Symposiet ble i år arrangert  for 10. gang og trakk til seg et bredt spekter av forskere, leger, terapeuter, byråkrater og andre som jobber med behandling av rusmisbrukere. SIRUS har sammen med Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo vært arrangør når symposiet for første gang ble lagt til Norge.

Ideologier
- En av målsettingene med symposiet er å knytte problemstillinger som er aktuelle i vertslandet til en overordnet internasjonal fagdebatt på behandlingsfeltet. Og i norsk sammenheng er følgene av rusreformen fra 2004 som er basert på en kostnad-nytte tenkning viktig å diskutere. I forlengelse av det har vi også drøftet hvilke følger det får at rusmisbrukere går over til å bli pasienter med pasientrettigheter i den spesialiserte helsetjenesten, sier Edle Ravndal.

- På hvilken måte virker ideologier inn på behandlingsfeltet i Norge?

- Det norske rusfeltet, som det internasjonale, er preget av skiftende tilnærminger og ideologier. Fra primært å være et sosialfaglig problem blir nå rusmisbruk mer og mer definert som et medisinsk anliggende hvor forventningene om tilfriskning står sentralt. Blant annet er substitusjonsbehandling og den strenge metodikken som retningslinjene er basert på et klart uttrykk for en slik medisinsk tilnærming.

Pragmatisme
- Hvilken tilnærming hadde vært mer fruktbar?

- LAR-behandling er kommet for å bli og er ikke noe negativt i seg selv. Men jeg mener at man trenger et bredt spekter av behandlingstilbud grunnlagt på ulike tilnærminger – også rene sosialfaglige. Vet vi egentlig nok om hva som er best for ulike grupper av rusmisbrukere på lang sikt? Dette er en svært sammensatt gruppe som har behov for mange ulike behandlings- og omsorgstilbud. Rusproblemer er svært komplekse og spørsmål knyttet til sosial velferd og psykisk helse bør være de mest sentrale delene både i og utenfor behandlingen.

- Det man kan etterlyse er en mer kunnskapsbasert pragmatisme basert på det viktige samarbeidet mellom førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Rusreformen
- Hvordan føyer rusreformen seg inn i dette bildet?

- Rusreformen bygger primært på en medisinsk tilnærming til rusbehandling. Spørsmålet er om dette passer for alle grupper. Dessuten er det fortsatt et uavklart spørsmål om det er den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller spesialisthelsetjenesten som skal ha det endelige ansvar for pasienten, avslutter Edle Ravndal.