig. Stor, gulhvit til gråhvit, musserongliknende sopp med utrandete skiver. Unge sopper med gule skiver, blir rosa som eldre. Gressmark i løvskog, i parker o.l., særlig under eik. Sjelden, kjent noen få steder fra Halden til Tingvoll på Møre. Kort latenstid (1/2-4 timer). Mage-/tarmbesvær, brekninger, magesmerter, av og til blodig diaré. Kan forveksles med melsopp, vårfagerhatt og sjampinjonger.
Giftkremle (Russula emetica) Giftig. Sprø, brennende skarp kremle med blodrød hatt, hvit stilk og hvite skiver. Giftkremle er vanlig i næringsfattig bar- og blandingsskog i hele landet. Kort latenstid (1/2-4 timer). Mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med andre røde, spiselige og uspiselige kremler.
Giftsjampinjong (Agaricus xanthoderma) Giftig. Hatten er klokkeformet og kantet. Matt hvit, men får øyeblikkelig sterkt gule flekker ved skraping, gulfargen blekner raskt. Vanlig i parker og hager i Oslo-området. Kort latenstid (1/2-4 timer). Mage-/tarmbesvær. Svært lik andre sjampinjonger (snøballsjampinjong), men skiller seg fra disse ved den øyeblikkelige gulningen og ved en ubehagelig lukt under tilberedningen.
Grønn fluesopp (Amanita phalloides) Meget giftig. Olivengrønn til gulgrønn hatt, knollformet stilkbasis med stor slire, mansjettaktig ring og hvite skiver. Eike- og bøkeskog, i parker. Langs kysten fra Oslofjorden til Bergen. Sjelden. Lang latenstid (6-24 timer). Mage-/tarmbesvær, alvorlig leverskade. Kan forveksles med grønnkremle, men denne mangler blant annet ring og knollformet stilkbasis med slire.
Grønnkremle (Russula aeruginea) Matsopp – kan forveksles med grønn fluesopp.	Grønnkremle (www.kristvi.net)
Grå blekksopp (Coprinus atramentarius) Giftig sammen med alkohol. Grå, sprø, knippevoksende skivesopp med skiver som løser seg opp i blekklignende, svart væske når sporene modnes. Vokser ofte i store tuer på gressmark, på morkne stubber eller ved foten av trær. Vanlig i hele landet, finnes også i fjellet. Kort latenstid (1/2-2 timer) etter inntak sammen med alkohol. Virkningen kan komme etter inntak av alkohol inntil 6-8 dager etter soppmåltid. Antabuseffekt: Hodepine, brystsmerter, hudrødme, hurtig åndedrett, åndenød og angst. Det har vært enkeltrapporter om lignende reaksjoner hos barn ved inntak av rå sopp. Kan forveksles med matblekksopp som er hvit, sylindrisk og med flisskjell på hatten. Matblekksopp vokser vanligvis ikke i knipper.	Grå blekksopp (www.kristvi.net)
Honningsopp (Armillaria mellea) Ikke matsopp. Hatten er honninggul med mørkere grynskjell. Noe nedløpende skiver. Sporepulveret er hvitt, og de øverste hattene i et knippe har gjerne drysset et tykt lag hvit sporepulver over de underste. Høytsittende, blek ring. Meget vanlig på dødt og levende tre. Kan gi allergiliknende reaksjoner hos enkelte. Inntak av rå sopp vil gi kraftig mage-/tarmreaksjon. Angitt som matsopp i eldre litteratur.	Honningsopp
Hvit fluesopp (Amanita virosa) Meget giftig. Hvit hatt med tynn, ofte klebrig hatthud. Hvite skiver, ring på stilken (kan falle av!) og stor løkformet slire ved stilkbasis. I løv- og barskog, helst på mager og noe fuktig grunn. Kyst og innland nord til Tromsø. Mindre vanlig, men kan lokalt forekomme rikelig enkelte år. Lang latenstid (6-24 timer). Mage-/tarmbesvær, alvorlig leverskade. Kan forveksles med hvite sjampinjonger som aldri har hvite skiver og ingen slire.	Hvit fluesopp
Klubbetraktsopp (Clitocybe clavipes) Giftig sammen med alkohol. Middels stor traktsopp med grå hatt, hvite nedløpende skiver og grå stilk med klubbeformet basis. Kontrasten mellom de hvite skivene og den grå hatten, sammen med den klubbeformede stilken, er gode kjennetegn. Vanlig i barskog, men forekommer også i løvskog, samt i vierbeltet på fjellet. Hele landet. Soppen kan gi ubehag sammen med alkohol, se grå ble kksopp. Kan forveksles med sotvokssopp.
