Innst.S.nr.119 (2000-2001)
Innstilling fra samferdselskomiteen om Nasjonal transportplan 2002-2011

1. Innledning

1.1 Sammendrag

       I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 presenteres Regjeringens transportpolitikk. Meldingen er også en strategisk plan for utvikling av det samlede systemet for veg-, jernbane-, luft- og sjøtransport. Regjeringen vil føre en helhetlig transportpolitikk der de enkelte transportformer blir vurdert i sammenheng.

       Nasjonal transportplan 2002-2011 videreutvikler og erstatter de tradisjonelle sektorplanene for transportpolitikken.

       Regjeringen legger i meldingen fram en strategi for transportpolitikken. Strategien er bl.a framkommet gjennom alternative innretninger som har illustrert mulighetene for, innen gitte økonomiske rammer, å nå ulike og til dels motstridende mål og hensyn. Den anbefalte strategien innebærer en klar styrking av innsatsen for sikkerhet i transportsystemene. Samtidig er det tatt balanserte hensyn til nødvendige tiltak for å sikre effektivitet, framkommelighet og for å bidra til å oppnå fastsatte miljømål.

       Regjeringens anbefalte strategi tar utgangspunkt i at transportformene har ulike egenskaper og fortrinn i transportmarkedet. Departementene vil styrke samspillet mellom transportformene gjennom å forbedre tilknytningen mellom transportmidler og legge til rette for kombinerte/intermodale transporter. Dette gjelder både for person- og godstransport, og vil kunne bidra til å overføre transport fra veg til bane og sjø.

       I utformingen av anbefalt strategi er det lagt særlig vekt på trafikksikkerhet og på næringslivets behov for effektiv transport.

       Planarbeidet har vært gjennomført under tidspress som følge av at Stortinget ba om framlegging ett år tidligere enn ordinær planrullering skulle tilsi.

       Departementene legger stor vekt på å evaluere planarbeidet og samle erfaringer som kan være nyttige for neste revisjon.

       Denne innstillingen behandler også følgende forslag som komiteen har fått oversendt fra Stortinget 11. oktober 2000, framsatt av representanten Kristin Halvorsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram et forslag om hvordan avgiftssystemet kan legges om slik at det blir dyrere å bruke bil, men billigere å eie den, og der deler av dagens bensinavgift erstattes av et system med vegprising i sentrale strøk. »

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 redegjøre for hvordan kollektivtransportens andel av den totale transporten skal økes. »

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn Olsen og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Høyre, Ole Johs Brunæs og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, bygger sin innstilling på samme kapittelinndeling som i St.meld. nr. 46 (1999-2000). Komiteen vil bemerke at en slik inndeling gir anledning å drøfte problemstillinger under ulike innretninger, noe som er hensikten med en tverrsektoriell plan. Komiteen vil imidlertid peke på at inndelingen gir som konsekvens at enkelte områder blir i omtalt i merknadene under flere kapitler. Henvisninger er derfor nyttet i en viss utstrekning.

1.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har som hovedmål i transportpolitikken å få et trygt, effektivt og samordnet transportsystem som sikrer næringslivets og befolkningens behov i hele landet, og som i minst mulig grad bidrar til forurensning av miljøet. Disse medlemmer ser hele transportnettet med veger, jernbanenett, sjø- og lufttransport som ett helhetlig system.

       Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan 2002-2011 er den første helhetlige transportplan, og at denne videreutvikler og erstatter de tradisjonelle sektorplanene for transportpolitikken. Disse medlemmer mener at planen viser at en slik samordning var et riktig grep, og at Regjeringen på en god måte får fram helheten i transportpolitikken og tydeliggjør de politiske valg innenfor området. Disse medlemmer mener at denne samordningen på flere områder må videreutvikles fram mot rullering av planen i 2004.

       Disse medlemmer støtter hovedtrekkene i planen. Det vises ellers til omtale under de enkelte kapitler. Disse medlemmer viser til at planen innebærer en økonomisk styrking av veg-, jernbane- og havnesiden i forhold til bevilgede midler de siste 4 år. Det vises til at et stortingsflertall gikk inn for en sterk økning av de økonomiske rammene på veg- og jernbanesektoren i forhold til regjeringen Jaglands sektorplaner som ble behandlet i Stortinget våren 1997. Dette flertallet har imidlertid ikke evnet å følge opp denne økningen i de årlige budsjettbehandlingene.

       Disse medlemmer viser til behovet for en sterk satsing på samferdselssektoren i årene framover, og mener at god tilgjengelighet til transport er en forutsetning for et aktivt liv og deltakelse i fellesskap med andre mennesker, og dermed for menneskelig livskvalitet. En satsing på transportsektoren og på annen infrastruktur er også nødvendig for å utvikle et kraftig, nyskapende og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv som kan bidra til å trygge velferd og arbeidsplasser i årene framover.

