 Det
har vært et uvanlig år for kollektivtrafikken i Bergen. For
første gang siden nedgangen startet, har vi hatt god grunn
til å tro at kollektivtilbudet skal bli bedre. Det har blitt
bedre for noen, og enda litt bedre blir det nok. Med tid og
stunder, skriver Erik Natvig i Kollektivgruppen i Natur og
Ungdom og Naturvernforbundet Hordaland.
Et uvanlig år
Kollektivtransporten i Norge har hatt nedgang
over lang tid. Store nedskjæringer i bevilgningene har gitt
oss kutt i rutetilbudet og dyrere bussbilletter. De siste
ti årene har de årlige tilskuddene til drift av kollektivtrafikk
på nasjonalt plan blitt redusert med over én milliard kroner.
De viktigste busselskapene i Bergen, som nå utgjør busselskapet
Gaia Trafikk, fikk redusert tilskuddene sine fra 70 millioner
kroner i 1993 til 10 millioner kroner i 2000. Samtidig har
få kollektivfelt og stor vekst i biltrafikken gitt dårligere
framkommelighet for bussene, som er tregere og mindre pålitelige
enn før. Mange har gitt opp å reise kollektivt, og biltrafikken
har dermed økt kraftig. Biltrafikken økte med hele 23 prosent
i Bergen fra 1990 til 1997, mens folketallet bare økte med
seks prosent. Trafikkveksten har vært større enn i landet
for øvrig. Til sammenlikning hadde kollektivtransporten en
nedgang på åtte prosent i samme periode. Bergen kommune regner
med en vekst i veitrafikken på 40 prosent frem til 2015. Miljøkonsekvensene
av biltrafikken er alvorlige: Luftforurensning og støy plager
tusenvis av bergensere, og CO2-utslippene påvirker klimaet
på jorden.
Det har skjedd to spesielt uvanlige ting med
kollektivtransporten i år. Det ene er at i vår hadde Gaia
Trafikk en passasjerøkning for første gang på lenge. Det var
takket være ruteomleggingen 18. februar, med blant annet faste
intervaller på fem minutter på strekningen Handelshøyskolen-Nesttun.
Bare én måned etter ruteomleggingen fraktet Gaia 1,9 prosent
flere reisende per uke enn før. Ulempen med ruteomleggingen
er at tilbudet i distriktene er forverret. De som bor utenfor
hovedaksene er mer avhengig av å bytte buss, og rutene korresponderer
ikke direkte. Konsekvensen av at det offentlige ikke vil betale
for kollektivtrafikken er at busselskapene må fokusere mer
på de lønnsomme strekningene.
Det andre uvanlige som har skjedd med kollektivtrafikken
er at norgeshistoriens første stortingsmelding om kollektivtransport
er lagt fram. Meldingen foreslår en rekke tiltak for bedre
kollektivtilbud, blant annet studentrabatt på 40 prosent på
månedskort (dessverre bare for studenter under 30 år). Det
viktigste tiltaket er at busselskaper som klarer å øke passasjertallet
skal få mer penger. Da skulle jo alt ligge til rette for et
bedre kollektivtilbud: Gaia har økt passasjertallet og Regjeringen
lover penger til busselskaper som klarer nettopp dette. Men
hva skjer?
Kollektivmeldingen har en hake: Det er bare
resultater oppnådd i 2003 og fremover som skal telle med,
og pengene skal ikke komme før tidligst 2004. Da busselskapene
i Hordaland fikk økte driftsutgifter på 11 millioner kroner
i 2002, var det ingen som var villig til å ta regningen. Dermed
økte bussprisene 1. juli med rundt fem prosent. Heldigvis
ble de mest trofaste bussbrukerne med månedskort spart for
takstøkning. Men nå truer fylkeskommunen med å kutte i bevilgningene
til busselskapene i neste års budsjett, slik at takstene igjen
kan stige med fem prosent fra nyttår.
Stadige takstøkninger som dette inviterer ikke
folk til å bruke bussen. Det er fristende å levere inn busskortet
og kjøpe bil, særlig når Bergen kommune vil bygge flere nye
motorveier i den kommende tiden. Næringslivet i sentrum, som
tror at alle kunder bruker bil, presser fram flere parkeringsplasser
i sentrum. Disse gjør det enda mer attraktivt å bruke bil.
Men nettopp nå som kollektivtilbudet har blitt litt bedre,
og ventes å bli enda bedre, er det viktig å ikke gi opp bussen.
Det er fremdeles billigere å ta bussen enn å eie bil, særlig
for studenter under 30 år som nå får rabatt på 40 prosent.
Minst like viktig er det at noen jobber for
et bedre busstilbud. Regjeringen sier den vil at kollektivtilbudet
skal bli bedre. Men det krever penger fra Stortinget NÅ, og
det må vi få dem til å forstå. Dessuten må vi legge press
på kommunen for at de skal bygge ut kollektivfelt, og på fylkeskommunen
for at de ikke skal kutte overføringene til busselskapene.
04.09.02
|
