B.innst.S.nr.4 (1996-1997)
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Justis- og politidepartementet.

IV. Merknader til de enkelte kapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor har komiteen ingen merknader og slutter seg til det fremlagte budsjettforslag.

Kap. 61 Høgsterett

       Komiteen viser til at det m.a. er foreslått eit 2-årsengasjement som informasjonsmedarbeidar i Høgsterett. Komiteen ser positivt på dette, då det er viktig å gi god informasjon om Høgsterett si verksemd.

       Komiteen har merka seg at det for tida pågår fleire store prosjekt i Høgsterett, og at det skal gjennomførast ein organisasjonsutviklingsprosess på kontorsida i 1997, noko som fører med seg trong for ein mellombels funksjonærstilling. Komiteen viser til at det blir fremma forslag om ei ny fast utreiingsstilling i Høgsterett, og stør dette forslaget.

       Komiteen har merka seg at opprettinga av dei nye stillingane i Høgsterett skjer ved inndraging av ledige stillingsheimlar i herreds- og byrettane.

Kap. 400 Justisdepartementet

       Komiteen har merket seg at post 01 Lønn og godtgjørelser, er økt som følge av at det foreslås å opprette totalt 11 nye stillinger. To av stillingene overføres fra kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap for å styrke departementets arbeid med samordningen av beredskapsarbeidet i landet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at de nye stillingene bl.a. vil styrke departementets polare og internasjonale arbeid samt arbeidet med billighets- og voldsoffererstatning, noe det dessverre er økende behov for.

       Flertallet ser videre nødvendigheten av å øke 01-posten i samband med omfattende utredningsoppgaver, bl.a. arbeidet i Domstol- og Ytringsfrihetskommisjonen.

       Flertallet merker seg videre at to av de foreslåtte stillingene skal styrke departementets arbeid med ressurs- og personalforvaltningen innen politiet. Med den betydelige økningen i bevilgninger til politi og rettsvesen gjennom de senere års budsjetter, ser flertallet det som viktig å sikre en rasjonell og effektiv utnyttelse av de bevilgede midler. Flertallet forutsetter imidlertid at hovedansvaret for og -tyngden av arbeidet med å forbedre virksomheten ligger hos politietaten.

       Flertallet ser det som viktig å sikre rask og god behandling av den økende saksmengden, og vil derfor støtte den foreslåtte bevilgningen til departementet.

       Flertallet vil understreke at også departementet til enhver tid må se på hvordan arbeidet kan gjøres så rasjonelt og effektivt som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementets administrasjonsutgifter i budsjettet for 1996 ble øket med 8,9 %, og at det i budsjettforslaget for 1997 blir foreslått en tilnærmet like stor økning. Disse medlemmer mener at det i stedet for en så betydelig økning av bevilgningene til departementsbyråkratiet bør være mulig å rasjonalisere og effektivisere driften, og foreslår derfor å redusere bevilgningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti syner til at departementet har hatt ei monaleg auke i løyvingane kvart einaste år, og finn det ikkje rimeleg å auke løyvingane så mykje som i framlegget frå Regjeringa. Denne medlemen er samd med Regjeringa i at det er naudsynt å styrke arbeidet med rettferdsvederlag og valdsoffererstatning innafor den samla ramma departementet har til rådvelde. Denne medlemen foreslår å redusere løyvinga på kap. 400 med 4 mill. kroner. Denne medlemen fremmer følgjande forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 401 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

       Komiteen har merket seg at forslaget til bevilgning til dette kapitlet er økt med 4,8 mill. kroner, og at dette først og fremst skyldes utgifter som følge av at Norge har fått observatørstatus i Schengen-samarbeidet, og at kontingenten til Interpol øker noe.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser for øvrig til sine kommentarer i de generelle merknadene innledningsvis.

       Flertallet støtter departementets bevilgningsforslag under kap. 401.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader ovenfor. Disse medlemmer støtter ikke den økning i bevilgningen som følger av Schengen-samarbeidet, og fremmer følgende forslag:

Kap. 405 Lagmannsrettene

       Komiteen minner om at komiteen i B.innst.S.nr.4 (1995-1996) påpekte at det ikke var tilfredsstillende med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for sivile saker i lagmannsretten på 8,9 måneder når målsetningen var 6 måneder, og at komiteen derfor forutsatte at det ble gjort ytterligere anstrengelser for å oppnå målsetningen. Komiteen er ikke fornøyd med at saksbehandlingstiden pr. 30. juni 1996 bare var redusert til en gjennomsnittstid på 8,7 måneder.

       Komiteen har merket seg at det i 1997 vil bli ferdigstilt tinghus i Steinkjer, Fosen og Farsund, og at arbeidet med nye tinghus i Sarpsborg og Hamar vil bli igangsatt.

       I tillegg mener komiteen at departementet bør begynne arbeidet med prosjektering av nytt tinghus i Tromsø for Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms herredsrett så raskt som mulig, og om nødvendig komme tilbake til spørsmålet om midler til forarbeid og prosjektering i det reviderte nasjonalbudsjettet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til at forslaget om en styrking av politi- og lensmannsetaten vil føre til at flere kriminelle handlinger blir oppklart og flere personer stilt for retten. Det gjør det nødvendig med en ytterligere styrking av domstolene. Også ønsket om en raskere saksbehandling gjør det nødvendig med økte midler. Flertallet foreslår derfor en påplussing på budsjettkapitlet med 5 mill. kroner, fordelt med 3 mill. kroner på post 01 og 2 mill. kroner på post 11.

       Flertallet fremmer etter dette følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter departementets bevilgningsforslag og fremmer følgende forslag:

Kap. 410 Herreds- og byrettene

       Komiteen er fornøyd med at departementet de siste årene har gjennomført et tverrfaglig prosjekt om raskere behandling av straffesaker, og ser det som viktig at dette prosjektet fortsetter. Komiteen har merket seg at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved herreds- og byrettene nå er kortere enn målsetningene, og er tilfreds med at utviklingen går i riktig retning.

       Komiteen har merket seg at departementet har foretatt en gjennomgang av domstolstrukturen i Stavanger, Bergen, Trondheim, Haugesund og Holmestrand og vurderer å fremme en kongelig resolusjon om enkelte reguleringer i disse byene. Komiteen viser til at justisministeren i svar på spørsmål i spørretimen i januar 1996 om nedleggelse av Ryfylke sorenskriverembete svarte at departementet ville vurdere å fremsette forslag for Stortinget om sammenslåing av Ryfylke sorenskriverembete med Stavanger byrett, og at justisministeren i svar på et tilleggsspørsmål presiserte at et forslag ville komme til behandling i Stortinget. Komiteen ber om at eventuelle forslag om endringer i embetsstrukturen fremlegges for Stortinget som egen sak.

       Komiteen har merket seg at departementet i 1997 vil styrke Etterutdanningsrådet slik at studiepermisjonsordningen for dommere bedres, og at hensikten med dette tiltaket er kompetanseutvikling og å styrke rekrutteringen av nye dommere. Komiteen ser på dette som en positiv oppfølging av komiteens oppfordring i B.innst.S.nr.4 (1995-1996) om å vurdere å innføre en stipendieordning for å sikre en nødvendig faglig oppgradering. Komiteen har imidlertid også merket seg at Den Norske Dommerforening vurderer det slik at det ikke er satt av tilstrekkelig med midler i budsjettforslaget til å kunne etablere en tilfredsstillende studiepermisjonsordning allerede fra 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at komiteen i fjorårets budsjett ba departementet vurdere å drøfte en stipendordning for dommere. Flertallet er av den klare oppfatning at det i et samfunn der det stadig blir vedtatt nye lover og gamle lover hurtig blir revidert, samtidig som utviklingen går i retning av stadig mer sammensatte og kompliserte saker for domstolene, spesielt innenfor økonomisk kriminalitet, er et betydelig behov for dommerne til å oppgradere seg faglig. Flertallet vil derfor foreslå at det allerede fra 1997 blir etablert en studiestipendordning og foreslår en budsjettøkning på 2,0 mill. kroner på post 11 for 1997-budsjettet. Det forutsettes at ordningen skal gjelde både herreds- og byrettene og lagmannsrettene.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har forståelse for behovet for faglig oppgradering for dommerne.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet går inn for å innføre en lovfestet rett til utdanningspermisjon for den enkelte arbeidstaker. Regjeringen har satt ned et bredt sammensatt utvalg for å utrede en slik ordning.

       Disse medlemmer mener derfor at nye og omfattende stipendordninger for enkelte yrkesgrupper ikke bør innføres nå.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det innenfor gjeldende prosessregler er rom for å etablere en form for hurtigdomstol ved de lokale domstolene. I denne sammenheng vil dette flertallet særlig peke på de muligheter forhørsrettsinstituttet gir for en effektiv saksbehandling, og viser til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i forhørsrettssaker nå er 14 dager. Domstolene behandler dermed slike enkle saker dobbelt så fort som departementets norm på én måned. Dette flertallet viser til at man i flere distrikter har satt i verk prosjekter med en hurtigere straffesaksbehandling som har gitt svært gode resultater. Dette flertallet har med glede merket seg den innsats som nedlegges lokalt mange steder for å effektivisere saksbehandlingen, og mener en videre satsing på samarbeid mellom de lokale domstoler, påtalemyndighet og politi er veien å gå for å få en mer effektiv straffesaksavvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er et betydelig problem at en kriminell ikke stilles for retten umiddelbart etter at han er arrestert for en kriminell handling, og deretter kan sone umiddelbart etter domsavsigelse. Dersom det er mulig å oppnå en raskere behandling gjennom hele systemet vil det redusere antall kriminelle handlinger og i større grad enn i dag virke generalpreventivt for forbryteren. Disse medlemmer mener derfor at det bør opprettes en domstol som kan avgjøre og idømme straff i såkalte opplagte saker, utenom de ordinære domstolskøene. Saker for en slik « hurtigdomstol » kan være promillesaker, fartsovertredelser, innbrudd hvor gjerningsmannen ble tatt i aksjon, eller saker der det foreligger klare tilståelser.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av en hurtigdomstol som kan avgjøre og idømme straff i såkalte åpenbare saker, hvor gjerningsmannen har tilstått eller blitt tatt under utførelse av en kriminell handling, og i andre saker der bevisførselen er enkel. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til merknadene under kap. 405 om behovet for økte ressurser til domstolene og foreslår å øke kapitlet med 20 mill. kroner utover det som følger av flertallets forslag om studiepermisjonsordning.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 3410 Rettsgebyr

       Komiteen har merket seg at grunnsatsen i rettsgebyret også i år foreslås økt med 10 kroner, og at denne økningen omtrent vil tilsvare økningen i konsumprisindeksen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har ingen innvendinger mot denne økningen.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner at det er trong for å redusere rettsgebyret for å fremje, og å anke, sivile saker for domstolane. Dette kan etter denne medlemen si meining gjennomførast mest målretta med å redusere talet på rettsgebyr for å fremje slike saker.