       Disse medlemmer vil framheve betydningen av sikkerhet innenfor alle transportsektorer. I trafikksikkerhetsarbeidet legger disse medlemmer til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller alvorlig skadde.

       Disse medlemmer vil understreke at investeringer som gjøres innenfor transportsektoren de nærmeste årene ofte vil gi løsninger som skal brukes i flere tiår framover. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å ha et langsiktig perspektiv når slike investeringer blir gjort.

       Disse medlemmer mener at transport skal foregå på mest mulig miljøvennlig måte. Et av hovedmålene i samferdselspolitikken må være å redusere CO₂ -utslipp og andre forurensningsproblemer. Det er derfor nødvendig å få mer av godstransporten over fra veg til bane og sjø. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i planen legger opp transportpolitikken med tanke på at utfordringene i storbyområder og distriktene er av svært forskjellig karakter.

       Mens det i byene er gode muligheter for kollektive transportløsninger, viser disse medlemmer til at man i distriktene er avhengige av bilen som det viktigste transportmiddelet.

       Disse medlemmer er opptatt av å redusere usikkerhet i planleggingen av prosjekter, og vil bedre planleggingsverktøyene innenfor alle deler av transportsektoren. Det vises til nærmere omtale under kapittel 2.1.1.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i transportplanen legger opp til en styrking av drift og vedlikeholdet på vegsiden, og at dette også ble prioritert i statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer ser det påkrevet å prioritere opprusting og vedlikehold av eksisterende vegnett i årene framover, herunder satsing på rassikring. Rasjonell framdrift må sikres i igangsatte vegprosjekter, selv om dette går på bekostning av oppstart på nye prosjekter.

       På jernbanesiden har disse medlemmer merket seg at Regjeringen foreslår en betydelig økning til Jernbaneverkets investeringer i forhold til hva som har blitt bevilget de siste årene. Disse medlemmer enig i denne prioriteringen, og viser til at det er behov for store investeringer i jernbanenettet for å kunne gi et bedre tilbud. Utbygging av nye dobbeltsporstrekninger, sikkerhetstiltak og baneforkortelser er her viktige områder

       Innenfor luftfarten vil disse medlemmer fortsatt prioritere et godt utbygd nett av stamflyplasser og regionale flyplasser. Staten må bidra til å sikre ulønnsomme flytilbud i distriktene ved fortsatt utstrakt offentlig kjøp av flytjenester. Det er likevel nødvendig å se flyplasstrukturen i sammenheng med det øvrige transporttilbudet i distriktene.

       Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen legger opp til en økning også i bevilgningsnivået til havner, fyr og farleder, og vil spesielt understreke behovet for å sikre framkommeligheten og sikkerheten langs farledene.

       Disse medlemmer viser til rammefordeling og prioriterte hensyn i kap. 13.1.2 i transportplanen.

       Disse medlemmer har merket seg at situasjonen i anleggsbransjen er blitt vanskeligere i den senere tid. Det er opplyst at 2.000-3.000 ansatte er permittert eller sagt opp. Etter en samlet vurdering vil disse medlemmer i samråd med Regjeringen legge opp til statlige bevilgninger på i gjennomsnitt årlig 17.000 mill. kroner i perioden 2002-2011.

       Disse medlemmer legger Regjeringens opplegg til investeringsprogram til grunn, og vil fordele økningen i planperioden på totalt 5.000 mill. kroner på sektorene slik:

       Disse medlemmer viser til nærmere omtale og fordeling av disse midlene i kapittel 14.

1.2.2 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det er nødvendig å øke rammen for investeringer i samferdselsformål ut over det Regjeringen har foreslått i Nasjonal transportplan. Investeringer i infrastruktur er en del av grunnlaget for framtidig verdiskapning, og reduserte transportkostnader for næringslivet er viktig for konkurranseevnen. Ikke minst er bedre vegstandard viktig for verdiskapning og bosetting i distriktene. I byområdene er bedre tilrettelegging for kollektivtransport viktig ut fra manglende vegkapasitet, miljøproblem og knapphet på areal. Disse medlemmer er kjent med at kapasiteten i anleggsbransjen gir rom for et høyere aktivitetsnivå uten at det får store negative konsekvenser for presset i norsk økonomi. Disse medlemmer mener det er rom for å øke rammen for Nasjonal transportplan med omlag 900 mill. kroner årlig, og 3.600 mill. kroner i første del av planperioden. Den totale rammen for statens andel i Transportplanen blir da 173.865 mill. kroner, 9.000 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

1.2.3 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener hovedmålet med transportpolitikken er å utvikle et trygt, miljøvennlig, effektivt og samordnet transportsystem.

