| |
Fengselsvesenet har 2899 fengselsplasser fordelt på 1999 lukkede plasser og 900 åpne plasser. Ca. 20 % av plassene benyttes til varetekt. Friomsorgen hadde i 1997 gjennomsnittlig 2021 straffedømte under tilsyn hver dag, inkludert samfunnstjeneste. Fra 1994 til 1997 var det 52 % økning i iverksatte tilsyn med betinget dømte og 60 % økning i tilsyn med prøveløslatte. Det er departementets oppfatning at friomsorgen ikke kan motta flere oppgaver uten ressurstilførsel i form av stillinger til klientarbeidet.
De viktigste faktorene som kan påvirke kapasitetsbehovet er kriminalitetsutviklingen i samfunnet, ny lovgivning og endrede strafferammer, endringer i straffeutmålingspraksis, politiets effektivitet, tempoet i straffesakskjeden, og varetektssituasjonen.
Fengselsvesenets kapasitetsutnyttelse har gjennom noen år vært svært høy; i perioder over 95 %. Erfaring har vist at det ikke er ønskelig med en så høy gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse når etaten skal arbeide for å redusere tilbakefallet blant de domfelte. Fengselsvesenet er videre forpliktet til å stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til rådighet for politiet. Disse hensynene medfører at fengselsvesenets kapasitet ikke kan utnyttes fullt ut til enhver tid.
Et tilbakevendende problem med varetektskapasiteten har vært store svingninger i behovet. Kriminalomsorgen legger til grunn at det vil skje en økt bruk av varetekt, og at dette i de nærmeste årene vil kreve flere lukkede fengselsplasser.
Justisdepartementet har vurdert kapasitetsspørsmålet, og konkluderer med at det vil være behov for rundt 3100 til 3300 fengselsplasser i år 2000. I den kriminalpolitiske debatten det siste året har det vært en tendens i retning av tverrpolitisk enighet om heving av straffenivået for enkelte typer lovbrudd. Dersom dette følges opp og ikke kompenseres med tiltak på andre områder, vil plassprognosen ovenfor antagelig måtte justeres opp.
Andelen samfunnstjenestedommer utgjør i dag 13-14 % av alle ubetingede reaksjoner. Til tross for en viss utflating, er det grunn til å tro at potensialet for samfunnstjenesten ikke er uttømt.
Departementet foreslår at det skal pålegges tilsyn i en til tre måneder for alle som prøveløslates på 2/3 tid. En slik endring vil dels kreve økt personalkapasitet i friomsorgen og dels medføre behov for flere fengselsplasser i forbindelse med reaksjon på brudd.
Ordningen med promilleprogram for personer som kjører med gjentatt eller høy promille, er en forsøksordning innført i fem fylker. Kriminalstatistikken viser at andelen ubetingete fengselsdommer i promillesaker igjen øker, og omtrent halvparten av de som dømmes har forholdsvis høy promille. Dette gir en indikasjon på at potensialet for promilleprogrammer er høyt.
Departementet vurderer tiltak som kan gi en moderat økning av tilsynsprogram som et straffealternativ, noe som vil øke behovet for stillinger i friomsorgen. Fullbyrdingsbehovet utgjør rundt 200 domfelte pr år. Det gir en innsparing på omtrent 20 fengselsplasser. En forsøksordning med tilsyn med elektronisk kontroll vil foreløpig ikke få betydning volummessig.
Fengselsvesenet har mange små anstalter som er kostbare og utilfredsstillende. Kapasitetsutvidelse bør skje i et omfang som også tillater nedleggelse av uhensiktsmessige enheter. Utvidelse kan videre skje ved etablering av åpne plasser, bl.a. i tilknytning til eksisterende lukkede fengsler. En del av soningen kan dessuten gjennomføres i behandlingsinstitusjoner utenfor kriminalomsorgen. Behovet for varetekts- og soningsplasser er særlig stort i østlandsområdet.
Uten vesentlige endringer i de faktorene som påvirker domsvolumet, antas fullbyrdingsbehovet å ville øke med 1400-1.500 dommer i de nærmeste tre til fem år. I tillegg forventes en viss økning av betingete dommer med tilsyn av friomsorgen. Varetektsvolumet fra 1996 til 1997 viser en oppgang. Innføringen av to-instans behandling av straffesaker i domstolene kan være en viktig påvirkningsfaktor for dette.
Komiteen viser til departementets gjennomgang av kriminalomsorgens kapasitetsutfordringer og volumprognoser. Komiteen viser til at det neppe er mulig å operere med sikre prognoser på dette felt, men forholder seg til departementets tall.