       Denne medlemen gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at rettsgebyrene har økt kraftig de siste årene. Det gjør det dyrere for folk flest å benytte rettsapparatet. Samtidig er rettsgebyrene en unødvendig høy utgift for mange bedrifter. For enkelte av de tjenestene rettsgebyrene dekker er kostnadene for staten ved å yte tjenesten lavere enn rettsgebyrene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at grunnsatsen settes til kr 480, og ikke som foreslått av Regjeringen til kr 505. Dette medlem foreslår følgelig å redusere budsjettkapitlet med 42 mill. kroner, fordelt med kr 37.000.000 på post 01 og kr 5.000.000 på post 04.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil subsidiært stemme for Sosialistisk Venstrepartis forslag.

Kap. 414 Undersøkelses- og domsutgifter

       Komiteen konstaterer at utgiftene på dette kapitlet i stor grad er regelstyrt og knyttet til saksmengden i domstolene og størrelsen på sakene, og har merket seg at reduksjonen på kapitlet ikke skyldes forventet nedgang i saksmengde, men at utgiftene knyttet til tvangsoppløsning av aksjeselskaper og konkursloven § 73 er ført opp på et nytt budsjettkapitel som har fått nr. 475. Også post 21 som har dekket utgiftene til skifterettens bobehandling/granskning når det er mistanke om økonomisk kriminalitet er overført til det nye budsjettkapitlet. Komiteen har for øvrig ingen bemerkninger.

Kat. 06.30 Kriminalomsorg

       Kriminalomsorgens oppgave er å gjennomføre de reaksjoner som er besluttet av påtalemyndighet eller domstol.

       Samfunnet markerer ved bruk av blant annet frihetsbegrensende reaksjoner at kriminell adferd ikke kan aksepteres. Derfor er det viktig at straffegjennomføringen iverksettes så hurtig som mulig, ettersom en rask iverksettelse av straff i seg selv kan virke forebyggende på ny kriminalitet.

       Kriminalomsorgen skal gjennomføre straffen på en human måte og slik at svikt under fullbyrdelsen minimaliseres. Dette innebærer at brudd på rammer og forutsetninger for straffereaksjonen blir møtt med sanksjoner. Tidligere straffedømte personer utgjør hovedtyngden av kriminalomsorgens klientell.

       Komiteen er enig i at hovedutfordringen er å tilrettelegge innholdet i straffegjennomføringen på en slik måte at faren for nye kriminelle handlinger reduseres. En forutsetning for å kunne lykkes i dette arbeidet, er at den straffedømte selv tar ansvar og gjør en innsats for å endre sitt handlingsmønster.

       Straffegjennomføringen skal i størst mulig grad knyttes direkte opp mot de lovbrudd som er begått. Utviklingen av særskilte soningsprogrammer og tilsynsprogram som knyttes til den enkeltes kriminalitet, blir derfor etter komiteens mening viktige tiltak.

       I arbeidet med å motvirke tilbakefall er bidrag fra andre offentlige etater og frivillige viktige elementer. Komiteen er enig i betydningen av å fremheve at andre samfunnsinstitusjoner som helsevesen, skoleverk, sosialetaten og arbeidsmarkedsetaten har ansvar i arbeidet med kriminalomsorgens klientell. En hensiktsmessig koordinering av de ulike tjenestene er derfor av største betydning. For å møte de store utfordringene som ligger i endringer i fangebefolkningens sammensetning og økt satsing på arbeidet med å påvirke de straffedømtes adferd, forutsetter komiteen en kontinuerlig videreutvikling av kompetansen hos kriminalomsorgens ansatte. Komiteen ser fram til den lenge bebudede meldingen om kriminalomsorg hvor departementet redegjør for de prinsipielle føringer for en fremtidig anstaltstruktur hvor balansen mellom kapasitet og faglige forutsetninger blir ivaretatt.

       Komiteen er enig i Regjeringens hovedmål for kriminalomsorgen i 1997:

       Fullbyrdelse av straff skal ifølge straffeprosessloven § 452 skje straks dommen er rettskraftig, når ikke annet er særskilt bestemt. Målet er at det ikke skal være rettskraftige dommer som er eldre enn 3 måneder før soning iverksettes, bortsett fra i spesielle tilfeller.

       Komiteen er kjent med at denne målsetningen ikke er oppfylt pr. dato. Den ordinære soningskapasiteten vil i 1997 være på 2.942 soningsplasser. Dette representerer en økning fra 1996 på 134 soningsplasser.

       Komiteen er enig i at behovet for soningskapasitet må balanseres mot behovet for å utvikle fagmiljøer som i større utstrekning kan bidra til å realisere ambisjonen om å redusere tilbakefallet.

       Komiteen er enig i at et viktig virkemiddel i arbeidet med utslusing av den enkelte domfelte er den individuelle soningsplanen, og er fornøyd med målsetningen om at alle som skal sone lenger enn seks måneder skal få anledning til å sone med utgangspunkt i en slik plan.

       Komiteen ser positivt på de påvirkningsprogrammer som er omtalt i proposisjonen og som tar sikte på å redusere tilbakefallet.

       Komiteen er av den oppfatning at økt bruk av § 12 i fengselsloven er et viktig virkemiddel i forsøket på å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet. Komiteen forutsetter at de som er motivert og behandlingstrengende, og der det er forsvarlig, skal få overføring til slik soning, etter en individuell vurdering av den enkelte innsatte.

       Komiteen konstaterer at departementet fortsatt arbeider med å finne frem til mer hensiktsmessige måter å organisere fangetransporten på. Komiteen viser i denne sammenhengen til B.innst.S.nr.4 (1995-1996), s. 19 hvor det uttales følgende:

       Komiteen slår fast at dette arbeidet har tatt lang tid. Da det fremdeles er betydelig behov for å frigjøre politifolk til politifaglige oppgaver, er det viktig at denne saken har en tilfredsstillende fremdrift. Komiteen konstaterer at departementet lover at spørsmålet om organisering av fangetransporten vil bli forelagt Stortinget i løpet av 1997. Komiteen forutsetter at denne tidsplanen overholdes. Samtidig vil komiteen understreke at det er ønskelig å behandle dette spørsmålet samtidig med den lenge bebudede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen.

       Komiteen finner det viktig å støtte opp om frivillig innsats i arbeidet med rehabilitering av straffedømte. Foreløpig er det mest kristne organisasjoner og grupper som har gått inn i slikt arbeid. Komiteen støtter dette sosiale arbeidet, men vil understreke at det er viktig å stimulere til slikt engasjement også fra andre miljøer og grupper.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er sterkt i tvil om Regjeringen i forslag til reduksjon av midler til alternative soningstilbud ivaretar de hensyn komiteen viser til. Flertallet støtter ikke departementets forslag til avvikling av tilskuddet til institusjonen Elevator på kap. 430 post 71, jf. forslag nedenfor.

Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt

       Regjeringen foreslo våren 1992 å opprette et eget fengsel for straffe- og/eller sikringsdømte med store atferdsavvik. Stortinget sluttet seg til forslaget høsten 1992.

       Parallelt med arbeidet for å etablere spesialfengselet har det skjedd en forbedring av tilbudet for denne gruppen domfelte, både innenfor fengselsvesenet og psykiatrien. Samlet sett har dette gjort behovet for spesialfengsel mindre.

       Komiteen støtter departementets ønske om en styrket differensiering av fengselsvesenets soningstilbud og vurdering når det gjelder etablering av særlige avdelinger med en annen organisering og større personaltetthet, såkalte ressursavdelinger i enkelte anstalter, for å ivareta de særskilte behov hos de dårligst fungerende innsatte.

       Komiteen viser til at Stortinget ved siste budsjettbehandling vektla den innsatsen frivillige organisasjoner gjør for å formidle verdier, trygghet og kontakt og dermed forebygge store reparasjonskostnader for samfunnet. Spesielt ble den innsats Foreningen for Fangers Pårørende gjør, omtalt på en positiv måte. Komiteen vil fortsatt støtte det arbeid de frivillige organisasjoner gjør og mener at ulike tiltak som søker å ivareta lovbryteres behov for oppfølging både under og etter soning må kunne få støtte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at departementet gjennomfører et forprosjekt med henblikk på å kunne etablere en ressursavdeling ved Trondheim kretsfengsel. Erfaringer fra dette forprosjektet må så langt det er relevant brukes for å etablere slike ressursavdelinger også ved landsfengslene Ila og Bergen og eventuelt andre steder i landet.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ønsker å styrke post 70 med 1,9 mill. kroner.