       Disse medlemmer mener det er viktig å se de ulike transportformene i sammenheng. Nasjonal transportplan er den første transportplanen som omhandler alle transportformer, og erstatter de tidligere sektorplanene innen transportpolitikken. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke i større grad har klart å få til en samordning mellom de ulike transportformene. Planen bærer i for stor grad preg av innspill fra de ulike sektorene.

       Disse medlemmer mener et godt transportsystem er viktig for befolkningen og for næringslivet. Infrastrukturen i distriktene er viktig for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Investeringer i infrastruktur som reduserer transportkostnadene styrker norsk næringslivs konkurranseevne, og gir derfor grunnlag for ny etablering og økt verdiskapning. Derfor kan også investeringer i infrastruktur være en fornuftig og lønnsom måte å anvende noe av petroleumsformuen.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av å satse mer på å øke sikkerheten. Disse medlemmer mener nullvisjonen, visjonen om null drepte og alvorlig skadde, må legges til grunn for hele transportsektoren. Dette stiller krav til prioriteringene. Innenfor de ulike sektorene må tiltak som reduserer risikoen ha høy prioritet.

       Disse medlemmer er opptatt av at også samferdselssektoren må ta miljøansvar. Transportsektoren står i dag for en betydelig del av de norske klimagassutslippene, og utbygging av infrastruktur fører til uønskede inngrep i naturmiljøer og legger beslag på matjord. Disse medlemmer er opptatt av å redusere konfliktene mellom miljø og transport mest mulig. Dette må bl.a skje ved en økt satsing på kollektivtransport, særlig i områder hvor et bedre tilbud kan føre til vesentlig mindre biltrafikk. Disse medlemmer mener prinsippet om at forurenser skal betale må ligge til grunn også innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer mener vegprising eller tidsdifferensierte bompenger bør tas i bruk for å redusere miljøproblemene knyttet til biltrafikk og luftkvalitet i byene. Disse medlemmer viser til merknader i kap. 8.2.4.

       Disse medlemmer mener det er viktig å styrke vedlikeholdsinnsatsen. Både vedlikeholdet av vegnettet og av skinnegangen har et stort etterslep. Vedlikeholdet betyr mye for regularitet for togtrafikken, og for sikkerhet både på veg og bane. Derfor er økt satsing på vedlikehold, slik det legges opp til i Nasjonal transportplan, nødvendig.

       Disse medlemmer mener det er viktig å styrke sikkerheten langs kysten og legge til rette for overføring av gods fra veg til sjø. Bedre merking av farledene og økt satsing på elektroniske sjøkart er to viktige tiltak. Infrastrukturen ved havnene er viktig for sjøtransportens evne og mulighet til å overta markedsandeler.

       Disse medlemmer foreslår følgende økninger i planrammen i forhold til Regjeringens forslag:

       Midlene til vegformål i første del av planperioden foreslås fordelt med 1 mrd. kroner til stamvegformål, 920 mill. kroner til øvrige riksveger og 400 mill. kroner i tilskudd til rassikring.

       Disse medlemmer er kjent med at beregninger viser at det er mulig å effektivisere drift og vedlikehold innenfor samferdselssektoren, bl.a ved økt bruk av konkurranseutsetting og anbud. Disse medlemmer viser til merknader om dette under kapittel 9.2.1. Disse medlemmer ønsker en ytterligere satsing på infrastruktur, innenfor både veg- og jernbanesektoren. Disse medlemmer mener økt andel brukerfinansiering av utbyggingsprosjekt på sterkt trafikkerte strekninger kan frigjøre statlige midler til andre prioriterte investeringer. Ikke minst kan det muliggjøre økt satsing på jernbane langs samme strekning. Disse medlemmer forutsetter at innsparte midler innenfor drift og vedlikehold kan utnyttes mest mulig hensiktsmessig innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til etterslepet knyttet til vedlikehold, og til investeringsbehovet. Disse medlemmer understreker i tillegg at forslaget til økt ramme for første del av perioden dreier seg om den statlige andelen, og at økt brukerbetaling kan gi rom for økt total innsats og raskere realisering av viktige samferdselsprosjekter.

       Disse medlemmer ønsker en kraftig satsing på kollektivtransporten, og viser til egne merknader under kap. 13.2.3. Den offentlige støtten til kollektivtransporten er i dag i all hovedsak overlatt til fylkeskommunene, som må prioritere midler til kjøp av kollektivtransporttjenester opp mot formål innenfor andre sektorer. Disse medlemmer ønsker endringer i organiseringen av støtten til kollektivtransporten, og viser til forslag om å overføre støtten fra rammeoverføringene til fylkeskommunene til Samferdselsdepartementets budsjett, og til forslag om en egen Stortingsmelding om kollektivtransport.