Komiteen mener det er behov for
rullerende planer vedrørende kriminalomsorgens kapasitetsutfordringer og
volumprognoser, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide
rullerende planer vedrørende kriminalomsorgens kapasitetsutfordringer og
volumprognoser, herunder bemanningssituasjon og bygningsmasse. »
Komiteen merker seg departementets oppfatning om at friomsorgen ikke kan motta flere oppgaver uten ressurstilførsel i form av stillinger til klientarbeid. Komiteen viser til de nye oppgaver som nå legges til friomsorgen, og ser at dette medfører et økt ressursbehov.
Komiteen viser til at fengselsvesenet har mange små anstalter. Når det gjelder vurderingen av om de enkelte anstalter er kostnadseffektive, mener komiteen man må vurdere kostnadene for justissektoren under ett, og ikke isolert for den enkelte anstalt. I dette ligger det at man ved vurdering av kostnadene ved en anstalt, også f.eks. må se på politiets besparelser i forbindelse med framstillinger. Komiteen forutsetter at forslag om opprettelser eller nedleggelser av anstalter blir fremmet for Stortinget i de årlige budsjetter, og i de rullerende planer for fengselskapasiteten.
Komiteen er oppmerksom på at behovet
for varetekts- og soningsplasser er særlig stort i østlandsområdet. Basert
på det kapasitetsbehov og de beregninger som fremkommer i stortingsmeldingen
vil komiteen fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen starte
planleggingen av et nytt fengsel i Østfold fylke. »
Det er videre nødvendig med en planmessig gjennomgang mht. rehabilitering og eventuelt utbedring av eksisterende bygningsmasse i kriminalomsorgen.
Komiteen viser til departementets
prognoser om at domsvolumet forventes fortsatt å stige. Kriminalomsorgen
skal ha tilstrekkelig kapasitet til å møte behovet for plasser til
fullbyrding av rettskraftige straffedommer og varetekt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at det økte fullbyrdingsbehovet bør møtes med utbygging av fengselsplasser, økt bruk av fullbyrding utenfor fengsel og ved økt bruk av samfunnsstraffer. Flertallet legger vekt på at gjennomføringen av straffen skal søkes tilpasset den enkelte straffedømte, med sikte på rehabilitering. Dette gir økt bemannings- og plassbehov.
Flertallet ser at det i de årlige
budsjettbehandlinger vil være en sentral utfordring å finne en
tilfredsstillende balanse mellom kriminalomsorgens behov og kapasitet.
Kapasiteten må være stor nok til at gjennomføring av straffen kan påbegynnes
straks etter at rettskraftig dom er forkynt, og til at det ikke skal være
rettskraftige dommer som er eldre enn 2 måneder før soning iverksettes.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre er uenig i at fullbyrdelsesbehovet bør møtes med
økt bruk av fullbyrdelse utenfor fengsel og ved økt bruk av
samfunnsstraffer, og vil sterkt advare mot at mildere straffeformer blir
benyttet for å spare penger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at en slik politikk kun vil bidra til økt kriminalitet, og dermed til syvende og sist bli dyrere for samfunnet.
Disse medlemmer er uenig i målsetningen om at gjennomføringen av straffen skal være påbegynt innen tre måneder etter at dommen er rettskraftig. Det må være et ufravikelig krav at soning av straff kan starte umiddelbart etter at en dom er avsagt.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet under de årlige budsjettbehandlingene har foreslått midler til nye fengsler, og dessuten har foreslått å styrke friomsorgen, slik at det kan føres bedre tilsyn med personer som er prøveløslatt eller har betingede dommer. Dersom Fremskrittspartiet får gjennomslag for strengere straffereaksjoner vil i det fremtiden bli behov for en kraftig opprustning av fengselsvesenet, blant annet i form av bygging av nye fengsler. I tillegg bør det vurderes å utnytte eksisterende fengsler bedre, blant annet ved at flere innsatte kan dele samme celle. Disse medlemmer viser til at behovet for nytt fengsel er særlig påtrengende i Østfold fylke, noe som er dokumentert i Dok.nr.8:91 (1995-1996).
Disse medlemmer viser til at det i enkelte andre land er tatt i bruk utradisjonelle virkemidler for å sikre et tilfredsstillende antall fengselsplasser med god sikring. I England ble det eksempelvis allerede i 1992 etablert et privat fengsel med plass til 320 fanger ved oppstart. I 1994 var det 6 private fengsler i bruk i England. Også i Norge bør det være mulig å benytte anbudskonkurranse og la private firma stå for bygging og drift av fengsler.