Sex og gummiliv
En by der alle går rundt med kløe i skrittet og svie når
en tisser høres ikke særlig attraktivt ut. Så hvordan kan
kløen bekjempes, og hva er problemet bak denne oppblussingen?
Studvests klamydia-artikkel (20.08.03) stiller seg pent i
rekken, og bekrefter dagens gyldne mantra: Det finnes bare
ett råd som kan gis de stakkars uheldige: «Bruk kondom!»
Å bruke kondom er et fornuftig råd som reduserer risikoen
for kjønnssykdommer, men selv bruk av kondom betyr ikke hundre
prosent sikkerhet. På tross av utallige oppfordringer er det
heller ikke alle som bruker kondom. Noen bryr seg ikke, og
andre har den ikke klar foran seg i det de plutselig bestemmer
seg for å ha sex, eller ved et uhell dulter borti noen med
buksene nede.
Verken Studvest-journalisten, eller representanter fra SOS
ved Haukeland, synes å se noen annen årsakssammenheng. Dette
vitner om en fortolkningsramme der enkelte spørsmål og svar
på forhånd er bortdefinert og stemplet som irrelevante. Er
det ingen andre faktorer som er verdt å omtale som medvirkende
til økende spredning av kjønnssykdommer enn manglende kondombruk?
De siste årene har myndighetene jobbet iherdig for å få bukt
med livsstilssykdommer. Ved hjerte og kar- sykdommer gir leger
råd som anfekter folks privatliv og livsstil. Spredning av
kjønnssykdommer kan også knyttes til livsstil, så hvorfor
ikke gi studentene råd om endring av denne?
Tilfeldig sex, uten å kjenne partnerens bakgrunn, øker selvfølgelig
risikoen. Sex med mange partnere er den sikreste måten å spre
smitte på. Rus senker toleransegrenser, og oppmerksomheten
rundt forholdsregler. Et kontroversielt forslag som det å
holde seg til én seksualpartner vil kunne eliminere hele risikoen.
Men dette nevnes aldri som et alternativ, enda det finnes
studenter som velger en slik livsstil, og ser ut til å trives
med det. Ironisk nok så er det den mest effektive og sikreste
risikodempende løsning som bortdefineres som ikke-løsning.
På tross av dette forblir livsstilsargumenter holdt nede som
irrelevante i den offentlige samtalen - så lenge de aldri
blir nevnt fra våre profesjonelle opplysningsagenter. Men
ekspertene vet vel best. Innføring av kondomsertifikat for
13-åringer vil nok gjøre susen!
Johnny Anderson, Medievitenskap Hovedfag
Innlegget er forkortet (red.)
Statsterrorisme er også terror!
Eg er heilt samd med Trond Wathne Tveiten når han i sine
to innlegg skriv om USA si maktaroganse rundt omkring i verda,
og om fundamentalistisk kristen/jødisk terror. Og ein vil
sjølvsagt ha seg fråbeden å verte stempla som anti-amerikansk
og jødehatar av den grunn. Det handlar nemleg om kamp mot
terror og statsterror. Ein kjempar og for at, personar som
har ei fortid frå etterretningsgrupper og likvidasjonsgrupper
allereie frå 50-åra, av typen Begin (som utruleg nok i 1978
fekk Nobels Fredspris (!!!)) og Sharon (som m.a. er knyta
til massakrane i dei to flyktningeleirane Sabra og Shatilla
i 1982, som forsvarsminister og dermed høgaste ansvarleg),
skal stillast til ansvar for sine handlingar. Det er desse
store «kamelane» som det er så vanskeleg å svelge for fanatikarane,
men dei kallast vel ikkje det for ingenting heller, altså
fanatikarar?
Når Tveiten skriv at takka vera 11. september så har nesten
alle muslimar verda over vorte stempla som terroristar, så
er det rett, men han uttrykjer seg litt uklårt når han skriv:
«Men er de egentlig de eneste?» Ei presisering trengs: Det
er dei ekstreme delar av islam som brukar terror som verkemiddel,
og dei er berre promillar av verda sine omlag ein miliard
muslimar. Dei ekstreme islamistane i Midt-Austen vil ikkje
ha fred med Israel, så lenge okkupasjonen pågår, og brukar
terror som middel. På den andre sida er dei jødiske ekstremistar.
Dei vil til og med ha ein rein jødestat fri for alt som luktar
palestinsk, og for alltid anektera dei okkuperte områda Gaza
og Vestbreidda.
I tillegg til dette har Israel ein statleg forakt ovanfor
palestinske kulturminner. Det siste store graverande eksempel
på det er byen Nablus. Byen var før ny-okkupasjonen av fleire
palestinske byar våren 2002, rekna for å vere eit levande
kulturminne. No er gamlebyen for det meste øydelagt, etter
at buldosarane og tanks valsa ned det meste.Det mest graverande,
men typiske, er kanskje at storebror USA kunne ha hindra at
noko slikt og mangt anna hende, hadde dei sett inn den sterke
«pressmaskina» ein veit dei har.
Men det er eigentleg ikkje å undre, når ekstremistar styrer
i Washington også!
Ivar Jørdre, arkeologi hovudfag
27.08.03
|