       Disse medlemmer viser til at støtte til kollektivtransport i liten grad er omtalt i Nasjonal transportplan, og mener omfanget av støtten til kollektivtransporten må vurderes når en slik Stortingsmelding foreligger.

1.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at staten har påtatt seg et ansvar for infrastruktur innen norsk samferdsel. I tillegg er det offentlige aktører innen markedet for befordring av person- og godstransport. Gjennom sin deltagelse i NSB BA, SAS, offentlig støttede ferjer, båt og bussruter, samt annen kollektivtransport i Norge.

       Disse medlemmer vil videre peke på at det offentlige som aktører innen markedet for befordring av person- og godstransport innebærer betydelige utgifter for staten, fylkeskommunene og kommunene. Derimot innebærer biltrafikken enorme inntekter til staten.

       Disse medlemmer viser til at det er lett å innta den holdning at flytrafikk og bilbruk bør reduseres og at folk i stedet bør bruke buss, tog, T-bane eller trikk.

       Disse medlemmer mener imidlertid det er viktigere at mest hensiktsmessig transportmiddel benyttes i forhold til hvilke transportoppgaver som skal løses.

       Disse medlemmer mener uavhengig av avstand eller transportbehov at det offentliges medvirkning innen samferdsel bør organiseres etter følgende prinsipper:

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Disse medlemmer vil i tillegg gjøre oppmerksom på tidligere framsatte forslag fra Fremskrittspartiet vedrørende forbedringer og modernisering innen samferdselssektoren. Forslagene nedenfor vil bli behandlet sammen med Nasjonal transportplan:

       Disse medlemmer registrerer at undersøkelse foretatt av ECON Senter for økonomisk analyse, viser at staten og kommunene sitter på eierandeler i norske selskaper for til sammen 815 mrd. kroner. Noe som tilsvarer hver tredje krone som er investert i næringsvirksomhet.

       Disse medlemmer vil videre vise til at den internasjonale trenden er å redusere offentlig eierskap, mens det synes som om det motsatte er tilfelle i Norge.

       Disse medlemmer mener det ville vært langt mer fornuftig å redusere det offentlige eierskap, slik at man kan frigjøre kapital, noe som igjen kan benyttes til å bedre dagens infrastruktur, slik at man kan øke konkurranseevnen for norsk næringsliv.

       Disse medlemmer mener det bør være mest mulig fri konkurranse innen transportnæringen. I praksis vil dette si at den enkelte transportgren kun skal belastes eventuelle utgifter den påfører samfunnet. Dersom en transportform påfører omgivelsene utgifter eller ulemper, bør miljøavgifter kunne tas i bruk.

       Disse medlemmer mener at samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt-, og lufttransport utfyller hverandre.

       Disse medlemmer foreslår ved behandlingen av Nasjonal transportplan en betydelig økning i bevilgningene til samferdselsformål. Dette er nødvendig for å redusere etterslep og å oppnå den nødvendige kvalitetshevingen på infrastrukturen.

       Disse medlemmer foreslår totalt i planperioden, 2002-2011 følgende rammeøkninger/reduksjoner i forhold til Regjeringens forslag:

       Disse medlemmer vil for øvrig gjøre oppmerksom på at planrammen under utenlandsbudsjettet ikke er fordelt på de forskjellige stamvegstrekninger.

       Disse medlemmer viser videre til utenlandsbudsjettet.

       Disse medlemmer vil videre gjøre oppmerksom på at i planrammene ligger det 1 mrd. kroner som ikke er fordelt på de ulike prosjekter og tiltak.

       Disse medlemmer vil vise til kap. 14.2.4.3 om sine utbyggingsforslag for et skikkelig løft innenfor vegstandaren i Norge.

       Disse medlemmer ønsker en kraftig forsert utbygging og ønsker ny 4-felts Svinesundbru med 4-felts motorveg kl. A fra Svinesund - Oslo - Minnesund. Videre en smalere 4-felts motorveg kl. A til Otta i Gudbrandsdalen (E6). Videre på E6 bygges motorveg kl. B til Ulsberg, videre 4-felts kl. A til Steinkjer. Full motorvegstandard kl. A bygges Kristiansand - Oslo (E18) og videre kl. A og kl. B Oslo - Ørje (Sverige).

       Disse medlemmer viser også til sine andre stamvegruter under kap. 14.2.4.3 og videre til andre riksvegstrekninger under kap. 14.2.4.5.

       Disse medlemmer ønsker her også en kraftig opprusting og nyinvestering og spesielt veger som fører mot våre store transportkorridorer mot Kontinentet.

1.2.5 Generelle merknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke Høyres samferdselspolitiske målsetting som er at alle deler av landet skal ha en moderne infrastruktur. Innen geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for moderne transporttjenester, er det en offentlig oppgave å bidra til at tjenestene likevel etableres.