       Dette flertallet viser til merknaden i fjorårets budsjett der komiteen enstemmig pekte på at

       Dette flertallet finner at bevilgningen på kr 125.000 ikke er i samsvar med hva Stortinget ønsket. Dette flertallet viser til at det er bred enighet om at nettverksarbeid omkring den innsatte er viktig. Dette flertallet ser at denne foreningen har en særskilt kompetanse som både fengsler og departement har brukt, og som har stor verdi for familiene til innsatte. Dette flertallet finner det derfor nødvendig å danne en egen post 72 under kap. 430 på statsbudsjettet for Foreningen for Fangers Pårørende og bevilger kr 400.000 på denne.

       Dette flertallet fremmer etter dette følgende forslag:

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeika at det framleis er underdekning når det gjeld fengselsprestar. Fleire stader, t.d. ved Tromsø og Vadsø kretsfengsel, er det søkt om små prosentstillingar utan at det har vore mogeleg å kunna møta behovet.

       Dette fleirtalet er også kjent med at Bredtvedt fengsel har behov for auka fengselsprestteneste. Dette fleirtalet vil styrka fengselsprestkorpset med 2,5 nye stillingar og aukar difor Gruppe II, Stillingar til sikkerhet og aktivisering av innsette (fengselsprest) med kr 1.000.000.

       Dette fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forslaget om å opprette 2,5 nye fengselspreststillinger, og fremmer derfor følgende forslag i samsvar med departementets forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter departementets forslag til bevilgning på post 70, og vil gå imot forslaget om å beholde post 71 og forslaget om å opprette en ny post 72.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Regjeringen har snudd i sin holdning til hvordan soningsforholdene for straffe- og/eller sikringsdømte med store atferdsavvik skal organiseres, og derigjennom har lagt arbeidet med spesialfengselet på is.

       Disse medlemmer registrerer videre at Regjeringen nå går inn for opprettelse av såkalte ressursavdelinger ved enkelte av våre anstalter. Disse medlemmer støtter dette, og mener det er maktpåliggende at det er tilgjengelige ressurser til rådighet for å få fortgang i dette arbeidet. Ila landsfengsel har i dag betydelig erfaring og ekspertise i å håndtere sikringsdømte. Det er viktig å nyttiggjøre seg denne kompetansen når nye tiltak overfor denne gruppen skal planlegges og etableres. Det er også nødvendig å være åpen for å vurdere andre løsninger for innsatte med store atferdsproblemer. Det nærmere innholdet og organiseringen av tilbudet må drøftes i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen, og må også ses på bakgrunn av resultatet av Stortingets behandling av Regjeringens forslag til nytt særreaksjonssystem.

       Disse medlemmer foreslår derfor å styrke post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet slår fast at det fortsatt er betydelig behov for å utbedre flere av anstaltene. Disse medlemmer viser til at antallet rømninger er for høyt, og at sikkerheten til befolkningen og de ansatte i fengselsvesenet gjennom dette kan være truet. Disse medlemmer viser videre til at varetektssituasjonen fortsatt er utilfredsstillende. Den midlertidige ordningen med dublering på cellene i Bergen Landsfengsel avhjelper noe på denne situasjonen. Disse medlemmer mener det ut fra en samlet vurdering ofte vil være bedre at varetektsfanger sitter to på en celle, enn at varetektsfanger må utholde lange opphold i « glattceller ».

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med dublering på cellene der det er bygningsteknisk mulig. »

       Disse medlemmer viser videre til at soningsforholdene for sinnslidende innsatte fremdeles er utilfredsstillende. Disse medlemmer viser til uttalelsene fra B.innst.S.nr.4 (1995-1996), på s. 14 hvor det uttales:

       Disse medlemmer er kjent med at situasjonen for sinnslidende innsatte fremdeles er utilfredsstillende. Dette understreker behovet for en videre satsning på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil presisere at en eventuell opprettelse av ressursavdelingen ved Trondheim kretsfengsel ikke må føre til skrinlegging av planene for etablering av et spesialfengsel i Malvik. Disse medlemmer vil vurdere etableringen av et eget fengsel for straffe-og/eller sikringsdømte med store atferdsavvik i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om kriminalomsorg.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti syner til at komiteen i budsjettmerknad i 1994-95

       Denne medlemen viser at det i kriminalomsorga er stor uro for at denne meldinga enno ikkje er lagt fram. For dei er det om å gjere å få avklaringar i høve til organisasjonsmodellar i etaten og til vidare planlegging. Denne medlemen viser til at ein samla komité også i fjorårets budsjettkommentar etterlyste stortingsmeldinga.

       Denne medlemen er glad for at Regjeringa no har kutta ut planane om å byggje ein spesialanstalt for innsette med personlegdomsforstyrringar. Denne medlemen er samd med Regjeringa i at ei vidare satsing på samarbeidet med psykiatrien, kombinert med ei vidare differensiering av soningstilhøva i fengsla - med oppretting av nokre avdelingar med ei anna organisering og fleire tilsette i dei største fengsla, er ein langt betre bruk av pengane.

       Denne medlemen meiner det hastar med å betre tilbodet i fengsel for innsette med personlegdomsforstyrringar eller alvorlege psykiske lidingar. Komiteen uttalte i fjor i budsjettkommentarane at sjølv om styrkinga av psykiatrien ilag med eit betre samarbeid mellom kriminalomsorg og psykiatri har betra situasjonen noko, så er tilhøva framleis så vanskelege at det hastar med ei betring av dei uverdige tilhøva til dei svakast stilte i fengsla. Fengselstjenstemannsforbundet laga i fjor ei utgreiing om å byggje ut ei særleg ressursavdeling på Ila. Denne medlemen fryktar at ei satsing på eit forprosjekt i Trondheim kan føre til at det tar lenger tid å få betra soningstilhøva for dei som treng tilbod i ressursavdeling. Ila er den einaste landsomfattande sikringsinstitusjonen, og det er derfor grunn til å streke under trongen for ei rask utbygging her, sjølv om det trengst slike tilbod i Trondheim og Bergen òg.

       Denne medlemen vil be Justisdepartementet å forsere start på ei ressursavdeling på Ila snarast mogleg.

       Det blir sett av 10 mill. kroner som ei startbevilging, og denne medlemen reknar med at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget når det gjeld vidare utbygging.

       Denne medlemen vil subsidiært stemme for Høgre og Kristeleg Folkeparti sitt framlegg om å auke post 46.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har tidligere gått inn for at det bygges en ny fengselsavdeling/fengsel for utlendinger som soner i Norge og skal utvises etter endt soning. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette forslaget i forbindelse med behandlingen av den bebudede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen. Likeledes bør det i forbindelse med denne behandlingen vurderes om norske myndigheter bør forhandle med flere land om gjensidige avtaler om soning i hjemlandene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at målet om at alle domfelte skal ha påbegynt soning innen 3 måneder etter at rettskraftig dom foreligger ennå ikke er nådd. Dette medlem mener for øvrig at også denne målsetningen er for svak. Målet må være at soning kan starte umiddelbart etter domsavsigelse. Dette medlem viser videre til Fremskrittspartiets forslag om en betydelig opprustning av politi- og lensmannsetatene, samt domstolene, som vil føre til en høyere oppklaringsprosent og en raskere saksgang gjennom strafferettskjeden. Sammenhengen i Fremskrittspartiets politikk, som også innebærer en mangedobling av fengselsstraffene, gjør det nødvendig med tiltak for å få flere fengselsplasser raskest mulig.

       Dette medlem mener på denne bakgrunn at det planlagte fengselet for fanger med store adferdsavvik bør bygges. Dersom behovet i fremtiden viser seg å bli mindre enn antatt kan en slik institusjon lett bygges om til en psykiatrisk institusjon av fengselsliknende karakter beregnet på gjerningsmenn som dømmes til psykiatrisk behandling i stedet for fengselsstraff.

       Dette medlem mener også at det bør bygges et nytt fengsel for utlendinger som soner i Norge og som skal utvises etter endt soning. Pr. 31. mai 1996 utgjorde utenlandske statsborgere 16 % av de innsatte i norske fengsler. Flere av disse har drevet med narkotikainnførsel til Norge. Ved Ullersmo Landsfengsel og andre norske fengsler kommer de i dag i kontakt med representanter for den norske importsiden, og kan planlegge fremtidige narkotikaforsendelser. Derfor mener dette medlem at disse fangene bør sone i et eget fengsel, og ikke overføres til åpen soning før de sendes ut av landet. Samtidig mener dette medlem at norske myndigheter bør forhandle med andre land om gjensidige avtaler om soning i hjemlandene.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet tidligere har satt frem forslag om å bygge nytt fengsel i Østfold, og viser til begrunnelsen for det i dette forslaget.

       Dette medlem mener at det haster med å løse problemene med soningskøer, og vil som et strakstiltak foreslå dublering på cellene. Dette medlem er selvsagt oppmerksom på at det vil bli betraktet som en forverring av soningsforholdene, og ser på det som positivt. Dette medlem ser grunn til å understreke at en fengselsstraff skal føles som straff og ikke som en hotellferie. Nye fengsler må derfor ikke bygges med overdreven luksus.

       Dette medlem viser til brev til komiteen fra Norsk Fengselstjenestemannsforbund, der det fremgår at det i forslaget til budsjett ikke er kompensert for økte lønnsutgifter som resultat av justeringsoppgjøret. Dette medlem mener derfor at lønnsposten må styrkes med 6 mill. kroner for å forhindre at de økte lønnsutgiftene blir tatt av driftsbudsjettet. I tillegg bør det legges inn midler til nye stillinger for å øke sikkerheten i fengslene.

       Dette medlem foreslår å øke post 01 med 10 mill. kroner og post 11 med 5 mill. kroner utover det som følger av flertallets forslag til nye fengselspreststillinger. Post 37 Anstalt for innsatte med adferdsavvik foreslås bevilget med 5 mill. kroner. I tillegg foreslås en ny post 38 Fengsel for utenlandske statsborgere på 5 mill. kroner, og en ny post 39 Nytt fengsel i Østfold på 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti om en økning på post 46.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter

       Komiteen har merket seg at det for 1997 vil være 75 aspiranter som gjennomgår teoriopplæringen, og at det foreslås tatt opp 100 nye aspiranter. Komiteen forutsetter at dette dekker opp for behovet både med forventet avgang av tjenestepersonell, undertall på etatsutdannet tjenestepersonell og den nye avdelingen ved Bergen kretsfengsel.

