Sak nr. 9

Referat

       Carl I Hagen (Frp) : I og med at presidenten tok opp begge postene, går jeg ut fra at jeg kan fremme forslag om en annen behandling av begge to og begrunne dem.

       Post 256 gjelder et forslag fra representanten Vaksdal og meg selv om å omgjøre Statens forurensningstilsyns vedtak om å gi klager mot Naturkraft AS' adgang til å iverksette forberedende byggearbeid for gasskraftverk på Kolsnes og Kårstø oppsettende virkning. Jeg går ut fra, basert på tidligere erfaring, at flertallet i Presidentskapet ikke ønsker dette tatt under behandling fordi man mener at det tilligger Regjeringen å vurdere slike ting og ikke det politiske organ Stortinget. Sakens realiteter er at et organ underordnet departementets instruksjonsmyndighet har gitt en klage oppsettende virkning. Det har ikke skjedd tidligere i liknende saker. I liknende saker har Statens forurensningstilsyn arbeidet innenfor det som er gjeldende lovverk. Når Statens forurensningstilsyn, i hvert fall etter vår oppfatning, begynner med politisk behandling og politiske vurderinger, tilligger det selvsagt også Stortinget å befatte seg med det. Jeg kan da ikke skjønne at et politisk omstridt tema skal utelukkes fra ordinær behandling i en stortingskomite og i salen. Jeg respekterer fullt ut at det vil være representanter i salen som har en annen politisk oppfatning av denne saken enn det vi i Fremskrittspartiet har, men det bør komme til uttrykk gjennom en realitetsvotering over det politiske forslaget som ligger i Dok.nr.8:95. Det er altså ingen grunn til at dette ikke skal behandles på normal måte. Jeg tillater meg å fremme forslag om at dette forslaget sendes energi- og miljøkomiteen til helt ordinær behandling.

       La meg også for ordens skyld få lov til å minne om at når det gjelder forarbeidene til forretningsordenens paragraf og bokstav om at Stortinget skal kunne avvise saker fra behandling, er det eksplisitt sagt i forarbeidene og i innlegget til daværende visepresident i Stortinget Svenn Stray, da dette ble laget, at det her var snakk om forslag som Stortinget ikke hadde kompetanse til å avgjøre. Hvis noen altså ville omgjøre en domstolsbeslutning og fremme et forslag om at Stortinget skulle omgjøre domstolsbeslutningen, har ikke Stortinget kompetanse til det. Slike forslag skulle avvises. Men ordinære politiske forslag er det Stortinget som skal behandle, basert på innstillinger, slik at man kan finne ut hvorfor et forslag eventuelt ble avvist. Jeg viser også til min opplysning tidligere om juridiske professorer på dette området.

       Når det gjelder referatpost nr. 257, er det et forslag fra Nistad og Stensaker om å omgjøre Olje- og energidepartementets vedtak om vannlekkasjen i Romeriksporten og stadfeste hele vedtaket til Norges vassdrags- og energiverk. Jeg går ut fra at det også her er noen som har den vrangforestilling at dette dreier seg om noe annet enn politikk. Det gjør det altså ikke. Det faglige organ, NVE, har fastsatt øvre grenser for hvor store vannlekkasjene kan være i Romeriksporten ut fra hva som er faglig forsvarlig. Det er overprøvd, og grensen er økt av departementet, noe Regjeringen er ansvarlig for. Faglige vurderinger gjort om hva tunnelen tåler av vannlekkasjer og hva Puttjern og de andre vannene tåler å miste av vann, er omgjort av et politisk organ. Da må det være politiske bekvemmelighetsgrunner - og det i tillegg i en regjering som hevder at de er interessert i miljøvern, og med en samferdselsminister som har uttalt at miljøhensynet kommer foran samferdselshensynene - til at departementet i praksis på politisk grunnlag overprøver det faglige tilsynsorganet. Og så skulle ikke dette dreie seg om politikk! Det er jo nettopp den type ting som Stortingets grunnlovfestede kontrollfunksjon har noe med å gjøre. Det er kontrollfunksjonen også vi vil påberope oss når det gjelder å få overprøvd dette.