       Disse medlemmer vil understreke den avgjørende betydningen en godt utbygget infrastruktur innen samferdselssektoren har for sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Gode kommunikasjoner er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv. De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter at transporten er minst like effektiv som i de land vi konkurrerer med. Uten en effektiv transport vil næringslivets konkurranseevne svekkes, verdiskapningen reduseres og dermed gjøre velferdsgoder usikre. Dette gjelder både i distriktene og i byområdene.

       Det må videre være en hovedoppgave å legge de transportpolitiske forutsetningene slik til rette at det eksisterende næringsliv fortsatt skal finne det mulig å drive sin virksomhet i eller utfra Norge, også å stimulere til nyetableringer i Norge. I en internasjonal sammenligning av lokaliseringsfaktorer kommer Norge relativt dårlig ut, med lave investeringer i samferdsel i forhold til BNP. Et svært høyt avgiftsnivå på transport svekker vår posisjon.

       Ved behandlingen av Nasjonal transportplan foreslår disse medlemmer en betydelig økning i bevilgningen til samferdselsformål. Dette er nødvendig for å redusere etterslepet og å oppnå den nødvendige kvalitetshevingen på infrastrukturen. Samtidig at det er nødvending og ønskelig å øke kollektivandelen ut fra hensynet til miljø og fremkommelighet.

       Disse medlemmer foreslår følgende økninger i planrammer:

       Disse medlemmer vil fremholde at hensynet til trafikantenes sikkerhet skal ha førsteprioritet i forhold til anvendelse av drifts-, vedlikeholds- og investeringsmidlene til samferdselssktoren. I tillegg må hensynet til verdiskapning, fremkommelighet, distriktsutvikling og miljø påvirke anvendelsen av midlene.

       I tillegg til å øke de økonomiske planrammene er det tvingende nødvendig å få mer ut av ressursene som stilles til disposisjon for samferdselssektoren. Viktige virkemiddel i så henseende er konsekvent bruk av konkurranseutsetting og anbud. Erfaringer viser at det er store ressurser å tjene på å benytte denne type virkemidler.

       Disse medlemmer mener at for å oppnå en bedre ressursutnyttelse og å unngå overskridelse ved utbygging av samferdselsprosjekter må nye organisasjonsmodeller som Offentlig-privat-samarbeid (OPS) og BOT (Building - Operate - Transfer; byggeansvar, finansiering, drift og vedlikehold) prøves ut. I andre land har man med hell satt ut hele utbyggings- og driftsansvaret til ikke-offentlige aktører. Evalueringsrapporter anslår kostnadsreduksjonene ved en slik organisering til å være i størrelsesorden 15 %. En annen fordel med en slik modell er at det er utbyggeren som må bære eventuelle kostnadsoverskridelser. Det kan bidra til å klargjøre de reelle kostnadene når utbyggingsvedtak fattes. Ved en slik organisering oppnår man en sammenhengende anleggsperiode. Det vil medføre ytterligere kostnadsbesparelser.

       Disse medlemmer vil peke på at Samferdselsdepartementet innehar en rekke roller innen samferdselspolitikken. Departementet med underliggende etater driver, bestiller og bygger i infrastruktur, kjøper transporttjenester, driver transportselskap, driver tilsyn og kontroll, og er i tillegg regulatorisk myndighet. Det gjør det nødvendig å foreta organisatoriske endringer både innenfor utbygging og drift innen samferdselssektoren. Disse medlemmer mener at generelt bør tilsyns- og kontrolloppgavene sortere under et annet departementet enn det som har ansvar for infrastrukturen.

       Når det gjelder tjenesteproduksjon i form av entreprenørtjenester og transporttjenester, mener disse medlemmer at disse må settes ut på anbud. Den egenaktiviteten som staten driver må skilles ut i egne aksjeselskap for å unngå kryssubsidiering. Gjennom en slik organisering vil en oppnå en klarere oppgave- og ansvarsdeling. Det vil føre til bedre ressursutnyttelse og et sterkere fokus på sikkerhet.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremmer følgende forslag til organisatoriske endringer i innstillingen til Nasjonal transportplan:

Jernbanesektoren:

Luftfartssektoren:

Sjøtransport:

Vegsektoren:

1.2.6 Generelle merknader frå Senterpartiet

       Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner at satsing på samferdsel er ein viktig føresetnad for busetjing, næringsutvikling og ressursutnytting både i distrikta og i byane. Denne medlemen ser utbygging av samferdselstilbodet som eit viktig verkemiddel til å ta heile landet i bruk.

