| Regional- og distriktspolitisk redegjørelse av kommunal- og arbeidsministeren |
| Interpellasjon
fra representanten Bjørg Hope Galtung til fiskeriministeren: « Året 1995 omkom ti fiskarar under arbeid. Dette er ein nedgang på sju i høve til 1994. Denne utviklinga er positiv, men likevel er talet på omkomne fiskarar dei siste åra svært høgt (10 dødsfall pr. 10.000 årsverk) sett i samanheng med arbeidsplassar på land (1 dødsfall pr. 10.000 årsverk). Tryggleik for dei vel 21.000 fiskarane i landet er eit omfattande og viktig spørsmål som krev stor merksemd frå det offentlege. Ansvaret for tryggleik i fiskerinæringa er i dag plassert hos mange og ulike fagdirektorat, departement og andre institusjonar. I tillegg er heller ikkje fiskarar underlagde arbeidsmiljølova. Kva tiltak, både kortsiktige og langsiktige, vil departementet i samarbeid med andre setja i gang for å betra tryggleiken til fiskarane? » |
| Interpellasjon
fra representanten Odd Roger Enoksen til fiskeriministeren: « Fiskeriene er en av de viktigste næringene for sysselsetting og bosetting langs kysten. I Nord-Norge er det i dag en akutt krise på grunn av lave priser i markedet og derav problemer med avsetning av fisk til foredlingsindustrien. Problemene rammer først og fremst kystflåten, og kan få følger for strukturen innen både fiskeflåten og foredlingsindustrien dersom krisen blir langvarig. Situasjonen er særlig alvorlig i Finnmark, og det haster med å iverksette tiltak. Hva vil fiskeriministeren gjøre for å avhjelpe problemene, både på kort og lang sikt? » |
| Referat |
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant, statsråd og fylkesmann Kjell Borgen er død, bare 57 år gammel. Med ham har landet og Arbeiderpartiet mistet en ruvende politisk kraft.
Kjell Borgen hadde en posisjon som det ikke er mange politikere forunt å ha. Det skyldes både hans åpne og vinnende vesen og hans praktiske innsats for å finne løsninger. For Kjell var ingen sak for liten, og ingen var for stor. Han betraktet seg som en folkets tjener. Det var han da også.
Kjell Borgen var stortingsrepresentant for Hedmark fylke fra 1977 til 1993. I Gro Harlem Brundtlands regjering fra 1986 til 1989 ble han først utnevnt til samferdselsminister og deretter til kommunal- og arbeidsminister. Ved regjeringsskiftet i november 1990 ble han på nytt kommunalminister. Det siste året som heltidspolitiker var han Arbeiderpartiets parlamentariske leder i Stortinget. Også den oppgaven løste Kjell på en troverdig og tillitskapende måte.
Hans kunnskaper om samfunnet og hvordan det virker, var store. Han hadde ingen statsvitenskapelig tilnærming. Grundig observasjon av folks dagligliv og hverdag var basis for hans kunnskaper. Han snakket med mennesker og forstod deres problemer.
Med sitt samfunnsengasjement, sin store arbeidskraft og sitt smittende humør fikk han venner i alle politiske kretser. Han var raus med godord, også om sine politiske motstandere, når han syntes det var fortjent, men hardtslående, med politisk tyngde, når det var nødvendig. For denne kombinasjon av romslighet og kampånd nøt han stor respekt.
Kjell Borgen ble tidlig politisk engasjert. At han var utdannet lærer og virket som lærer og rektor i noen år, ble sjelden nevnt. For oss var han først og fremst politikeren: formann i Sør-Østerdal distriktslag av AUF, leder av Rendalen Arbeiderparti og Hedmark Arbeiderparti, ordfører i Rendalen, medlem av fylkestinget i Hedmark og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. I 1977 var han klar for Stortinget.
Kjell var en aktiv forkjemper i det nordiske samarbeidet. Han ønsket å bidra til at de nordiske landene skulle utvikle seg til én samarbeidsregion med siktemål også utover Norden.
Da Kjell i 1993 bestemte seg for å slutte på Stortinget, var det fordi han lengtet tilbake til Hedmark, til familien og venner, til Rendalens fjell og vidder. Han søkte og ble utnevnt til fylkesmann i Hedmark. Like fram til sin død gav han all sin arbeidskraft til hjemfylket.
