Universitetet burde solgt boligene til Samskipnaden
eller kommunen, sier Boligaksjonen. I mellomtiden lyser
dollartegn i øynene på byens eiendomskonger.
 |
TA ANSVAR. Anne-Kathrine Vabø (t.v.), Gøril Andreassen
og Siri Helle fra Bergen Boligaksjon mener husene
bør øremerkes til billige boliger.
|
– Nå skal vi på visning som andre folk, sier Siri Helle,
fra boligaksjonen i Bergen. Vi står utenfor tre store
bygårder i Olaf Ryes vei. I fredagens BT annonserte UiB
med salg av syv bygårder. Totalt selger Universitetet
over 2900 kvadratmeter boligareal på Nygårdshøyden.
– Vær forsiktig så dere ikke faller gjennom gulvet, sier
megleren. Husene ble ekspropriert på 1960-tallet, forteller
en kvinne som bodde i huset da hun var liten. De ble i
en kort periode brukt til utleie, men har stått tomme
de siste 15 årene.
Studentboliger
Til sammen har de tre bygårdene 1700 kvadratmeter boligareal.
– Det verste er at det står tomt, sier Siri, mens vi ser
på utsikten over Puddefjorden. Husene har omfattende soppskader.
Tapeten skaller av på veggene og det lukter rått. Hun
mener det er feil å legge husene ut til salg på et åpent
marked.
– Universitetet burde tilbudt Studentsamskipnaden eller
Bergen kommune å få kjøpe husene til takstpris. Selv om
Universitetet ikke har et formelt ansvar for å skaffe
boliger, så har de et velferdsansvar, sier folkene fra
Boligaksjonen. De har tatt med seg to studenter fra Bergen
Arkitektskole (BAS).
– Her kunne alt vært gjort, det står bare på pengene,
sier Christian Hellstrøm.
Eiendomsakrobatene
Rundt oss kryr det med interesserte kjøpere. Utstyrt med
lommelykter saumfarer de det som kan bli en gullkantet
investering.
– Det er veldig godt egnet til boliger og mulig å ta vanvittige
priser her, sier en av dem. Måten Universitetet har vanskjøttet
eiendommen på gjør det imidlertid påkrevd med store utbedringer.
Flere av Bergens eiendomskonger er blant de interesserte.
– Men vi har ikke sett noen som er på plakatene våre,
sier boligaksjonistene. På vei ut står to menn med lommelykter
og diskuterer ivrig.
– Også deler vi inn i fire rom her og to rom der, sier
de med profitt i blikket.
Investerer i seg selv
SiB plasserer sine penger i interne aksjeselskap, og
har dermed hindret de store tapene som samskipnadene i
Oslo (SiO) og Trondheim (SiT) har hatt.
SiB kan vise til langt lavere tap enn de mer risikovillige
samskipnadene. Ifølge Universitas har SiO gått på en stor
aksjesmell og kan tape flere millioner kroner. SiT har
også tapt på ukloke investeringer. SiB har imidlertid
valgt en annen strategi.
- Vi bruker det meste på velferd, som helsetjenester,
idrett, barnehage, kantinedrift og bolig, men har gjort
noen investeringer, sier Vibeke Herikstad, styreleder
i SiB.
Ikke avkastning
SiB har ifølge Herikstad investert i selskaper som ivaretar
studentenes interesser. Nettstedet student.no, It-firmaet
Sikt som er et samarbeid mellom de forskjellige studentsamskipnadene
i Norge, nettbokhandelen Gnist og SiB-eide Studia er blant
disse.
- Dette er investeringer jeg tror vil gagne studentene
på sikt. Når det gjelder Gnist vet vi at studentene handler
på nett, og vi vil på denne måten beholde de kundene som
ikke kjøper bøkene sine på Studia, mener Herikstad. Gnists
bøker hentes fra SiB, SiO og SiT sine bokhandlere, og
bokhandelen er dermed et internt selskap. Investeringene
ble gjort i 2000 og 2001.
Store tap i Oslo og Trondheim
SiT tapte på 90-tallet 10 millioner kroner på en avis
som gikk konkurs, og har nå investert mellom 100 millioner
og 150 millioner i leiligheter som skal selges på det
åpne markedet. Av 148 leiligheter har de til nå kun solgt
42. Studentavisa Under Dusken mener på lederplass at SiT
«neglisjerer studentenes egentlige behov på det groveste».
I Oslo melder Universitas at verdien på SiO sine aksjer
i mobilselskapet Sense har sunket med over 5 millioner.