       Denne medlemen ser det som eit offentleg ansvar å sørge for at alle delar av landet har eit godt og moderne kommunikasjonstilbod. Dette krev ein variert og differensiert politikk på samferdselsområdet. Denne medlemen meiner at ein i samferdselspolitikken må ta omsyn til at transport- og miljøutfordringane er svært ulike i distrikta og i byområda. Denne medlemen legg difor opp til ei tosidig satsing ved handsaminga av Nasjonal transportplan. I distrikta må spesielt standardheving og utbygging av vegnettet og farleier og hamneutbygging prioriterast, og i byar og bynære område må kollektivtiltak, herunder jernbane, prioriterast for å kunne løyse trafikk- og miljøproblem.

       Denne medlemen viser til at Regjeringa gjennom Nasjonal transportplan kanaliserer i stor grad investeringsmidlane til sentrale område og til dei nasjonale korridorane. Denne medlemen vil peike på at i ein slik strategi vil svært mange distriktskommunar bli taparar. Denne medlemen vil i den samanheng vise til at mykje av råvareressursane er i distrikta og ein stor del av verdiskapinga i Noreg skjer nettopp i distrikta. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet som distrikta representerer, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande.

       Denne medlemen vil peike på at store delar av eksportretta næringsliv stort sett er plassert i Distrikts-Noreg og dette næringslivet er avhengig av gode kommunikasjonar, noko som svært ofte vil seie gode vegar.

       Denne medlemen viser til at mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod. Det bør difor vere ei målsetjing at riksvegferjene skal vere gratis slik det er i Finland og Sverige.

       Denne medlemen ser det som svært viktig å betre ferjetilbodet rundt om i landet. Denne medlemen legg følgjande opptrappingsplan for betre ferjetilbod til grunn i planperioden:

       Denne medlemen meiner at det må bli lagt auka vekt på sjøtransport i transportpolitikken. Denne medlemen vil spesielt peike på at tryggleiken langs kysten må få auka merksemd. Vedlikehald av sjøvegen, mellom anna hamner, farleier, fyr- og merketenesta må styrkast.

       Denne medlemen meiner at tryggleiken må ha førsteprioritet i alle samferdselssektorar. Nullvisjonen om ingen drepen eller livsvarig skadd i trafikken må liggje til grunn for prioriteringane.

       Denne medlemen viser til at den økonomiske situasjonen med fare for press i økonomien, har ført til at samferdselsbudsjetta dei siste åra har vore svært knappe. Dette er ein medverkande årsak til at anleggsektoren no har mange permitterte eller heilt ledige. ECON la sist haust fram ein rapport som viste at det er mogeleg å auke samferdselsinvesteringane for 2001 med om lag 2-3 mrd. kroner berre ved å nytte ledig kapasitet. Statistikk viser og at det dei siste åra har vorte aukande ledig kapasitet i anleggssektoren. Den ledige kapasiteten finnst for ein stor del utanfor dei mest sentrale områda i landet. Denne medlemen meiner det er viktig å ta omsyn til den ledige kapasiteten i anleggsbransjen og tilsikte ei best mogeleg utnytting av denne ledige kapasiteten. Det er difor grunnlag for å investere meir i infrastruktur i distrikta.

       Denne medlemen vil peike på at det er stor trong for utbetring av eksisterande veg i distrikta og også bygging av nye samband er nødvendig. Ei satsing på infrastrukturbygging i distrikta vil i langt mindre grad skape press i økonomien, enn det investeringar i sentrale område vil gjere.

       Denne medlemen vil auke den økonomiske ramma i Nasjonal transportplan med 900 mill. kroner årleg. Denne medlemen vil vidare ta i bruk anbud ved vedlikehald og utbygging innan vegsektoren. Dette vil kunne få ein kostnadseffektivitet som gir høve for å auke innsatsen innan drift og utbygging av infrastruktur. Denne medlemen reknar med at det vil frigjere om lag 300 mill. kroner pr. år som kan brukast til å auke vedlikehaldsinnsatsen.

       Denne medlemen vil føreslå følgjande auke i dei økonomiske planrammene utover Regjeringa sitt forslag:

       I tillegg vil denne medlemen omdisponere midlane som er avsett til Bjørvika-prosjektet til fylkesfordelt ramme. Dette utgjer 250 mill. kroner i perioden 2002-2005 og 500 mill. kroner i perioden 2002-2011.

       Denne medlemen vil vidare at det skal brukast anbod i større grad enn tidlegare, først og fremst på vedlikehaldsområdet. Dette vil kunne få ein effektiviseringsgevinst som gir høve til å auke innsatsen i vegsektoren, for eksempel til vedlikehald.

1.2.7 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har som utgangspunkt at politikernes oppgave ikke er å tilrettelegge for prognoser, å innrette oss etter framskrivninger som en skjebnebestemt utvikling. Politikk er å velge. Politikk er å ville.