Lakrisriske (Lactarius helvus) Giftig. Middels stor til stor, gulbrun riske med tørr, matt hatt, vannklar melkesaft (ofte manglende) og lukt av karri. Vokser i næringsfattig barskog, mest på myr og fuktige steder, men også blant reinlav på næringsfattige rabber. Vanlig i hele landet. Kort latenstid (1/2-4 timer). Mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med mandelriske som er en god matsopp, men mandelriske skiller seg ut ved å ha rikelig med hvit melkesaft og lukt av sildelake eller skalldyr.	Lakrisriske
Lumsk traktsopp (Clitocybe dealbata) Giftig. Gråhvit, glatt liten skivesopp med tilvokste til nedløpende skiver, hvit stilk. På gress- og beitemark, ofte i hekseringer. Godt kjent på Østlandet, trolig vanlig i hele landet. Kort latenstid (1/2-2 timer). Svetting, økt spytt- og tåreutskillelse, små pupiller, synsforstyrrelser, mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med andre små, giftige traktsopper på gressplener, samt melsopp (god matsopp) som har rosa skiver.
Panterfluesopp (Amanita pantherina) Giftig. Unge fruktlegemer er omgitt av en hvit hinne (hylle). Hatten er gråbrun til mørk brun med hvite, vortelignende hudlapper, stripet kant. Knollformet stilkbasis med hvit slire, valklignende fortykket. Tynn, hvit til gulhvit ring og hvite skiver. I muldrik løvskog og i parker langs kysten, kan også forekomme i barskog. Kort latenstid (1/2-4 timer). Uro, opphisselse, hallusinasjoner, hjertebank, tørre slimhinner, store pupiller, mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med ringløse fluesopper og rødnende fluesopp, som ung med røyksopp.
Pantermusserong (Tricholoma pardinum) Giftig. Middels stor sopp med sølvgrå til gråbrun hatt som sprekker skjellaktig opp. Hattkanten er lenge innrullet. Sterk mellukt. I løvskog på kalkrik grunn. Meget sjelden, hittil kun kjent fra Kragerø-/Grimstadområdet. Kort latenstid (1/2-4 timer). Mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med andre grå til brunlige musseronger.
Riddermusserong (Tricholoma equestre) Giftig? Hatten er svakt klebrig, gulbrun med små, innvokste skjell. Skivene er sterkt svovelgule og kjøttet er gulhvitt. Sterk melaktig lukt og smak. Vanlig i furuskog fra september. Lang latenstid (1-3 dager). Gjentatte måltider har medført muskelsmerter med påfølgende nyreskade. Riddermusserong er inntil nylig angitt som matsopp.	Riddermusserong
Rød/brun fluesopp (Amantia muscaria/regalis) Giftig. Unge fruktlegemer er omgitt av en hvit, vorteliknende hinne (hylle). Hatten er rød til oransje med hvite hudlapper. Knollformet stilkbasis med skjellkranser. Kraftig ring og hvite skiver. Ofte sammen med bjørk, i de fleste naturtyper. Vanlig i hele landet. Kort latenstid (1/2-4 timer). Uro, opphisselse, hallusinasjoner, hjertebank, tørre slimhinner, store pupiller, eventuelt mage-/tarmbesvær. Unge eksemplarer kan forveksles med røyksopp, eldre (uten hudlapper) med kremler.	Rød fluesopp
Slåttesopp (Panaeolina foenisecii) Lite giftig. Liten, rødbrun sopp i gressplener. Hatten har svakt brunlilla farge, og som tørr er den blekt gulbrun. 2-3 mm tykk stilk som blir 4-10 cm lang. Meget vanlig sopp i gressmark, hager og plener. Forgiftning uvanlig og bare etter inntak av flere sopper. Kort latenstid (1/2-2 timer). Svimmelhet, uro, mage-/tarmbesvær. Forveksling med matsopp ikke aktuelt, men slåttesopp ligner mange andre små, brune sopper.
Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) Giftig. Kjegleformet, brungul, hygrofan hatt, ofte med spiss pukkel. Hattkant fint stripet. På godt gjødslet beitemark og gressmark og på halm. Vanlig i hele landet. Kort latenstid (1/2-2 timer). Hallusinasjoner, påvirkning av tids- og stedsoppfatning, hodepine, uro, angst. En rekke forvekslingsarter i gressmark, blant annet trevlesopper (se disse).
Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus, tidligere C. speciosissimus) Meget giftig. Hatt 5-8 cm, gulbrun til rødbrun, fibret. Rødbrune, litt tykke skiver. Stilk av samme farge som hatten, med gule belter (velumrester). Ganske vanlig i sur granskog, kjent nord til Nordland. Meget lang latenstid, 3-7(14) dager. Soppen gir " influensasymptomer" med tørste, tretthet, muskel- og magesmerter, nyresmerter. Alvorlig nyreskade, først økt, senere nedsatt urinproduksjon. Kan forveksles med flere liknende slørsopper, blant annet den like giftige butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus,) som kun er kjent få steder helt syd i Norge, i løvskog.
Stubbeskjellsopp (Kuehneromyces mutabilis) Matsopp – kan forveksles med flatklokkehatt.	Stubbeskjellsopp (www.kristvi.net)
Trevlesopper (Inocybe spp.) Giftig. Små til middels store sopper, radiærfibret hatt og fibret stilk. Olivenbrune skiver. Trevlesopper vokser over hele landet i alle vegetasjonstyper. Alle trevlesopper er regnet som giftige. Kort latenstid (1/2-2 timer). Svetting, økt spytt- og tåreutskillelse, små pupiller, synsforstyrrelser, mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med andre trevlesopper, disse kan det være til dels meget vanskelig å skille fra hverandre.	Silketrevlesopp (www.kristvi.net)
Vanlig pluggsopp (Paxillus involutus) Giftig. Brun, traktsopplignende skivesopp med lenge innbøyd hattkant og nedløpende skiver. Soppen får rødbrune flekker ved trykk. Vokser både i løv- og barskog, i hager og parker, ofte på myr og på gamle stubber. Spesielt vanlig under bjørk. Vanlig i hele landet, også i fjellet. Kort latenstid (1/4-2 timer). Mage-/tarmbesvær ved inntak av rå sopp. Hos enkelte kan gjentatte soppmåltider gi alvorlige allergiske reaksjoner: Blodtrykksfall, åndenød, bevisstløshet. Angitt som matsopp i eldre litteratur – dog ikke som rå. Ingen spesielle forvekslingsarter.	Vanlig pluggsopp
Vanlig potetrøyksopp (Scleroderma citrinum) Giftig. Ovale til runde 3-8 cm store fruktlegemer med rotformet stilk. Lys gul til lys brun med oppsprekkende, skjellet overflate. Ved gjennomskjæring vises et gråfiolett til svartnende indre. Næringsfattig løv- og blandingsskog langs kysten og innlandet nord til Gjøvik. Mindre giftig. Kort latenstid (1/2-4 timer). Mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med andre røyksopper som er hvite inni som unge.
Vanlig sandmorkel (Gyromitra esculenta) Giftig. Hjerneaktig foldet, hul, brun hatt, lys stilk. Vanlig i barskog over hele landet, spesielt på sandige furumoer og blant bark på hogstflater. Enkelte år i store mengder. Vårsopp (april-mai). Lang latenstid (5-8(24) timer). Mage-/tarmbesvær, svimmelhet, synsforstyrrelser, kramper, lever- og nyreskade. Ble tidligere brukt som matsopp etter forvelling eller tørking. Anbefales ikke lenger som matsopp. Kan forveksles med spissmorkel, som er kjegleformet, samt andre morkelarter.
Vorterøyksopp (Lycoperdon perlatum) Forskjellige røyksopper er matsopp, men de kan forveksles med unge eksemplarer av fluesopper.