       Komiteen ser for øvrig fram til revideringen av innholdet og utdanningsforløpet for grunnutdanningen for fengselstjenestepersonell, og regner med at denne revideringen gjøres på en bred basis og også sees i sammenheng med meldingen om kriminalomsorg.

       Komiteen ser positivt på arbeidet som gjøres på etter- og videreutdanningssiden, spesielt for verksbetjenter med dispensasjon fra etatsutdanningen.

       Komiteen hilser velkommen etableringen av forsknings- og utviklingsavdelingen ved KRUS.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 430 hvor det fremgår at disse medlemmer ønsker å styrke fengselskapasiteten, noe som vil gi et økt behov for ferdig utdannede fengselstjenestemenn i årene fremover. Disse medlemmer viser også til vurderingene fra Norsk Fengselstjenestemannslag, som går ut på at behovet for fremtidige fengselstjenestemenn ikke blir dekket gjennom et opptak av 100 aspiranter, ettersom dette opptaket er ment å dekke forventet avgang, undertall på etatsutdannede tjenestemenn og bemanning av ny avdeling ved Bergen landsfengsel. Norsk Fengselstjenestemannslag mener at det er behov for ytterligere 50 aspiranter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet

       Komiteen vil fremheve problemet det meget store antallet dømte som begår nye straffbare handlinger utgjør. Nettopp KIFs innsats er av grunnleggende betydning for å forebygge og forhindre tilbakefall. Oppfølging av den løslatte, hvori kontroll med at vilkår for løslatelser etterleves, er en helt sentral oppgave. En annen er kontroll med sikringsdømte og tilsyn med de personer som er gitt en sjanse i form av en betinget dom.

       Komiteen har merket seg at det er utviklet en rekke tilsynsprogram for spesielle grupper lovbrytere, i tillegg til mer generelle livsmestringsprogram. Komiteen ser meget positivt på denne type påvirkningsprogrammer, og er helt enig i at man i det videre arbeidet særlig styrker programmene rettet mot volds- og sedelighetsdømte. Påvirkningsprogrammer er en meget viktig innsats for å få folk på fote, og dermed også hindre tilbakefall.

       Forsøket med tilsynsprogram for promilledømte er nå iverksatt, og skal i 1997 omfatte fem fylker. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at dette er meget positivt.

       Et annet flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, har merket seg at Regjeringen heller ikke for 1997 legger frem et forslag om forsterket innsats på arbeidsområdet til Kriminalomsorg i frihet.

       Dette flertallet peker på at selv om Stortinget ved behandling av de senere års budsjetter har tilført økte midler og nye stillinger, er situasjonen fremdeles bekymringsfull hva angår KIFs muligheter for å følge opp sine viktige arbeidsoppgaver.

       Dette flertallet er skuffet over at Regjeringen fremdeles ikke synes å tillegge disse hensyn særlig vekt. Dette flertallet finner det derfor på ny nødvendig å øke budsjettet for ved det å oppnå økt innsats.

       For 1997 foreslås derfor en forsterkning av budsjettet med 5 mill. kroner, som i hovedsak er forutsatt anvendt til å opprette 10 nye stillinger. Disse stillingene er ment til forsterkning av oppfølgings- og tilsynsarbeidet. Resterende midler foreslås anvendt til varer og tjenester.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at departementet vurderer ressurssituasjonen innen friomsorgen slik at etaten i dagens situasjon har tilstrekkelig ressurser til å følge opp sikringsdømte og prøveløslatte.

       Disse medlemmer støtter departementets forslag til bevilgning under kap. 435 Kriminalomsorg i frihet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at det framleis er mange anstaltar utan eiga sosialteneste, og at ein samla komité i fjor streka under trongen for eit breiare fagleg miljø mellom dei tilsette i fengsla, og at sosialtenesta er eit viktig bidrag til å skape denne bredda. Denne medlemen viser og til at departementet skriv i budsjettframlegget at ein legg opp til ei vidare styrking av arbeidet med påvirkingsprogram.

       Denne medlemen vil auke løyvingane til friomsorga med ialt 10 mill. kroner for å styrkje dei oppgåvene ein her har peika på, dvs. 5 mill. kroner ut over det som fleirtalet føreslår.

       Denne medlemen fremmer følgjande forslag:

Kat. 06.40 Politiet og påtalemakta

       Komiteen stør dei hovudmål som Justisdepartementet legg til grunn for politiet sitt arbeid. Ein av dei viktigaste utfordringane blir å sjå til at dei ressursane politiet har fått dei siste åra, no blir brukt mest mogleg effektivt for å nå desse måla.

       Komiteen merkar seg at departementet har sett i gang arbeidet med å utarbeida ein samla behovsplan for nye tenestemannsstillingar innanfor politi- og lensmannsetaten fram til år 2005.

       Komiteen vil framleis ha eit einskapspoliti i Noreg, og meiner det er viktig å vidareutvikla nærpolitimodellen kor politi er synleg og tilgjengeleg. Ikkje minst er dette viktig i det førebyggjande arbeidet.

       Det er brei politisk semje om at kriminalitetsførebyggjende arbeid skal prega politi- og lensmannsetaten sitt arbeid, jf. mellom anna Kriminalmeldinga, St.meld. nr. 23 (1991-1992). Den uttrykte politiske viljen må synleggjerast i det daglege og det langsiktige perspektiv i alle politidistrikt. Politi- og lensmannsetaten må vera drivkraften i det tverretatlege samarbeidet i alle kommunar.

       Komiteen merkar seg at departementet vil utgje ei rettleiing til skuleverket om politiet sitt tilbod om undervisning og kampanjar i skulen, og stør dette. Komiteen meiner det er naudsynt at kontakten mellom publikum og politiet blir så god som mogleg, og meiner politiet sitt informasjonsarbeid må prioriterast.

       Komiteen merkar seg at departementet legg vekt på å betre kvaliteten på straffesakshandsaminga, og stør dette.

       Komiteen merkar seg at departementet har ei målsetjing om å utvikla nye og betre metodar for etterforsking og etterretning, og vil særleg leggja vekt på at samarbeidet mellom lokale og sentrale nivå skjer på ein god måte.

       Komiteen stør at kampen mot internasjonal organisert kriminalitet blir vektlagt, og vil peika på at eit internasjonalt politisamarbeid er heilt naudsynt får å få dette til. Komiteen merkar seg at departementet vil koma med ei utfyllande utgreiing om internasjonalt politisamarbeid i ratifikasjonsproposisjonen som vert planlagt i samband med Schengen-samarbeidet.

       Komiteen ser positivt på at politiet skal prioritera å vera tilstades på stader og til tider kor vald av erfaring skjer, og at etterforsking av vald skal prioriterast.

       Komiteen meiner det er særleg viktig å auka kampen mot seksuelle overgrep, og har merka seg at departementet vil styrka innsatsen ved Kripos på dette området.

       Komiteen merkar seg at Regjeringa vil leggja fram ei stortingsmelding om narkotikapolitikken. Komiteen meiner det i meldinga må leggjast vekt på å sjå heile narkotikaproblemet i samanheng, sånn at det arbeidet som vert gjort av politiet, rettsvesenet, kriminalomsorga og sosialtenesta kan verka saman for å redusera narkotikabruken. Komiteen er også opptatt av at politiet vert sikra tilstrekkelege ressursar for å følgje opp tollvesenet sine narkotikabeslag, slik at politiet sin etterforskningskapasitet ikkje blir for liten når tollvesenet får auka sine ressursar.

       Komiteen er uroa over dei tendensane me har sett til kriminalitet i nokre av MC-miljøa. Komiteen meiner det er naudsynt at dei nordiske landa samarbeider om desse felles problema, men vil og åtvara mot å stigmatisera heile motorsykkelmiljøet. Komiteen har merka seg at Noreg har fått ei koordinerande rolle i det nordiske samarbeidet på dette feltet.

       Komiteen meiner det er naudsynt å sjå på om samfunnet har dei reiskapa det treng for å kjempa mot økonomisk kriminalitet, og har merka seg det arbeidet som er i gong på dette området.

       Komiteen er samd med departementet i at det må satsast vidare på kampen mot miljøkriminalitet, og stør at satsingsområdet i 1997 skal vera forureiningskriminalitet.

       Komiteen har merka seg dei problema som har vore i 1996 når det gjeld varetektssituasjonen. Komiteen syner til tidlegare merknader, og stør derfor dei mellombelse tiltaka som vert sette i verk i Bergen for å unngå dette.

       Komiteen er av den oppfatning at departementet ikkje i tilstrekkeleg grad sikra nødvendig varetektskapasitet i den perioden 87 plassar ved Oslo Kretsfengsel var mellombels ute av drift på grunn av ekstraordinært vedlikehald. Dette førte til bruk av varetekt på ein måte som ikkje er i samsvar med Stortinget sine intensjonar.

       Komiteen har merka seg at departementet vil utarbeida forslag om den framtidige strukturen for både landsdels-/regionsordningen og politidistrikta innan utgangen av 1997.

       Komiteen meiner bruk av informasjonsteknologi innan politi- og lensmannsetaten må nyttast på ein slik måte at etatane kan frigjera ressursar til andre oppgåver, og slik at det arbeidet som vert gjort kan styrkast. Komiteen er derfor samd med departementet i at den samla verknaden av effektivisering skal nyttast til ei styrking av det politioperative arbeidet.

       Komiteen har merka seg dei måla departementet har sett seg på utlendingsfeltet. Særleg vil komiteen peika på at sakshandsaminga vert gjort så god og effektiv som mogleg, samtidig som rettstryggleiken for den einskilde søkjaren vert teken i vare. Komiteen er samd med departementet i at aktiv deltaking i internasjonale fora skal vidareførast.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er opptatt av at omorganiseringen i politi- og lensmannsetaten også i praksis følger den vedtatte modellen, jf. « Veierød »-utvalgets innstilling. Det er svært viktig at modellen med 2 ledernivåer (politimester og lensmann/stasjonssjef) blir fulgt, slik at begge nivåer har klart definerte mål- og resultatansvar.

       Politi- og lensmannsetatens nærhet til publikum og gode lokalkunnskap er vesentlig for å forebygge kriminalitet. Derfor er flertallet opptatt av at en ikke organiserer for store vaktregioner og sentraliserer på annen måte.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er svært urolig over bemanningssituasjonen, det store tallet på ubesatte stillinger og den utstrakte bruken av ufaglært arbeidskraft. Problemet kan kun løses ved at en opprettholder et stort opptak på Politihøgskolen i mange år framover.

       På kort sikt må problemene reduseres ved bruk av positive virkemidler for å få søkere ut i de distrikter som i dag har rekrutteringsproblemer. En må også ta i bruk flere av de virkemidler som er foreslått av den arbeidsgruppen Justisdepartementet benytter til å utrede dette.

       Justisdepartementet må straks legge fram planer for hvordan en vil bruke stipendieordningen i praksis, slik som justiskomiteen ba om i B.innst.S.nr.4 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det bør opprettes kriminalitetsforebyggende utvalg/råd i alle kommuner, med bred tverrfaglig representasjon.

       Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet har merka seg at det ikkje er mogleg å få vete kor mange det er som er tilsett i overvakingspolitiet av di desse opplysningane er graderte. Desse medlemene finn at dette gjer at Stortinget ikkje har det naudsynte grunnlaget for løyvingsvedtaka som gjeld politiet. Dette gjer det heller ikkje mogleg å få ein reell konstitusjonell kontroll med bruken av løyvingane.

       Desse medlemene viser òg til at dei oppgåvene overvakingspolitiet har i dag overlappar mykje med oppgåvene til det alminnelege politiet. Desse medlemene viser til at ulovleg teknologioverføring og internasjonal organisert kriminalitet kan høyre inn under ansvaret til overvakingstenesta, oppgåver som òg er sentrale for det alminnelege politiet.

       Desse medlemene meiner at Stortinget treng å vete kor mange som arbeider innafor dei ulike delar av politiet.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti peiker vidare på at Lund-kommisjonen sin rapport har vist at det i overvakingspolitiet har vori mange kritikkverdige tilhøve. Denne medlemen meiner at det er ønskjeleg å få gjort ei utgreiing om det framleis er grunn til å ha overvakingstenesta organisert frå ei eiga sentraleining i politiet eller om ein meir integrert modell vil vere betre i framtida.

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

       Komiteen ser det som eit stort problem at ein enkelte stader har vanskar med å rekruttera politiutdanna personell til ledige stillingar. Komiteen vil visa til at dette var noko av bakgrunnen for å oppretta ei eiga politiutdanning i Nord-Noreg. Komiteen ser positivt på at den spesielle verkemiddelordninga for Nord-Noreg vart utvida frå 1. august 1996. Komiteen merkar seg at verkemiddelordninga skal evaluerast. Komiteen merkar seg vidare at departementet om kort tid kjem tilbake med saka om ei eiga stipendordning.

       Komiteen ser positivt på at det er utarbeidd ein eigen personalpolitisk handlingsplan for politi- og lensmannsetaten. Komiteen ser det som særs viktig å ta vare på den ressursen kvar einskild i etaten utgjer. Komiteen stør òg det arbeidet som er gjort innan helse, miljø og tryggleik for å betra og skapa eit sikrare arbeidsmiljø. Komiteen ser positivt på at ein har ein aktiv haldning til at kvinner og menn skal ha like tilhøve internt i etaten. Etter kvart som det vert fleire politifolk med fleirkulturell bakgrunn, er det etter komiteen sitt syn viktig at ein fylgjer utviklinga nøye og at også desse får like tilhøve.

       Komiteen merkar seg at investeringsplanen for politioperativt materiell vert vidareført og er samd i at ein satsar særskild på tryggleik for tenestemenna.

       Komiteen ser det som positivt at norske politifolk er etterspurde til FN-oppdrag. Dette er eit kvalitetsteikn og viser at norsk politi har eit fagleg høgt nivå. Politifolk med internasjonal erfaring og internasjonale kontaktar har òg ein positiv innverknad på miljøet i politiet, og politiet sine sjansar for å oppklara kriminalitet. Komiteen merkar seg at personell vert teke ut etter særskilde retningsliner og at dei får turvande opplæring.

       Komiteen stør det arbeidet som vert gjort for å auka politiet sin beredskap, særleg med tanke på den internasjonale utviklinga. Komiteen merkar seg at fleire tilsette i etaten aukar behovet for nye og betre lokale. Komiteen ser særs positivt på at Sentrum politistasjon i Oslo får nye og meir sentrale lokale. Dette er heilt i tråd med ynskjet om eit meir synleg og tilgjengeleg politi.

       Komiteen viser elles til at den alvorlige kriminalitetsutviklinga melder seg med særleg tyngde i Oslo. Det er ei kjensgjerning at nesten ein fjerdedel av alle melde lovbrot skjer i Oslo. Nye trekk i kriminalitetsutviklinga kjem dessutan gjerne tidlegare til syne i Oslo enn i landet elles, slik ein til dømes kan observera når det gjeld organisert kriminalitet. I tillegg vil så vel norske som utanlandske kriminelle som ikkje er busette i byen, opphalda seg her i kortare eller lengre periodar og utføra kriminelle handlingar.

       Komiteen stør opprettinga av dei faste stillingane departementet gjer framlegg om, og ser det som positivt at 13 engasjement ved Kripos vert gjorde om til faste stillingar.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at det bør igangsettes 2-årig prøveprosjekt med en politihelikoptertjeneste, innenfor en ramme på 5 mill. kroner, med oppstart i løpet av 1997.

       Ved at dette prøveprosjektet gjennomføres med et ett-motors helikopter, anslår flertallet at departementets anslag kan halveres.

       Flertallet tror oppgavene til en slik tjeneste vil kunne være søk etter savnede eller ettersøkte personer, trafikkovervåking, overvåking i forbindelse med statsbesøk og store arrangementer, eller andre formål som det er naturlig å benytte et slikt helikopter til. Det forutsettes at helikopterpiloten er politiutdannet.

       Flertallet er av den oppfatning at behovet for denne tjenesten vil være størst på det sentrale Østlandet, og vil derfor foreslå at politihelikoptertjenesten legges under landsdelspolitimesteren for Østlandet. Ved lokalisering vil det være naturlig å ta hensyn til hvor servicefunksjonene og kvalifisert personell befinner seg.

       Flertallet vil derfor framme følgende forslag:

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer forslag om å øke bevilgningen på kap. 440 med 15 mill. kroner på post 01 og 8 mill. kroner på post 11 som forutsettes nyttet til opprettelse av 50 nye faste kontorstillinger. Dette flertallet har ved bevilgningsforslaget lagt til grunn at tiltredelse vil skje snarest mulig.

       Dette flertallet vil peke på at det fortsatt er politikammer og lensmannskontor som ikke har fått nok kontorhjelp og at det derfor fortsatt er mulig å frigjøre utdannede polititjenestemenn til høyt prioriterte politifaglige arbeidsoppgaver.

       Dette flertallet vil også for budsjettåret 1997 fremme forslag om at det opprettes 10 stillingshjemler for arrestforvarere. Arrestforvarerne skal benyttes til å ivareta arrest-, forvarer-, transport- og fremstillingsfunksjoner og vil frigjøre politiutdannet personell til operativt politiarbeid. Det foreslås ytterligere 4,5 mill. kroner til dette formål fordelt på postene 01 og 11 med henholdsvis 3 og 1,5 mill. kroner. Dette flertallet har ved bevilgningsforslaget lagt til grunn at stillingene vil bli besatt snarest.

       Dette flertallet fremmer således følgende forslag:

       Dette flertallet vil peke på den sterke økning i anmeldte forbrytelser fra 1994-95, noe som innebærer at politiet i 1997 vil stå overfor en enda større utfordring enn i tidligere år.

       Dette flertallet mener at et mer synlig politi kan være med å snu kriminalitetsutviklingen og dette er en utfordring som de fleste politidistrikt vil stå overfor det kommende år. Samtidig har stortingsflertallet sørget for at det er tilført et stort antall nye stillinger innenfor politi- og lensmannsetaten i løpet av budsjettåret 1996. Det er derfor for budsjettåret 1997 vesentlig å sørge for at driftsbudsjettet kan bli romsligere, noe som vil tillate en mer fleksibel og målrettet innsats i kampen mot kriminalitet. Og så lenge det ikke finnes nok tilgjengelige, fagutdannede politifolk som kan nyansettes, må driftsbudsjettet også tillate en utstrakt bruk av timebetalt overtid.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at de totale personellmessige og økonomiske ressurser som Oslo Politikammer kan påregne ut fra Regjeringens budsjettforslag for politi- og lensmannsetaten heller ikke i 1997 vil være tilstrekkelig til å møte de store utfordringer som landets hovedstad vil stå overfor i kampen mot kriminaliteten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter departementets forslag til bevilgning på kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, postene 01 og 11.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at problemene ved den skremmende kriminalitetsutviklingen i Norge forsterkes ved fortsatt for liten etterforskningskapasitet i politiet. Så lenge det ikke finnes et tilstrekkelig antall utdannede politifolk som kan fylle eventuelt nyopprettede tjenestemannsstillinger, blir det desto viktigere å frigjøre fagutdannede polititjenestemenn og lensmannsbetjenter fra andre oppgaver til utadvendt kamp mot kriminalitet.