       Det er brei oppslutning om målsettingene. Det er derimot vanskelig å finne vilje til å nytte virkemidler for å nå målsettingene. Uten nødvendige virkemidler blir målsettingene ønsketenkning. Uten nødvendige virkemidler kan vi om fire år oppsummere at vi ikke er kommet nærmere målene. Uten nødvendige virkemidler blir politikk administrering av en tilsynelatende skjebnebestemt utvikling.

       Det er enighet om å at vi skal ha et transportsystem som sikrer befolkningen og næringslivets behov, samtidig som det skal være sikkert og miljøvennlig. Det kreves en investeringsstrategi som gjør at vi i årene framover tar steg i retning av målene, noe som innebærer:

       Ettersom det ikke er ubegrensede midler, innebærer det en klar prioritering. Vi må få en reduksjon av vegtrafikken fordi den fører til død og lemlestelse i stort omfang og er den miljømessig mest skadelige transportform. For å få størst effekt må det settes inn betydelige ressurser på jernbane og øvrig kollektivtrafikk, samt tilrettelegging for gående og syklende, i byer og sentrale strøk hvor overgangspotensialet er størst. På enkelte strekninger må vi også satse på at toget over tid vinner transport fra luftfarten, som er en forurensende transportform med utslipp i høyere luftlag som er spesielt miljøskadelig. Men det betinger et høgt investeringsnivå på jernbanens infrastruktur, med hastighetsfremmende tiltak. Nye banestrekninger bør tilrettelegges for høghastighetstog.

       I distriktene hvor størsteparten av verdiskapinga foregår innenfor industri, fiske- og havbruk m.m. må vi redusere kostnadene for næringsliv og befolkning. For store deler av distriktene har jernbanen en begrenset betydning, og ressursene må settes inn på vegsiden, sjøtransport og luftfart.

       Dette medlem ser en del positive trekk i transportplanen på noen felt. Men satsinga er alt for svak ut fra de utfordringer vi har. Det gjelder moderniseringen av et nedslitt jernbanenett, snuoperasjon for en kollektivtrafikk som har tapt overfor bilen, tilrettelegging for sykkeltrafikk, tiltak for redusere avstandsulempene for distriktene.

       Det blir mer penger til vedlikehold og investeringer på jernbane, men det blir for spinkelt til et krafttak for å rette opp 40 års forsømmelser. Det ligger ansatser til å satse på kollektivtrafikk, men med uklare virkemidler. Det ligger noen konkrete forslag på trafikksikkerhetstiltak på veg, men for liten evne til å få til trafikkoverføringer til de sikrere trafikkformer som jernbane, T-bane/bybane, buss osv.

       Dette medlem ser det som viktig å bedre sikkerheten for sjøtrafikken, men ser at det trenges et sett av virkemidler som ligger under mange departement.

       Sentraliseringen av investeringsmidlene på veg som har preget 1990-tallet fortsetter, og Nord-Norge er den glemte landsdel. Dette er i strid med de allmenne målsettinger om å redusere avstandsulempene. Det må også tas et betydelig løft i rassikringsarbeidet for Vestlandet og Nord-Norge.

       Det vises spesielt til oppfølging av Innst.S.nr.222 (1995-1996) som resulterte i et vedtak i Stortinget om utbedring og sikring av vegnettet i Hardanger. Et flertall prioriterte 250 mill. kroner av ekstra rassikringsmidler. I dette lå det en forpliktelse som har var vært utilfredstillende fulgt opp.

       Ut fra de rammene som er foreslått for stamveger og riksveger vil nedturen for Nord-Norge fortsette, og det er betydelig reduksjon i investeringene på Vestlandet. Dette er ikke en politikk for å redusere avstandsulempene.

       Investeringer i infrastruktur er langsiktig og representerer løsninger vi skal leve med over generasjoner. Det må derfor velges framtidsretta løsninger, og tidspress av typen nå må vi komme i gang, eller nå har vi venta så lenge, må ikke føre til at vi velger løsninger vi egentlig ikke ønsker. Det er også viktig å opprettholde standarden på de investeringer vi har gjort gjennom et godt vedlikehold og oppgraderinger.

       Dette medlem ser det som viktig å endre organisasjonsformene slik at sektorene ikke lever litt eget liv, men at noen har et helhetlig ansvar. Nasjonalt bør vi ha en transportetat med helhetlig ansvar for planlegging. Det er positivt at vi nå får en transportplan hvor det er forsøkt å se sammenheng mellom transportformene, men den bærer preg av at det er etater med sterke skott mellom dem som står for planarbeidet, og med Vegdirektoratet som gjøkungen i redet.

       Også på regionalt nivå bør det politiske nivå ha muligheten til helhetlig samferdselspolitisk prioritering. I dag får de kollektivtilskuddene i rammeoverføring som skal konkurrere med helse og skole, mens for eksempel riksvegmidler er øremerket. Dette medlem foreslår derfor en omorganisering av vegkontorene, og av måten midlene overføres på.

