Folk i Andes-regionen følger en
logikk som har blitt til gjennom årtusener med erfaring
i området. Blir det da feil å komme utenfra
med forslag om hvordan disse menneskene kan leve bedre?
 |
DEN HELLIGE BYEN: Macchu Picchu var et eget fullendt
univers for den isolerte befokningen.
|
Hvordan er det mulig å yte bistand,
når de som skal motta den har et verdensbilde som
skiller seg vesentlig fra vårt eget? Skal vesten
fortsette å insistere, med antydninger om at det
verdensbildet andre lever med er feilaktig? Eller kan
det tenkes at folk best selv kommer frem til nye løsninger,
når nøden blir presserende? Mange eksempler
viser at bistand og misjon har endret på så
grunnleggende strukturer i lokalsamfunn at hjelpen har
ført til oppløsning og ytterligere sosial
nød. Mangelfull kommunikasjon mellom utenlanske
initiativtakere og lokalbefolkningen er en gjennomgående
årsak til dette. Alt for ofte faller det man trodde
var en gjensidig forståelse uventet og fatalt i
fisk.
Slike ubehagelige erkjennelser søkes det med grunnfaget
Interkuturell Forståelse å gjøre en
slutt på. Kommunikasjon er mulig, men det forutsetter
blant annet at man er i stand til å leve seg inn
i så mye som mulig av det verdensbildet man møter
i den nye kulturen. Dette er en av utfordringene som venter
studentene ved Norsk Lærerakademi idet de legger
ut på en seks ukers studietur til Latin- Amerika
eller Øst- Afrika. Undertengede var med til Peru
og Bolivia, høsten 2001.
Moder Jords vilje
Arkeologer avdekket noen år tilbake hvordan
Tihuanacokulturen i Bolivias høysletter hadde utviklet
et kanalsystem som kunne gi rikelige avlinger flere ganger
årlig. Store temperatursvingninger i en høyde
av ca. 3000 m.o.h og et fattig jordsmonn, tillater kun
et fåtall næringsvekster som potet og ulike
røtter å vokse her. I vår tid befolkes
området av aymara-indianerne, som knapt klarer å
tyne et eksistensminimum ut av samme jorden. Det dyrkes
en gang i året, med vissheten om at store deler
av avlingen vil bli ødelagt av frost. Gjennom eksperimenter
ga dyrkingsmetoden til aymaraenes forfedre bugnende resultater.
Motstanden mot å gjeninnføre den var likevel
enstemmig. Kulturen hadde endret seg for mye. Metoden
ville bryte med aymaraenes rituelle kalender, som sentreres
rundt én dyrking i året. Verst var det likevel
at kanalgravingen ville gå så dypt at det
ville gjøre Pachamama (Moder Jord) solbrent i hodet.
Hevn i form av endeløse uår var det man minst
trengte. Da var det bedre å leve med sulten.
 |
IVER I GRØFTEN: Når eksamen nærmer
seg, er det er godt å supplere musehånden
med noen ærlige vabler.
|
Grøftegraving med kompensasjon
Peru og Bolivia har den høyeste andelen av
urbefolkning i Latin Amerika, hver med en urbefolkningsandel
på rundt 50 prosent med quechua og aymara som hovedgruppene.
Gjennom forelesninger og kontakt med indianere i Andes-
regionen, er målsetningen at studentene skal få
et dypere innblikk i deres tenkesett. I Bolivia ble klassen
invitert til å delta i et utviklingsprosjekt i quechua-
landsbyen Aramasi. Formålet var å gi byen
innlagt vann, og klassen var med på å grave
grøften som skulle muliggjøre dette. Etter
arbeidet fikk vi anledningen til å bli nærmere
kjent med landsbybefolkningen som selv hadde tatt initiativet
til prosjektet. Møtet med quechua- indianerene
ble også vårt første møte med
den andinske gjestfriheten. Uopphørlige mengder
av det tradisjonelle maisølet chicha ble servert,
og til tross for gjentatte målsettinger om å
drikke opp, sto man der i neste øyeblikk med drikkekaret
fylt til randen.
Chicha ble også helt på jorden som et offer
til Pachamama, et rituale som klassen fikk ta del i. For
indianere i Andes er det få motsetninger mellom
katolske helgener og deres lokale gudeverden. Begge de
religiøse universene omhandler det samme: Respekt
for den gudegitte orden i naturen. Tar man noe fra naturen,
eller endrer den, må man ofre noe for å gjenopprette
balansen. Mennesker og guder lever slik i et komplementært
forhold til hverandre. Nå hadde vi gravd en grøft
og da måtte vi gjøre opp for oss.
Fordums stolthet
Avstanden mellom Inkaimperiet og quechua- landsbyer
virker ved første øyekast uendelig. Det
majestetiske Macchu Picchu vitner om et folk som med større
selvfølgelighet opptok plass i verden enn dagens
marginaliserte indianerbefolkning. I løpet av kort
tid gikk inkaenes rike i oppløsning, men deres
gudeverden lever videre blant etterkommerne. Offisielt
har spanjolenes gud for lengst seiret, men det offisielle
er samtidig en verden som indianerne aldri fullt ut har
fått delta i. Derfor vender de seg til sin paralelle
gudeverden, hvor de er sikrere på sin stilling.
Himmelherren, Frostmannen og Moder Jord vet kanskje bedre
hva aymaraene trenger i det daglige? De har tross alt
kjent dem gjennom noen tusen år.
 |
ENKEL SERVERING: Kvinner som jobber på suppekjøkkener
i Lima tar med seg barna, som også får
et tryggere tilholdssted.
|
Slummens søsterskap
I Limas slum besøkte vi to andre bistandsprosjekter
som også her baserer seg på lokalbefolknings
initiativ. Støttet av utenlandske organisasjoner,
har indianerkvinner som selv bor i slummen gått
sammen om å opprette suppekjøkkener. Her
kan folk komme daglig og få seg et varmt måltid
for en symbolsk penge, eller gratis. Ved siden av å
få bukt med noe av sulten, gjennomføres prosjektet
for å skape en følelse av tilhørighet
og beskyttelse i ens egen bydel. Når indianere flytter
til byen, fjerner de seg fra en verden de kjenner ned
til sanden de trår på, for å tre inn
i en tilværelse som mangler samme helhet. Livet
blir utrygt og isolert når det sosiale sikkerhetsnettet
i landsbyen byttes ut med eneforsørging og en lunefull
pengeøkonomi. De fleste ender opp med å gjøre
strøjobber eller tigge. For det meste er det ikke
arbeid å få. Resultatet blir en velkjent formel
av fattigdom, vold og alkoholisme.
Det gode liv - La vida Buena
Det er ikke noe nytt at kulturer er i kontakt med
hverandre og gjensidig utveksler meninger. Erfaringene
fra turen viser også at utenlandsk hjelp slett ikke
må ende i tragedie, så lenge mottakerne får
ta de endelige avgjørelsene om hvordan de vil hjelpes.
I høyslettene er det aymaraene som er eksperter
på hva som er best for dem. Å forstyrre gudene
ville true deres verden. I sitt stille sinn har nok både
misjonærer og bistandsarbeidere tenkt tanken at
en slik overtro lett kan utprøves og avkreftes
en gang for alle. Men da man prøvde ut kanalsystemet,
gjennomlevde aymaraene uansett en jordbrukskrise av de
sjeldne.
Tekst: Mia Gill/ miagillk@online.no
Foto: Hege Linnestad