       Disse medlemmer finner det riktig å minne om at stortingsflertallet ved de senere års budsjettbehandling har tilført politisektoren en stort antall nye stillinger og studieplasser utover det som Regjeringen har foreslått. Heller ikke for budsjettåret 1997 har Regjeringen fremmet et forslag til bevilgninger til politi- og lensmannsetaten som er tilpasset neste års utfordringer.

       Disse medlemmer går derfor inn for å øke politiets disponible ressurser, både for å bedre innsatsen på områder som i dag åpenbart er for dårlig og også for å kunne gjøre en skikkelig innsats på viktige områder som Regjeringen har gitt inntrykk av å ville prioritere. Dette må skje dels ved å tilføre økte personellmessige ressurser, dels gjennom en vesentlig forbedring og effektivisering av utstyr og materiell.

       Disse medlemmer vil samtidig understreke nødvendigheten av å videreføre og styrke arbeidet for effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene. Herunder er det også viktig å finne frem til bedre tjenesteopplegg og hensiktsmessige arbeidsrutiner i politiet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet ønsker i likhet med tidligere å understreke de grunner som tilsier at Oslo-politiet bør behandles som et særskilt kapittel på politibudsjettet. Foruten omfanget av kriminaliteten i landets hovedstad, vil selve størrelsen på Oslo Politikammer tilsi at det plasseres i en egen kategori. Ved en utskilling av Oslo Politikammer som eget budsjettkapittel vil Stortinget få et reelt grunnlag for å ta stilling til prioriteringene til og innen Oslo- politiet, istedenfor at Justisdepartementet langt ute i budsjettåret foretar en tildeling til Oslo Politikammer mer eller mindre i tråd med Stortingets prioriteringer. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen skille ut budsjettet for Oslo Politikammer som et eget budsjettkapittel på 1998-budsjettet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil foreslå en økning på driftsbudsjettet på 80 mill. kroner ut over det som følger av flertallets forslag om nye stillinger. Økningen på post 11 blir dermed totalt 89,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at hoveddelen av den fangetransporten politiet i dag foretar kan settes ut til private vakt- og sikkerhetsselskaper og ivaretas av personell med en kortere, oppgaverettet opplæring. Bare transport og fremstilling av virkelig farlige fanger behøver foretas av politiutdannet personell.

       Disse medlemmer mener ellers generelt at ut fra såvel personellpolitiske hensyn som ut fra Norges internasjonale forpliktelser, er det hensiktsmessig at norske polititjenestemenn tjenestegjør ved internasjonale organisasjoner og i internasjonale fredsoperasjoner. Men sett i forhold til den prekære mangel på utdannede politifolk til å møte den alvorlige økningen i kriminaliteten i Norge, må antall personell som tjenestegjør utenlands begrenses. Spesielt må norske myndigheter i dagens situasjon være svært tilbakeholdne med at Norge påtar seg nye politioppgaver utenfor landets grenser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for å styrke driftsbevilgningen til politi- og lensmannsetaten med 100 mill. kroner ut over det som følger av forslagene om tilførsel av nye stillinger. Samlet økning på post 11 blir dermed 109,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til den sterke auken som har vori i politietaten dei seinare åra. Til tross for denne sterke auken i løyvingar, så har ikkje kriminaliteten vorti redusert. Det syner at andre tilhøve kan vere viktigare for å redusere kriminaliteten. Eit slikt døme er at når fleire alvorlege brotsverk er gjort av psykisk sjuke som ikkje får eit godt nok behandlingstilbod, så er det viktigare å betre tilbodet i psykiatrien enn å styrkje politiet. På same viset er det viktigare å gjere oppveksttilhøva for barn og ungdom tryggare for å førebyggje kriminalitet enn å auke ytterlegare til politiet. Når ungdom er komen i drift og foreldre ikkje maktar å gi ungdomen den støtte og korreksjon som dei treng, da er det viktig at barnevernet har ressursar og at det finnes tilbod til ungdomane som kan hjelpe dei på rett kjøl igjen. Sosialistisk Venstreparti satsar sterkare på andre samfunnsområde enn på justissektoren i kampen om eit tryggare samfunn.

       Men også politiet spelar ei viktig rolle i arbeidet for å gjere kvardagen tryggare for folk flest.

       Sosialistisk Venstreparti går inn for å bruke polititenestefolk til å gjere direkte politiarbeid og vil derfor auke løyvingane til kontortilsette og til arrestforvararar, slik at politiutdanna personell kan frigjerast til meir direkte politiarbeid. Denne medlemen viser særleg trongen for å styrkje det førebyggjande arbeid andsynes barn og ungdom.

       Sosialistisk Venstreparti vil auke driftsmidlane i politiet med 15 mill. kroner ut over det som følgjer av framlegget til nye stillingar.

       Denne medlemen fremmer følgjande forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det siden 1960-tallet har vært en eksplosjonsartet økning av kriminaliteten i Norge. Ingen regjering har i denne perioden vist ansvar og fulgt opp med forslag om et tilstrekkelig antall polititjenestemenn/lensmannsbetjenter. Resultatet er blitt en lav oppklaringsprosent som stimulerer til økt kriminalitet, og en lang ventetid på å få saker opp for rettssystemet. Noe som også bidrar til økt kriminalitet. Dette medlem mener derfor at det trengs et betydelig antall nye stillinger innen politiet. Ifølge politiorganisasjonene finnes det i dag 400 ubesatte stillinger, eller stilling som er besatt med ufaglært arbeidskraft, innen politi- og lensmannsetaten. Organisasjonene ber derfor i denne omgang om 200 nye kontorstillinger, slik at faglærte politi- og lensmannsbetjenter kan frigjøres til annet politiarbeid enn det som kan utføres av kontorbetjenter. Dette medlem mener at dette er et rimelig krav. Dette medlem foreslår derfor en økning av post 01 på 82 mill. kroner i tillegg til flertallets forslag.

       Dette medlem viser til at det har vært store problemer i mange politi- og lensmannsdistrikt de siste årene på grunn av manglende driftsmidler. Over flere år ble det bevilget for lite driftsmidler pr. stilling, slik at det har oppstått et betydelig etterslep. Resultatet av manglende driftsmidler har blitt at tjenestemennene har kommet i en lojalitetskrise, og har vært nødt til velge mellom å være lojale mot budsjettet, eller mot de menneskene som de er satt til å betjene. Dette medlem mener at alle norske borgere skal ha krav på å få hjelp når behovet er til stede. Politiet skal rykke ut når de får henvendelser om at det er begått, eller er i ferd med å bli begått, kriminelle handlinger. Den eneste metoden å sikre at det blir gjort på, uten at tjenestemennene skal komme i klemme i forhold til budsjettet, er å gjøre driftsmidlene i post 11 til en overslagsbevilgning. Dette medlem vil fremme forslag om at det blir gjort. Det krever styring fra de som er ledere, og tillit fra de bevilgende myndigheter, og det krever at etatene følger de prioriteringer som er bestemt av sentrale myndigheter. De økonomistyringsproblemene som en slik ordning kan medføre, er etter dette medlems vurdering ubetydelige sammenliknet med de problemene som dagens ordning har medført både for etaten og ikke minst for publikum. Dette medlem har for øvrig merket seg at politiorganisasjonene vurderer departementets budsjett som « en tenkepause », og mener at minimumsbehovet for økte driftsmidler er 250 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor at kap. 440 post 11 gjøres om til en overslagsbevilgning og økes med 240,5 mill. kroner utover det som følger av flertallets forslag om nye stillinger.

       Dette medlem foreslår videre å øke post 01 med 82 mill. kroner og post 45 Store nyanskaffelser med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at post 01 dekker inntektene fra behandlingsgebyr for pass, våpentillatelse og lotterisaker. Dette medlem er av den prinsipielle oppfatning at gebyrer skal dekke reelle utgifter ved å få utført tjenester fra det offentlige. Priser utover et slikt nivå er i virkeligheten en beskatning.

       Dette medlem viser til at departementets utregning i forbindelse med komiteens behandling av statsbudsjettet for 1995 viste at den reelle kostnaden ved utstedelse av pass var kr 155. Betalingen for å få pass regnes i dag som rettsgebyr etter rettsgebyrlovens § 26, og prisen er derfor i statsbudsjettet for 1997 foreslått satt til kr 505. Prisen er halvparten av dette beløpet for barn under 16 år.

       Dette medlem mener at den overprisingen dette fører til er urimelig, og foreslår derfor at rettsgebyrlovens § 26 oppheves, og at prisen settes til kr 155 for budsjettåret 1997. Det vil bety et inntektstap på anslagsvis 78 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at det også blir tatt en overpris for å behandle søknader om å stille ut automater. Dette medlem foreslår derfor å redusere post 01 med 85 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve rettsgebyrloven § 26. »

       « Gebyret for utstedelse av pass settes til kr 155. »

Kap. 442 Politihøgskolen

       Komiteen registrerer med interesse at Regjeringen for budsjettåret 1997 foreslår en betydelig økning i det samlede antall studenter ved Politihøyskolen.

       Komiteen er ellers tilfreds med at Regjeringen i budsjettet følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 58 (1995-1996) om etablering av en filial av Politihøyskolen i Bodø. Komiteen registrerer at det i løpet av 1997 vil bli tatt opp inntil 72 studenter ved denne avdelingen. Da deler av Nord-Norge har betydelige problemer med å rekruttere tilstrekkelig politiutdannet personell, legger komiteen stor vekt på at kapasitetsutnyttelsen ved denne avdelingen blir best mulig.

       Komiteen har fått opplyst at utdannelseskapasiteten ved Politihøyskolens avdeling i Oslo er maksimalt utnyttet. Komiteen registrerer i denne sammenheng at opptaket i Oslo i 1997 blir på 360 nye studenter, slik at det totalt blir tatt opp 432 studenter.

       Komiteen konstaterer at de økte opptakene ved Politihøyskolen på sikt vil bidra til en bedret tilgang på politiutdannet personell i politiet. Komiteen mener det er nødvendig med en analyse av politiets fremtidige stillingsbehov, noe Regjeringen arbeider med. Herunder må det tas hensyn til avgang av personell, tilgang på nye tjenestemenn og hvor etatens fremtidige behov for tilgang på fagfolk vurderes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, tar økningen i antall studenter som et uttrykk for at Regjeringen nå erkjenner at de studenttall som Regjeringen foreslo tidligere på 1990-tallet var altfor lave til å møte den alvorlige kriminalitetsutviklingen i samfunnet.

       Flertallet viser til den sterke ekspansjonen som har vært i politiutdanningen på 90-tallet. Utdanningen er endret fra etatsutdanning til høgskoleutdanning, og antall studieplasser er mer enn fordoblet på de siste fem årene. Ved høgskolen gis også et omfattende etterutdanningstilbud. Nå trengs det også å bygge ut etterutdanningen slik at de polititjenestemenn som har en toårig utdanning etter hvert kan få oppdatert utdanningen sin, samtidig som det er viktig å bygge ut mer omfattende kurs for å bygge opp spesialkompetanse på ulike områder.

Kap. 445 Påtalemyndigheten

       Komiteen ser at økt effektivitet og bedre kvalitet på straffesaksarbeidet hviler på et godt samarbeid mellom statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet. Dette samarbeidet ser komiteen er en nødvendighet for å oppnå de mål som påtalemyndigheten har satt seg for å redusere kriminaliteten i Norge, og som komiteen er svært enig i. Komiteen ser det som positivt at faglederrollen nå videreutvikles også for statsadvokatene. Komiteen er også opptatt av at det nå blir satt frister for saksbehandlingstidene.

       Komiteen konstaterer at utfordringene er store når det gjelder å holde seg à jour med rettsutviklingen i Europa, og at det er vanskelige problemstillinger knyttet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

       Komiteen merker seg at to-instans reformen som forutsatt fører med seg økt arbeidsmengde.

       Komiteen er avhengig av riktige kriminalstatistikker, og er kjent med omleggingen av registreringen. Komiteen er således svært spent på den utviklingen statistikkene vil vise heretter.

       Når det gjelder organiseringen av påtalemyndigheten og spørsmålet om et skille mellom politi og påtalemyndighet, viser komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, til at dette spørsmålet ble behandlet i kriminalmeldingen, jf. Innst.S.nr.192 (1991-1992) der en samlet komité uttalte:

       Under behandlingen av politiloven fastholdt et flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, denne oppfatning, jf. Innst.O.nr.44 (1994-1995) s. 7. Flertallet kan ikke se at det er naturlig å vurdere spørsmålet på nytt på grunnlag av budsjettproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet er enige i at et tett samarbeid mellom politi og påtalemyndighet gir en klar effektivitetsgevinst. En ordning der påtalemyndighetens jurister bringes inn i etterforskningen på et tidlig stadium sammen med politiets etterforskere kommer imidlertid i konflikt med viktige rettssikkerhetshensyn. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at påtalemyndigheten har en kontrollfunksjon over politiet. En slik kontrollfunksjon vil ikke bli god nok når påtalemyndighetens tjenestemenn samtidig sitter som ledere av politiets etterforskning. Disse medlemmer mener derfor at politi og påtalemyndighet bør være klart adskilt for å oppnå uavhengighet og best mulig rettssikkerhet.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at denne medlemen gjekk imot den omfattande overføringa av påtalekompetanse til politiet som vart vedteken i 1993. Denne medlemen peika da på at ei overføring av påtalekompetanse i omlag 90 % av alle straffesaker er ei prinsipielt vesentleg endring av det norske strafferettssystemet som denne medlemen ikkje støtta.

Kap. 449 Statens innkrevingssentral

       Komiteen merker seg at det er en reduksjon på kapitlet i forhold til forrige budsjett, noe som i hovedsak skyldes at engangsutgifter til EDB-investeringer er trukket ut. Videre konstaterer komiteen med tilfredshet at SI ser ut til å innfri de mål som var satt ved etableringen hva angår inndragingseffektivitet. Komiteen merker seg at departementet arbeider med videre effektivisering av SI og SIs EDB-systemer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår av budsjettmessige grunner å redusere kapittelet med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 450 Sivile tenestepliktige

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Høgre og Framstegspartiet, har merka seg at talet på unge som søkjer om fritak for militærteneste går nedover.

       Fleirtalet har også merka seg at Regjeringa som følge av Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 22 (1995-1996) arbeider med forslag til lovendring av handsamingsrutiner ved søknad om fritak frå militærtenesta, og at reglane for politiavhøyr er forenkla, inntil ordninga med politiavhøyr vert erstatta av eigenerklæring.

       Fleirtalet er nøgd med at avteninga no skjer utan nemnande venting. Fleirtalet har merka seg at departementet er i gang med arbeidet for å vurdere forskriften om tenestetida i tråd med Innst.S.nr.77 (1995-1996).

       Fleirtalet er opptatt av at omlegging av innhaldet i siviltenesta må skje så raskt som mogleg og er nøgd med at utanlandsteneste vert innført i 1997. Fleirtalet reknar også med at valdsførebyggjande arbeid i Noreg vert utvida som tenestetilbod i dette året.

       Fleirtalet ventar at undervisningstilbodet for sivile tenestepliktige vert utvida til å omfatte alle dei tenestepliktige i tråd med Innst.S.nr.177 (1995-1996).

       Fleirtalet ser positivt på at departementet saman med mellom anna tillitsmannsapparatet har laga ein handlingsplan mot arbeidsløyse for dimitterte tenestepliktige. Fleirtalet meiner at det er rimeleg at tiltaka mot arbeidsløyse vert finansierte slik at dei sivile tenestepliktige sitt velferdstilbod ikkje vert svekka.

       Fleirtalet peikar på at departementet no har starta utgreiing av forskolen si form og innhald med utgangspunkt i korleis tenesta vil bli lagt opp i framtida. Fleirtalet føreset at dei sivile tenestepliktige så snart som mogleg får eit forskoletilbod, og at relevant undervisningsmateriell vert framskaffa så tidleg som mogleg.

       Fleirtalet er kjend med kurstilbodet ved Norsk Fredssenter i Narvik og Kornhaug Norsk Fredssenter i Gausdal, og ber om at desse tilboda vert vurderte saman med andre aktuelle opplegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at Justisdepartementet nå går inn for å redusere tjenestetiden for militærnektere fra 16 til 14 måneder. Disse medlemmer konstaterer at Forsvarsdepartementet i en høringsuttalelse går imot en slik reduksjon av tjenestetiden. Disse medlemmer konstaterer videre at reduksjonen i tjenestetiden er et resultat av Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (1995-1996) om Sivil tjenesteplikt, jf. Innst.S.nr.177 (1995-1996). Under Stortingets behandling gikk flertallet inn for en reduksjon av tjenestetiden til 14 måneder.

       Disse medlemmer gikk mot en slik reduksjon av tjenestetiden. Begrunnelsen for dette var bl.a., jf. s. 5:

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at det under Stortingets behandling av saken ble signalisert fra et flertall et ønske om å redusere tjenestetiden. Disse medlemmer beklager dette. Etter disse medlemmers syn gir dette i hvert fall ingen grunn til å øke budsjettrammen. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere kap. 450 med 5,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår av budsjettmessige grunner å redusere bevilgningene under kap. 450.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 455 Hovudredningssentralane

       Komiteen vil også i år streke under det viktige arbeidet redningstenesta står for i arbeidet for å redde liv og helse ved akutte ulykker. Komiteen har merka seg at redningstenesta, som er organisert som eit samvirke mellom ei rekkje offentlege etatar og private og friviljuge organisasjonar, har registrert eit sterkt aukande tal på aksjonar, frå om lag 350 redningsaksjonar ved hovudredningssentralane i 1970 til nær 4.000 registrerte aksjonar i 1995. Det store talet på registrerte aksjonar inneber store ressursar, menneskelege og materielle, som er nødvendige for at redningstenesta skal fungere. Komiteen er difor samd med departementet i at det er ei hovudutfordring å samordne og utnytte tilgjengelege ressursar. Komiteen har tidlegare sagt seg tilfreds med at fleire redningshelikopter har vorte utplasserte for bruk i redningstenesta. Innstillinga frå utvalet som vart sett ned av Justisdepartementet i 1995 for å vurdere helikopterberedskapen og eventuell samordning mellom ulike statlege og private helikoptertenester, kan gi oss svar på om redningshelikopterberedskapen ligg på eit forsvarleg nivå.

       Komiteen syner til den offentlege debatten om korvidt folk som med overlegg set seg i farlege situasjonar i større grad sjølve bør betale ein del av utgiftane med ein bergingsaksjon. Komiteen finn det ønskjeleg at departementet vurderer dette spørsmålet.

       Komiteen streka i B.innst.S.nr.4 (1995-1996) under det viktige arbeidet dei friviljuge organisasjonane utfører for redningarbeidet - eit arbeid som er så viktig at det ofte er avgjerande for ein effektiv redningsaksjon.

       Tilskot til friviljuge organisasjonar i redningstenesta vart på denne bakgrunnen auka med 2 mill. kroner for 1996. Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, merkar seg at i St.prp. nr. 1 (1996-1997) er tilskotet til friviljuge organisasjonar i redningstenesta redusert med 2 mill. kroner. Fleirtalet vil i år foreslå ein auke i denne posten med 3 mill. kroner.

