Myggmidler med dietyltoluamid

Giftighet

DEET kan tas opp i kroppen både hvis det er spist eller påført huden. Ettersom spedbarn har stor kroppsoverflate i forhold til vekt, er de mer utsatt for forgiftning ved hudeksponering enn større barn og voksne. Det anbefales generelt at myggmidler ikke brukes på barn under 3 år, og ellers bare på begrensede hudområder i korte perioder.

Ved anbefalt bruk av myggmidler som inneholder opptil 20 % DEET, er det liten forgiftningsfare. Overdreven bruk, for eksempel innsmøring av hele kroppen, kan derimot gi forgiftningssymptomer.

Om et barn skulle få svelget en slurk av middelet ved et uhell, er det liten risiko for forgiftning. Innånding eller sprut i øyet av middelet vil kunne gi irritasjonseffekter. En DEET-forgiftning kan gi effekter både lokalt og i kroppen for øvrig.

Symptomer

HVIS SPIST, ELLER HVIS PÅSMURT I FOR STORE MENGDER:

• magesmerter, kvalme og oppkast
• lavt blodtrykk og sakte puls
• rastløshet, irritabilitet, ustøhet, og i alvorlige tilfeller kramper, koma, (død)

VED SPRUT I ØYNE:

• rødhet, svie, rennende øyne, smerter

VED INHALASJON:

• hoste, tungpustethet

Symptomene ved en alvorlig forgiftning kommer vanligvis raskt, innen ½ til 1 time.

Behandling

HVIS SPIST:
Hvis et barn har tatt en slurk av et myggmiddel med <20 % DEET, er det liten fare for forgiftning. Gi barnet noe å drikke.

Dersom større mengde er inntatt, bør en ringe Giftinformasjonen for å få vurdert forgiftningsrisiko. Kontakt lege ved symptomer.

VED OVERDREVEN BRUK PÅ HUD:
Ved eksponering på hud utover det som er anbefalt må tilsølte klær fjernes, og huden vaskes grundig med såpe og vann. Spedbarn er spesielt utsatt ved hudeksponering, og lege bør kontaktes dersom større hudområder har blitt eksponert.

VED SPRUT I ØYNE:
Ved sprut i øyne bør det skylles godt med lunkent vann i 15 minutter. Dersom symptomer vedvarer utover en time etter skylling bør lege kontaktes.

VED INNÅNDING:
Pasienten flyttes til frisk luft og holdes varm og i ro. Ved symptomer fra luftveiene (f.eks. hoste eller tungpustethet) eller symptomer for øvrig bør pasienten undersøkes av lege.