Kjell Borgen vokste opp i et samfunn der ordet « solidaritet » hadde et konkret innhold. I alt sitt virke hadde han som mål å ta vare på og videreutvikle et solidarisk velferdssamfunn. Det var et samfunn preget av full sysselsetting og sosial trygghet og der ingen er mer verdt enn andre. Han fremholdt at vi alle har en forpliktelse til å gjøre vårt beste der vi befinner oss.
Kjell var en glad politiker, smilet lå alltid på lur. Han var en typisk all-round-politiker og ekspert på å tenne partifeller til innsats. Når han selv trengte inspirasjon eller hjelp til å fylle opp « batteriene », drog han ut i naturen.
Han hadde alltid mange jern i ilden. Men ingen dag var så travel at han ikke hadde tid til å snakke med sin mor på telefonen.
Kjell Borgen betydde mye for Stortinget, for Regjeringen, for partiet, for sine venner og for sine velgere. Handlekraft og rettskaffenhet vil bli stående som hans varemerke. Det var aldri i hans stil å vike tilbake for vanskelige og tunge saker. Det er nok å nevne hans innsats for ny hovedflyplass og for OL på Lillehammer.
Noen setter merker etter seg i samfunnet for det de får til gjennom en mangeårig og engasjert innsats. Andre blir husket fordi de personlig betydde så mye for andre. Kjell vil bli husket for begge deler.
Tidligere stortingsrepresentant Magnhild Hagelia er død, 90 år gammel.
I dag minnes vi en veteran og foregangskvinne i norsk politikk og i Det norske stortinget. Magnhild Hagelia var den første kvinnelige varapresident og den første kvinne som noensinne ledet et møte i nasjonalforsamlingen. I dag synes det mer enn selvfølgelig at kvinner innehar ledende posisjoner også på Stortinget, men slik var det ikke den gang Magnhild Hagelia gikk inn i politikken. Det var faktisk på grunn av Magnhild at man måtte erstatte « Herr president » med dagens tiltale, « Ærede president ». Svært mange utenforstående fulgte den kvinnelige varapresidenten med argusøyne. Men Magnhild Hagelia utførte sin oppgave med naturlig autoritet og trygghet.
Magnhild Hagelia var pioner også på andre områder. Det førte til at hun som en av de aller første kvinner her i landet toppet en valgliste.
Magnhild Hagelia meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1935. Da hadde hun gjennom mange år som butikkdame og som medlem av Losjen sett hvor vanskelig folk kunne ha det. Allerede i 1948 møtte hun som vararepresentant på Stortinget - der hun representerte Aust-Agder. Fra 1950 til 1965 var hun fast innvalgt. I mange av disse årene var hun også medlem av Nordisk Råd, der det var sosialpolitikken som opptok henne mest. Slik kom hun nær inn på den politiske hverdag i alle de nordiske land.
I politikken var Magnhild Hagelia kvinnen som beveget seg like sikkert hjemme i Gjerstad og Fjære som på Stortinget eller i internasjonale politiske fora. Uansett hvor hun var, fremstod hun aldri som noe annet enn seg selv.
Magnhild Hagelia har selv sagt at hun aldri var noen stor « ideolog ». Hennes « ideologi » var det enkle, men akk, så vanskelige: « Å støtte opp om ting som gavner de fleste. » Derfor ble også kommunalkomiteen et godt utgangspunkt for hennes virke i Stortinget.
Og selv om hun vel heller ikke kunne kalles noen aktiv « rødstrømpe », gjorde Magnhild Hagelia en imponerende innsats i praktisk politikk for å bedre kvinnenes rettigheter. Hun satte bl.a spørsmålstegn ved hvorfor enslige kvinner ikke kunne søke om boliglån i Husbanken og hvorfor voksne kvinner som bodde alene, skulle måtte greie seg uten kjøkken. Godt kjent er også hennes sterke kamp for enkepensjonen.
Under språkstriden på 1950- og 1960-tallet tok Magnhild Hagelia et klart standpunkt, og i Arbeiderpartiets stortingsgruppe ble hun stående nesten alene da hun stemte mot forslaget om å oppheve bondeparagrafen i Grunnloven.
« Jeg er glad for å ha fått lov til å være med på å bygge ut landet », sa Hagelia i 1976. « Da jeg gikk på skolen lærte vi at Norge var et fattig men vakkert land. Det er langt fram dit vi er kommet i dag og jeg er takknemlig for at jeg har fått yte mitt bidrag. » For dette bidraget ble hun, samme år, utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Magnhild Hagelia var et uvanlig menneske. Med sin rettskaffenhet, ærlighet og trivelige væremåte skaffet hun seg mange venner både i og utenfor politikken. En veteran i politikken og et varmt medmenneske er gått bort.
Tidligere stortingsrepresentant Olav Totland er død, 92 år gammel.
Sokneprest og tidligere leder for Norges kristne arbeideres forbund, Olav Totland, møtte som varamann på Stortinget i 1965. Han rykket inn som fast representant fra Bergen da Nils Langhelle døde i 1967. Han ble gjenvalgt i 1969 og satt på Stortinget i én periode. I sin tid på Stortinget deltok Olav Totland både i samferdsels-, utenriks- og justiskomiteens arbeid.
I 1973 takket han nei til en ny periode på Stortinget. Han ønsket i stedet å gå tilbake til kallet som prest.
Olav Totland var aldri noen rødglødende sosialist. Han var først og fremst sosialdemokrat, som fant sin plass blant arbeidsfolk. Som prest og aktiv i Kirken la han aldri skjul på sitt medlemskap i Arbeiderpartiet. Dette visste selvsagt tekstilarbeiderne i gamle Bruvik. De visste bl.a at den beste 1. mai-talen i området alltid kom fra prekestolen i den gamle kirken på Dale.
Totland jaktet aldri på tillitsverv og posisjoner. Det var heller omvendt. I Stortinget nøt han stor respekt for sitt arbeid for de svakeste i samfunnet. Han ble også respektert i Arbeiderpartiets stortingsgruppe når han i enkelte saker tok et annet standpunkt enn flertallet, som f.eks i abortsak og avholdssak.
Som menneske var han sterkt samfunnsengasjert. Med utgangspunkt i sitt kristne livssyn var han særdeles opptatt av sosial rettferdighet og stilte opp for vanlige folk, de underprivilegerte og de på samfunnets skyggeside. Blå Kors lå ham særlig på hjertet.
Nå er hans lange arbeidsdag over.
Vi minnes Kjell Borgen, Magnhild Hagelia og Olav Totland og lyser fred over deres minne.
Representantene påhørte stående
presidentens minnetaler.
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Akershus fylke: Sonja Sjøli og Bente Bjørnstad
For Hedmark fylke: Hanne Varhaug Søberg
For Møre og Romsdal fylke: Svein A. Roseth
For Nordland fylke: Steinar Høgaas og Finn Sture Hultgreen
For Oppland fylke: Tommy Skar
For Oslo: Elin Gudmundsen
For Rogaland fylke: Øyvind Vaksdal og Olaf Gjedrem
For Sogn og Fjordane fylke: Anny Felde
For Nord-Trøndelag fylke: Lars P. Brekk
For Vestfold fylke: Trine Gjersøe
For Østfold fylke: Håvard Wennevold Osflaten og Erlend Grimstad
Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om velferdspermisjon for representanten Rita Tveiten i tiden fra og med 15. oktober til og med 18. oktober.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
| 1. | Søknaden behandles straks og innvilges. |
| 2. | Vararepresentanten for Hordaland fylke, Gard Folkvord, innkalles for å møte i permisjonstiden. |
| 3. | Gard
Folkvord innvelges i Lagtinget for den tid han møter for representanten Rita
Tveiten. |
Statsråd Gunnar Berge overbrakte 1
kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Representanten Erling
Folkvord vil fremsette et privat forslag.
Erling Folkvord (RV) : Eg skal få sette fram eit forslag om oppretting av eit sekretariat for kvensk-finske skolespørsmål, som skal ligge under utdanningsdirektøren i Troms eller Finnmark.
Presidenten: Forslaget vil ble behandlet på reglementsmessig måte.
Representanten Eva Lian vil fremsette
et privat forslag.
Eva Lian (Sp) : Jeg vil på vegne av Ola T Lånke og meg selv be om at Regjeringen fremmer forslag om endring i § 46 nr. 4 i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. slik at arbeidstiden for yrkesgrupper som går i tredelt turnus, likestilles med dem som går i helkontinuerlig skiftarbeid.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.
Representanten Morten Lund vil
fremsette et privat forslag.
Morten Lund (Sp) : Jeg vil på vegne av Unn Aarrestad, Odd Roger Enoksen og meg selv sette fram forslag om å be Regjeringen legge fram en melding om en strategi for statlig oppfølging av lokalsamfunn som er tuftet på typiske hjørnesteinsbedrifter.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.