Kutter i utenlandsstipendet
Til høsten halverer Lånekassen
stipendet til skolepenger i utlandet. I stedet gir de mer
i lån og åpner for større valgfrihet av
utdanning i utlandet.
Tekst: JENNIFER FOSSNES jennifer@studvest.no
Foto: HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no
– Det er bra at man nå kan studere
alle fag i utlandet og har tilgang til mer finansiering. Men
det negative er at man får langt mer i lån, mens
stipendandelen er halvert, sier ANSApresident Gustav Heiberg.
Han frykter dette vil føre til at færre vil
studere i Storbritannia og USA, der skolepengene er høye.
– Dette er viktige samarbeidsland for Norge, og det
er ønskelig at langt flere tar gradsutdannelse der.
Utdanningsdepartementet burde tilpasse finansieringen etter
studieland, sier Heiberg.
– MÅ SELV TA ANSVAR
I England koster en bachelorgrad gjennomsnittlig 90.000
kroner i året. Kun 26.000 kroner vil fra høsten
av dekkes av stipend, resten fås som lån. Frem
til nå har studentene fått 52.000 i stipend, resten
må de finansiere selv.
– Studentene som egentlig ønsker en fireårig
bachelorgrad fra England og USA, vil nå ha to valg.
Enten en halv million i lån, eller å dra til billigere
land med mindre samarbeidsverdi for oss, sier Heiberg.
Enkelte aviser har skrevet om millionlån til studenter.
Dette mener informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli,
er satt på spissen.
– Dette gjelder kun en håndfull personer som
tar hele doktorgraden i utlandet. Det er veldig, veldig få.
Vanlige studenter vil aldri ende opp med så mye, sier
hun, men ser seg enig i at en halv million i lån på
fire år er reelt.
– Det er opp til hver enkelt å vurdere om de
kan håndtere lånet. Poenget med den nye ordningen
er at den vil gi lik rett for alle til å ta utdanning
i utlandet, sier hun.
222.000 KR I LÅN FOR STRYK
ANSA-president Heiberg ønsker at flere reiser til
ikke-engelskspråklige land og er positiv til Lånekassens
tilretteleggings-semester. Det går ut på at hvis
du skal ta en grad der undervisningen ikke foregår på
engelsk, kan du få 40.000 kroner i lån til et
språkkurs i forkant av studiet. 40 prosent av dette
blir omgjort til stipend når du begynner på utdanningen.
LÅNEKASSENS ENDRINGER
|
| |
nMaksimal
sum av stipend og lån til skolepenger er 102.320
kroner i året.
På bachelornivå vil 26.100
kroner bli gitt som stipend, mens for en mastergradsstudent
vil stipendet ligge på 36.624 kroner.
nDu kan
få støtte til å studere hva du vil,
hvor du vil, så lenge utdanningen er godkjent
i studielandet, og tilsvarer en norsk grad.
nI tillegg
blir det gitt 80.000 kroner årlig som basisstøtte,
og først når eksamen er bestått blir
32.000 av dette gjort om til stipend.
nSkal
du studere en hel grad på et annet språk
enn engelsk, kan du få støtte til et tilretteleggingssemester.
nEndringene
trer i kraft fra og med høsten 2004. Kilde: Lånekassen
|
|
Har du tatt opp full støtte et semester i forkant,
og stryker det første året i utlandet, kan det
bli dyrt. Alt stipendet blir da gjort om til lån, og
du sitter med et lån på 222.000 kroner.
Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdanningsdepartementet
synes ikke dette er noe problem.
– Som for alt annet låneopptak, så har
selvsagt studenter et personlig ansvar for å vurdere
hvor stor gjeld de ønsker å sette seg i. Samtidig
har Lånekassen viktige mekanismer for sikring av studenter
som uforutsett får lav betalingsevne, blant annet mulighet
for rentefritak. Mange som studerer i utlandet gjør
det også ut fra en forventning om at de vil få
bedre betalte jobber etter studiene, sier han.
Utveksling gir mindre lån
Hvis du vil til utlandet, men vil unngå store
lån, kan utveksling være tingen. Verdensrommet
har mange ledige plasser.
|
 |
FLY ME TO THE MOON. Stian
H. Thowsen og Jon Gunnar Simonsen på Verdensrommet
hjelper deg til utlandet uten at det skal koste deg
dyrt.
|
UiB sender ikke studenter til utlandet for å ta hele
grader, men har utvekslingsavtaler med over 300 universiteter
i verden.
– Med våre avtaler slipper studentene de store
lånene som helgradsstudenter kan ende opp med, sier
Jon Gunnar Simonsen ved UiBs utvekslingssenter Verdensrommet.
– Departementet vil med å kutte i skolepengestipendet
oppfordre studenter til å ta hele utdanningen i Norge,
og heller dra et semester eller to på utveksling, fortsetter
han.
Ved å ta delutdanning gjennom UiB kan du få dekket
alle skolepengene gjennom utvekslingsavtaler. Dessuten kan
du få 15.000 kroner i språkstipend hvis du studerer
på et annet språk enn engelsk, svensk og dansk.
– VELG UTRADISJONELT
Simonsen er kritisk til at studenter ofte velger de dyreste
universitetene.
– De dyreste er ikke alltid de beste. Mange universiteter
i Europa er både billige og veldig bra, og vi har mange
ledige plasser, sier han.
Kollega Stian H. Thowsen er likevel positiv til at det nå
åpner seg for studier ved de dyreste lærestedene.
– Endringene vil bevisstgjøre studentene til
å tenke økonomisk når de velger studiested,
og dermed også velge utradisjonelle land, som for eksempel
Uganda eller Hong Kong, sier han.
|