       Dette medlem vil foreslå følgende økning av de økonomiske planrammene utover Regjeringa sitt forslag:

1.2.8 Generelle merknader frå Venstre

       Komiteen sin medlem frå Venstre meiner by og land er gjensidig avhengig av kvarandre. Det skal vere godt å bu både i grisgrendte og tettbygde strøk, difor må ein ha ulike politiske løysingar. Dette kjem etter denne medlemen sitt syn klårt fram når det gjeld samferdsel.

       Denne medlemen meiner samferdselspolitikken må sikre trygge og effektive transportkorridorar for folk og bedrifter i distrikta. Det er naudsynt for å skape samanhengande bu- og arbeidsmarknadsregionar. Det er naudsynt for at vi kan få eksportert dei varer og tenester som vi produserer. Denne medlemen er klar over at vi aldri kan byggje oss bort frå avstandane Noreg har til eksportmarknadene. Difor må vi, med tryggleik og miljøomsyn som grunnpilarar, skape slike transportsystem at transport/reise kan gjennomførast utan vesentlege hinder.

       Denne medlemen vil peike på at byane har spesielle miljø- og helseproblem knytta til vegtrafikken. Desse må løysast med målretta tiltak. Denne medlemen meiner veginvesteringar må rettast mot å auka tryggleiken og betring av miljøet i byane, og vidare mot betring av vegstandard, vedlikehald, rassikring og andre tryggingstiltak i distrikta.

       Denne medlemen meinar nullvisjonen må leggjast til grunn for all samferdsle. Dette medfører at ein må ta i bruk ei rekkje verkemiddel der nokre kan gripe sterkt inn i det einskilde menneske sin sjølvråderett. Denne medlemen meiner likevel det er naudsynt å bruke både åtferdsregulerande tiltak, tiltak på kjøretøy, kontrollar og sanksjonar.

       Denne medlemen ser det som overordna at all transport skal gå føre seg på mest mogeleg miljøvennleg vis. Godstrafikk bør overførast til bane der dette er mogeleg. Båttransport av gods kan vera eit alternativ til veg, men utslepp frå skipstrafikken må også reduserast. Det er viktig at ein tek i bruk ny brennstoffteknologi så snart dette er mogeleg i alle framkomstmiddel. Det er òg viktig at ein legg til rette for at folk kan ferdast trygt til fots eller på sykkel. Ved å skape god samanheng og samarbeid mellom dei ulike delar av transportnettet kan ein betra effektiviteten og redusera miljøkostnadane.

       Denne medlemen meiner transporttilbuda må vere å stole på i byane. Dette er viktig når det gjeld kollektivtransporten. Denne medlemen vil ha ein kollektivtransport kundane kan lite på, som er i rute og med nok sitjeplassar. Då vert det meir plass på vegane til dei som har større transportbehov enn t.d. den som berre har med seg ein matpakka i bilen.

       Denne medlemen meiner privat bilbruk må verta dyrare i byane gjennom bruk av vegprising, og dessutan må bilpolitikken stimulere til kjøp og bruk av bilar som brukar mindre plass, energi og aukar tryggleiken. Denne medlemen meiner at samferdselspolitikken skal byggje på mest mogeleg bruk av kollektive løysingar, særleg i byane. Då er det viktig å få til gode løysingar slik at folk flest vel å bruke dei.

       Denne medlemen vil peike på at det offentlege brukar store summar på samferdsel. Det er vesentleg at vi får mest mogeleg att for desse pengane, og difor meiner denne medlemen at dei ulike sektorane må organiserast slik at ein får effektiv drift og konkurranse. Sektorane må òg få betre analyse og evalueringsverktøy. Det må skiljast mellom tingar-, utfører- og tilsynsrollane innan alle sektorar.

       Denne medlemen vil auke den økonomiske ramma i Nasjonal transportplan med 900 mill. kroner årleg. Samstundes meiner denne medlemen at ved konsekvent å ta i bruk anbud ved vedlikehald og utbygging innan vegsektoren, vil ein kunne få ein kostnadseffektivitet som gir mogelegheit for auka innsats innan drift og utbygging av infrastruktur. Erfaringsmessig vil ein slik effektiviseringsgevinst vere om lag 3 % av den totale investeringsramma. Dette vil gje 300 mill. kroner pr. år, og som denne medlemen vil bruke til å auke investeringsramma for riksveginvesteringane. Saman med den foreslåtte auken i ramma vil dette gi ein auke i investeringsramma på 4,8 mrd. kroner i perioden 2002-2005, og 12 mrd. kroner i perioden 2002-2011.

       Denne medlemen vil foreslå følgjande auke i planrammene i høve til Regjeringa sitt forslag: