Det er behov for en systematisk overvåking av den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken i Norge. Det er også behov for å studere omfanget av ulike konsekvenser denne bruken har og å utvikle metoder for å kunne gripe tidlig inn. Dette konkluderer Ketil Frøyland i en ny rapport om kunnskapsbehovet innen arbeidsliv og rus.

Til tross for at de fleste drikkesituasjoner skjer andre steder enn på skjenkesteder, hadde de som gikk oftest ut et høyere alkoholforbruk, og drakk seg oftere beruset enn de som gikk sjeldnere ut. Dette skriver SIRUS-forsker Ingeborg Lund i en artikkel om bruk av utesteder blant 18 til 35-åringer.

Skadereduksjon har blitt en stadig viktigere del av rusmiddelpolitikken internasjonalt de senere årene. Forskningsleder Astrid Skretting ved SIRUS stiller i Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift spørsmål om det går noen prinsipielle grenser for hvor langt samfunnet skal gå i å utvikle tiltak for å redusere skader ved rusmisbruk.

Hva kjennetegner systemene for alkohol- og narkotikabehandling i Norden fra 1880-tallet til i dag? Hvordan og hvorfor har nye ideer og institusjoner oppstått? Hvordan kan man forklare endringer og motstand mot endringer? Spørsmålene blir drøftet i en ny bok om den nordiske rusbehandlingens historie.

- Vi har hatt en debatt om hva som er god behandling i et felt der ulike ideologier står steilt mot hverandre. Vi har drøftet om den evidensbaserte behandlingsforskningen er et godt grunnlag å tufte rusbehandling på, sier SIRUS-forsker Edle Ravndal. Hun har vært medarrangør for et internasjonalt symposium om rusbehandling i Oslo.