       Fleirtalet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter departementets forslag til bevilgning på post 71.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund

       Komiteen merker seg at forslag til bevilgning ligger noe under forrige budsjett. Komiteen er tilfreds med at 17 midlertidige hjemler nå gjøres faste, og er enig i departementets begrunnelse om at disse skal ivareta oppgaver som vil være varige.

       Komiteen er ellers tilfreds med de utfordringer og mål som er satt for enheten i Brønnøysund og den kvalitetskontroll og saksbehandlingstid det legges opp til.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet foreslår av budsjettmessige grunner å redusere post 01 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 463 Datatilsynet

       Komiteen vil streke under Datatilsynet sitt overordna mål som er å ivareta og styrke personvernet. Datatilsynet skal òg vere ein aktiv aktør i samfunnsdebatten når det gjeld personvernspørsmål, og kontrollere og informere dei som forvaltar opplysningane. Datatilsynet skal medverke til at personvernet blir ivareteke i avgjerdsprosessar som gjeld innsamling, lagring og bruk av personopplysningar.

       Dette er svært viktige og omfattande oppgåver og komiteen er kjend med at arbeidsoppgåvene til Datatilsynet aukar år for år, både fordi informasjonstrongen aukar, og på grunn av at det innanfor datateknologi er eit mangfald av bruksområde med påfølgjande vurderingar knytt til bruken av denne teknologien. Komiteen ser det derfor som viktig at Datatilsynet har kapasitet til å utføre dei oppgåvene tilsynet er pålagt på ein forsvarleg måte.

       Komiteen har merka seg, og er positive til, at Justisdepartementet tek sikte på å opprette eit sentralt reservasjonsregister mot adressert reklame og telefonmarknadsføring. Komiteen ber om at det også vert vurdert å opne for rett til å reservere seg mot mottaking av adressert reklame sendt pr. telefax.

       Komiteen har merka seg indikatorane for måloppnåing som skal leggjast til grunn for Datatilsynet for 1997. Desse indikatorane som gjeld kortare sakshandsaming, betre informasjon og auka telefonservice vil gje god service til publikum, men vil stille krav til arbeidskapasiteten i Datatilsynet.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, meiner det bør opprettast ei ny sakshandsamarstilling i Datatilsynet, og fremmer følgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går ikke inn for å opprette en ny stilling i Datatilsynet, og støtter departementets forslag til bevilgning under kap. 463.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 465 Regjeringsadvokaten

       Komiteen er enig i de hovedmål som er satt opp for Regjeringsadvokaten i 1997, og komiteen er tilfreds med at målene for 1996 er oppnådd.

       Komiteen ser at behovet for juridisk rådgivning er stort og konstaterer at Regjeringsadvokaten ønsker å kunne prioritere rådgivningsdelen i sitt arbeid.

       Komiteen har merket seg at Regjeringsadvokaten vil bli tillagt funksjonen som agent i saker om individklager etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

       Komiteen har videre merket seg at det foreslås opprettet to nye faste kontorstillinger ved Regjeringsadvokatembetet, og slutter seg til dette.

Kap. 470 Fri rettshjelp

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, finn lite samsvar mellom den generelle understrekinga av kor viktig rettstryggleiken er i samfunnet og dei konkrete tiltaka for å sikre at alle som treng rettsleg hjelp kan få det. Justiskomiteen har samrøystes gjennom mange år bede om ei melding om rettshjelpsordningane. Fleirtalet er særs lite nøgd med at ikkje Regjeringa ser ut til å ville leggje fram stortingsmeldinga om rettshjelpsordningane i denne stortingsperioden.

       Fleirtalet minner om at Regjeringa i St.prp. nr. 1 (1991-1992) skreiv:

       Stortinget har kvart år sia bede om at meldinga skulle leggjast fram. Rettshjelpsordningane i Noreg er ikkje slik at ho som har rett kan rekne med å få rett, avdi ho ofte ikkje har økonomi til å fremje saka si for rettsapparatet. For å betre rettstryggleiken er det naudsynt å utvide og leggje om rettshjelpsordningane. Fleirtalet har serleg peika på at fritt rettsråd kan organiserast langt meir kostnadseffektivt enn slik det blir gjort i dag.

       Fleirtalet minner om at det i samband med endringar i rettshjelpslova våren 1994 vart gjort eit samrøystes vedtak i Stortinget der Stortinget ba Regjeringa fremje ei heilskapleg melding om offentleg rettshjelp.

       Fleirtalet syner elles til at det i samband med lovendringa i 1994 da det vart vedteken ein obligatorisk eigenandel i all rettshjelp, var motstand frå både Den Norske Advokatforening og fylkesmennene mot at Statens Innkrevingssentral skulle ha ansvar for å krevje inn eigenandelene. Advokatane peika på at ei slik ordning ville bli arbeids- og kostnadskrevjande andsynes den ordninga at advokatane trekte eigenandelen frå salæret. Fylkesmennene hadde den same innvendinga, at dette ville bli byråkratisk og dyrt. No er det klårt at eigenandelene vil bli lågare enn det departementet hadde kalkulert med. Innvendingane blir derfor enda meir relevante.

       Fleirtalet vil derfor be om at denne del av loven ikkje blir sett i kraft før det er gjort ei ny vurdering av kostnadene med å overføre innkrevjing av eigenandeler til Statens Innkrevingssentral.

       Fleirtalet ber om at arbeidet med stortingsmeldinga kan framskundast slik at Stortinget får ta stilling til meldinga tidleg våren 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener ordningen med fri rettshjelp skal omfatte den del av befolkningen som har dårligst mulighet til å betale for seg, og midlene helt eller delvis skal gå til støtte til juridisk bistand.

       Disse medlemmer har merket seg at posten Fri sakførsel har økt med 64 %, en økning som i hovedsak skyldes at inntektsgrensene er hevet. Disse medlemmer støtter økningen, som fører til at en større andel av befolkningen vil komme inn under ordningen.

       Disse medlemmer har merket seg at det også er gitt nye forskrifter høsten 1996, og at departementet vil foreta en bred gjennomgang med sikte på å bedre rettshjelpstilbudet til den enkelte.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

       Komiteen har merket seg at Justisdepartementet nå har satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålet om etablering av voldsofferfond. Komiteen ser fram til resultatet av dette arbeidet, og viser til komiteens behandling av Dok.nr.8:04 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.96 (1995-1996).

       Her går det bl.a. fram at et slikt fond både er ment som en styrking av voldsofres stilling, og som en bevisstgjøring av den voldsdømte gjennom at han må betale en sum til et slikt fond.

Kap. 472 Trussamfunn m.v.

       Trus- og livssynssamfunn har rett til økonomisk stønad frå stat og kommune etter trussamfunnslova og lov om tilskot til livssynssamfunn. Det statlege tilskotet vert gjeve i form av tilskot pr. medlem. Målsettinga er å sikre økonomisk lik handsaming av trussamfunn i høve til statskyrkja. Satsen vert rekna ut med grunnlag i dei årlege budsjetterte utlegga til Den norske kyrkja delt på medlemene i statskyrkja. I 1996 er satsen for statstilskot kr 158,15 pr. medlem. Talet på medlemer med rett til tilskot ser ut til å auke.

       Komiteen har merka seg at departementet meiner det er trong til betre kontroll med tilskotsordninga, og at det vert arbeidd med forskriftsendringar som skal gjere kontrollen meir effektiv. Komiteen ser trongen til å ha ei effektiv kontrollordning, men vil samtidig peike på at det her ligg ein potensiell konflikt med personvernomsyn. Komiteen vil minne om Datatilsynet sine tidlegare synspunkt der ein frarår ein ordning der medlemslister skulle vedleggjast søknad om stønad, og der ein tilrår at den kontroll som skal førast er stikkprøvekontroll. Komiteen meiner regelutforminga må verte vurdert nøye.

       Komiteen meiner at departementet ved utforminga av regelverket må ha klårt for seg målsettinga med ordninga, slik at reglane ikkje vert så strenge at søkjarar med rett til tilskot får problem med utbetalinga. Det må heller ikkje krevjast av små trus- eller livssynsamfunn at dei, for å oppfylle staten sine kontrollrutinar, skaffar seg kontorutstyr som dei normalt ikkje har trong for.

       Komiteen viser til at den i B.innst.S.nr.4 (1995-1996) ba departementet vurdere om ansvaret for trussamfunn bør overførast til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. Departementet informerer om at ordninga er til vurdering i fleire departement, og komiteen seier seg nøgd med at departementet har følgt opp saka.

Kap. 474 Konfliktråd

       Komiteen ser på utviklingen i konfliktrådene som meget positiv. Det er bra at målene blir nådd gjennom at 96 % av avtalene som inngås blir innfridd, og 95 % av partene som deltar i slik ordning vurderer meklingen som meget eller delvis vellykket. Komiteen ser også positivt på at det stadig er flere saker som tas opp i konfliktråd.

       Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden gjennomsnittlig ligger på tre måneder i påtalemyndigheten og en måned i konfliktrådet. Dette er for lang tid. Komiteen vil understreke betydningen av at konfliktrådssaker blir prioritert. Det kan ha betydning for meklingen og resultatet av avtalen. I mange av sakene dreier det seg om unge førstegangskriminelle, og for denne gruppen kan det være avgjørende å få en rask reaksjon.

       Komiteen ser fram til en bredere presentasjon av funn og anbefalinger fra evalueringen av konfliktrådsordningen og skolemeklingen. Komiteen regner med at man her også vil få en vurdering av mulighetene til å få enda flere saker overført til konfliktrådene, og en mer konsistent og lik praksis over hele landet.

       For øvrig ser komiteen positivt på at departementet sammen med Riksadvokatembetet utreder muligheten for å benytte konfliktrådsmekling som supplerende tiltak overfor straffedømte i voldssaker. Dersom det blir en realitet, kan det være et godt tiltak for å avhjelpe tilbakefallsprosenten, uten at det går utover andre, påkrevde straffetiltak overfor voldsdømte.