Politiske flinkiser

«Ung, flink, lovende, talentfull, kommende stjerne.» Ingen av oss har vel problemer med at en doktorgradsstipendiat eller fotballspiller beskrives slik. Men er det helt ok at alle unge politikere er så voldsomt «flinke»?

Det finnes heldigvis en god del politikere her i landet, på alle nivåer, fra storting til kommunestyre, som er unge. Håpet er at de skal bringe litt opprør, idealisme og radikalisme inn i poltikkens treige verden. Men ofte slår det meg at både media og menigmann ikke vurderer dem ut i fra hvilket politisk grunnsyn de har - visjonene og kampsakene deres - men ut i fra hvor «flinke» de er.

Det er effektiviteten, debattferdighetene, evnen til å skape oppmerksomhet, opptre overbevisende og uttrykke seg konsist som applauderes og belønnes. At aviser, fjernsyn og folk flest tenker slik er selvsagt ikke noe grunnleggende problem så lenge politikerne selv er idealistiske og radikale. Men når dette blir velgernes krav til politikerne, er det jo ikke usannsynlig at faren øker for at «flinkiser» uten noen politisk ryggrad smetter inn i systemet.

Faren ligger også i at det blir en allment akseptert norm at politikere skal være flinke, at det utvikler seg til et kriterium for å delta i det politiske liv. Det vil i så fall skurre kraftig mot demokratiets grunntanke, at hver stemme (både den som legges i urna og den som hever seg i en forsamling) er like viktig.

Politikken skal være et lavterskel-
forum for alle, og ikke en arena som flinkisene kan bruke til karrierestige eller CV-fyll. Begrunnelsen for å delta i politikk er, og bør fortsette å være at en representerer ulike interesser, fra tanken på verdens fattige og sultne via omsorg for ens egne ufødte barnebarn, til bekymring for norsk industris vekstvilkår. Vi må vokte oss vel for politikere som bare synes makt er gøy eller nyttig.

«Flinkhet» bør i seg selv ikke være bannlyst. Bortsett fra at «politisk flink» må bety at man er en skikkelig ringrev eller hestehandler, så er det selvsagt en klar fordel for en politiker at hun klarer å gjennomføre noe av det hun kjemper for. Men (nesten skremmende) ofte er det i politikk ganske enkelt å ta stilling til et par alternativer. Skal vi være med i EU eller ikke? Skal vi bygge ut veinettet eller kollektivtransporten? Når man skal ta stilling til slike spørsmål er det viktigere å ha en visjon enn å være så forferdelig flink.

I en tid med skremmende lav valgdeltakelse, særlig blant unge, er det viktig å framheve at den eneste inngangbilletten til politikken er evnen til å gjøre seg opp en mening. Stortinget, kommunestyret, studentparlamentet, og alle andre råd og utvalg, er åpne for alle, fordi det er her alle skal forsvare sine interesser og visjoner. Nettopp derfor må ikke de som slipper til respektfullt omtales som så forferdelig flinke. For de gjør bare bruk av en rettighet alle har fått tildelt.

Studvest
følger saken:

Kvalitets-
reformen

Siste artikkel:
20. august 2003
Antall artikler: 36

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11