       Jeg stiller meg derfor helt undrende til at presidentskapet - jeg går ut fra at det er presidentskapets flertall - ønsker å avvise forslagene. Skal det være slik at det til slutt bare er bekvemmelighetshensyn som skal ligge til grunn for hva man skal behandle? Rettssikkerhet og rettsstatsprinsipper kaster man gladelig og fornøyd over bord. På en måte har jeg litt forståelse for Arbeiderpartiet, for de har lenge hatt den holdningen at politikk er for viktig til at man skal drøfte det noe særlig i Stortinget, det skal gjøres i regjeringen - særlig når det er arbeiderpartiregjeringer. Men når det gjelder regjeringspartiene, har jeg et par ganger hatt inntrykk av at de har vært litt interessert i velvilje fra Fremskrittspartiet. Det har faktisk hendt at jeg har fått besøk på mitt kontor av folk som er litt sure fordi de ikke automatisk får støtte av Fremskrittspartiet i visse saker, litt oppskjørtet fordi vi kanskje finner på et eller annet. Hvorfor i all verden går man da imot oss i saker av denne karakter? Det spiller jo ingen rolle. Det må jo være fordi man ønsker å ha Fremskrittspartiet på lengst mulig avstand og gjøre det vanskeligst mulig for oss å gi dem støtte. Vi skal visst ha noen forhandlinger fra tid til annen, har jeg skjønt. Det kunne jo være at regjeringspartiene også i andre sammenhenger burde tenke på at de kanskje burde legge opp til en mer vennligsinnet holdning fra Fremskrittspartiet enn det de inviterer til med sin aksjon i saker som dette.

       Ja! Det er en miljøsak.

Einar Steensnæs (KrF) : Jeg velger å gå forbi det som Hagen nå avsluttet med, en antydning om at sentrumspartiene burde kjøpe seg politisk velvilje ved å imøtekomme Hagen på et punkt hvor sentrumspartiene har en klar politisk oppfatning. Jeg velger å ikke kommentere det, men går direkte løs på det som er vår holdning i dette.

       I begge disse sakene er det jo faglige tilsynsmyndigheter som har gitt en klar tilråding, og departementet har foretatt en avgjørelse i saken. Det er en myndighet som Regjeringen har fått av Stortinget gjennom lov. Etter vår mening bør Stortinget sørge for at det er klare linjer i myndighetsforholdet mellom storting og regjering. Hvis Stortinget ikke er fornøyd med den delingen av oppgaver og den myndighet som Regjeringen har fått gjennom lov, bør selvfølgelig Stortinget sørge for å endre lovene i ønsket retning. Et slikt ønske har ikke kommet til uttrykk. Jeg ser at Fremskrittspartiet har et annet syn på disse spørsmålene enn jeg tror resten av Stortinget har. De ønsker å holde klare linjer i forhold til den myndighet som Regjeringen har fått, selvfølgelig med rett til å kritisere Regjeringen når den foretar avgjørelser som en ikke er enig i. Jeg går derfor ikke inn på det som Hagen også prosederte på - hvilke formelle muligheter Stortinget kunne ha til å foreta en slik instruksjon overfor Regjeringen. Jeg bare konstaterer at en slik sammenblanding av Regjeringens og Stortingets myndighet vil være uheldig, og vil derfor anbefale sentrumspartiene å støtte flertallet i Presidentskapet.

Per-Kristian Foss (H) : Min begrunnelse vil være litt forskjellig i de to sakene.

       La meg ta post 257 først. Her støtter jeg Presidentskapets flertallsinnstilling ut fra den - synes jeg - meget klare prinsipielle begrunnelse at når Stortinget har gitt departementet en slik overprøvingsadgang, må man forandre den på et generelt grunnlag og ikke gripe inn i enkeltsaker. Da gjør man Stortinget til et overprøvingsorgan over departementet i enkeltsaker. Det er ikke hensiktsmessig.

       Når det gjelder Post 257, stiller det seg imidlertid litt annerledes. Man kan si at realpolitisk er denne saken ikke av samme betydning lenger, men der er jeg enig med vår energipolitiske talsmann, som har uttalt at SFTs avgjørelse i denne saken er i grenseland av SFTs kompetanse, og i alle fall nærmer seg grensen for hva Stortinget burde ta opp til behandling, nettopp fordi man mener at det absolutt er i grenseland - for å si det meget forsiktig.

       Nå er saken ikke lenger av den samme aktualitet, men på Høyres vegne har jeg lyst til å markere at vi som prinsipp ikke mener at en slik sak nettopp med denne begrunnelse ikke skulle kunne tas opp av Stortinget, fordi det går utover den kompetansen vi mener SFT har.

       Nå er som sagt saken på mange måter ikke av samme aktualitet. La meg si det på den måten at under tvil anmoder jeg Høyres gruppe om å følge Stortingets presidentskaps flertallsinnstilling også i denne sak. Men jeg understreker at begrunnelsen i de to referatpostene er forskjellig.

Kristin Halvorsen (SV) : Jeg skal ikke blande meg inn i Carl I Hagens invitt til sentrumspartiene om å være samarbeidsvillige også i denne saken. Det er jo mulig at hr. Hagen har fått blod på tann etter at han er blitt omsvermet i kontantstøttesaken. Det får gå under betegnelsen « mye vil ha mer ».

       Men jeg rår SV til å gjøre følgende: støtte Presidentskapets flertallsinnstilling under post 256. Det er et forslag om å gi en klage oppsettende virkning, men selve klagen er ikke avgjort. Den er i departementet til behandling. Selv om Per-Kristian Foss var inne på at sakens aktualitet er annerledes nå enn før og da klagen ble innlevert, synes vi det er en prinsipiell forskjell på å blande seg inn i en sak som et departement har til endelig behandling, og en sak der departementet har saken ferdig behandlet.

       Når det gjelder post 257, vil jeg rå SVs gruppe til å støtte Fremskrittspartiets forslag om at saken sendes til energi- og miljøkomiteen. Der har departementet endelig behandlet saken og lagt til grunn en lavere miljøstandard enn det NVE har foreslått. Vi synes det ville være rimelig at Stortinget hadde hatt mulighet til å behandle en så omdiskutert sak som det er en så vidt faglig, men også politisk uenighet om.

       Så nevnte representanten Steensnæs det helt prinsipielle, at det som Regjeringen skulle ha formell myndighet og konstitusjonelt ansvar for, skal ikke Stortinget blande seg bort i. Den foregående referatpost, 255, gjelder nettopp det - det er forslag om endring av retningslinjer for godkjenning av besøks- og avlastningshjem som tiltak etter lov om barnevernstjenester. Det er Regjeringen som lager retningslinjer basert på lov om barnevernstjenester. Det var ingen som åpnet munnen i protest da den ble foreslått oversendt til sosialkomiteen. Der blander man seg nettopp inn i de retningslinjene som departementet fastsetter i henhold til lov om barnevernstjenester. Det er nøyaktig det samme, og jeg tror jeg i løpet av en time kunne ha funnet 30 - 40 både Dok.nr.8-forslag og andre forslag som handler om å gi politiske - ikke konstitusjonelle, ikke formelle med myndighet, men politiske - direktiver til landets regjering som alle partier i denne sal har stilt seg bak.

       Det aller meste arbeid i denne sal dreier seg om å gi politiske direktiver til Regjeringen om hvordan Regjeringen skal utforme en del politiske saker, ikke om den formelle og konstitusjonelle myndighet. Det er noe ganske annet. Her blander man sammen parlamentarisk styringssystem og det konstitusjonelle, på samme måte som en tidligere statsminister blandet kortene når det gjaldt en begrunnelse for hvorfor en statsråd skulle gå av. Det er det samme representanten Steensnæs i realiteten nå gjør.

Einar Steensnæs (KrF) : Jeg vil ikke forlenge denne debatten, for jeg tror ikke den fortjener det, men bare si som en replikk til representanten Hagen i forhold til den saken han viste til: Det er en viktig forskjell, og det er at den saken han refererte til, angir generelle retningslinjer for hvordan regelverket skal være når det gjelder godkjenning av besøks- og avlastningshjem.

       De to sakene som hr. Hagen har bedt Stortinget gripe inn i gjennom egne vedtak ved å instruere Regjeringen om bestemte konklusjoner, gjelder konkrete saker som Regjeringen enten har behandlet og tatt en beslutning om, eller som er til behandling i Regjeringen.

Presidenten: : Presidenten antar nå at Stortinget har et grunnlag for å treffe en beslutning om hvorledes postene 256 og 257 i referatet skal behandles.

Votering i sak nr. 9

       Presidenten: På bakgrunn av de voteringssignal som har kommet, vil presidenten foreslå at det først voteres over post 256. - Det anses bifalt.

       Det foreligger her to forslag. Det er Presidentskapets flertallsinnstilling, som går ut på at saken under post 256 ikke tas under behandling, og det er forslaget fra representanten Hagen om at saken sendes energi- og miljøkomiteen.

       (Voteringsutskrift kl. 19.38.58)

       Presidenten: Det voteres så over post 257.

       Her er Presidentskapets innstilling at saken under post 257 ikke tas under behandling. Carl I Hagen har foreslått at saken sendes til energi- og miljøkomiteen.

       (Voteringsutskrift kl. 19.39.36)