PLATEMESSE.Vinylmania Platemesse i Fensal lokaler er et paradis for mang en vinylentusiast. I venstre hjørne står Sveinung Rindal i grønn genser. I motsatt hjørne finner du Eilif Hansen.

Trendy traver

Den er stor, dyr og upraktisk. Allikevel blir vinylplata stadig mer populær.

Det er lørdag formiddag. I Fensal lokaler i Kong Oscarsgate arrrangeres Vinylmania Platemesse for tolvte år på rad. Blant 45 meter musikk står ivrige samlere og utveksler erfaringer og lidenskapelige blikk. Kassene bugner over av cder og dvder, men mest av alt fylles rommet av vinyl, vinyl og vinyl. Hele 116 år etter at Emile Berliner oppfant grammofonen er den sorte vinylplata fortsatt populær. Det store spørsmålet er hvorfor.

For vinylplata er gammeldags. Den knitrer og koster mye penger. Allikevel viser det seg at stadig nye generasjoner fascineres av det samme musikkformatet som foreldrene deres engang ble fascinert av.

I dag er det ikke gitaren, men snarere platespilleren som er det mest solgte instrumentet i verden. Samtidig har salget av 7-tommers vinylplater økt betraktelig det siste året.

SAMLERSJELA
– Er denne orginal?

En kunde titter utover et delikat utvalg av 60- og 70-tallsrock. Det er platene til Eilif Hansen.

Eilif har samledilla. Over åtte store kasser med vinyl, og han innrømmer å være gæern etter både tegneserier, bøker og gamle biler. Vinylplatene er dog hans virkelige hjertebarn, og noe som kan gi livet mening i mørke årstider. Musikken skal være progrock fra 70-tallet. Og hvis Eilif må plukke ut tre, velger han seg Gentle Giant, King Crimson og Emerson, Lake and Palmer.

– Denne musikken ble laget for vinyl, konstaterer Eilif.

– Lyden er rett og slett bedre på plate enn på cd. En venn av meg har funnet en fysiologisk forklaring på hvorfor cden ikke gjengir det samme som vinylen. En del av frekvensene forsvinner!

Eilif har kommet så langt med hobbyen sin at han selger deler av den for å investere i nye ting. Han krummer nakken, og trekker fram en svær Jethro Tull plate fra en av kassene.

– Det er ingenting som slår et godt, gammelt vinylcover. Det er en fryd å se på.

Eilif stikker nesa ned det omfagsrike coveret. Det lukter som det skal.

– Jeg gikk glipp av Jethro Tull da de spilte på Konsertpaléet her i byen i '71. Det har jeg angret på i alle år. Jeg så dem på 90tallet, men det blir ikke det samme.

STIMULER DE UNGE
På den andre siden av lokalet står Sveinung Rindal. Han samler og selger plater akkurat som Eilif. Dessuten er Sveinung sjef for Platekompaniet i Bergen. Han har mange nye band i kassene sine, pluss en annerledes vinkling på vinylfenomenet enn de fleste andre på messa.

– Jeg prøver å selge en del nye ting, og jeg merker at det skaper interesse. Det er synd at ikke flere gjør det samme, sier Sveinung.

Han frykter at unge mennesker ikke blir nok stimulert til å kjøpe vinylplater.

– Det er England som har holdt hjulene i gang. EMI spesielt. De har vært flinke til å komme med nye utgivelser i vinylformat. Universal og Sony her til lands har absolutt ikke fulgt opp trenden, mener Sveinung.

Han tror ikke retro-bølger av ulike omfang er nok til å holde vinylen levende.

– Jeg må si jeg er litt skeptisk. Det er grenser for hvor lenge Beatles, Stones og Dylan holder bølgen i gang.

	PLATEJAKT. En evigvarende interesse eller kun en retrobølge?

SUBKULTURELL TREND
– Om du spør meg om vinylen vil dø, er svaret mitt nei. Spørsmålet er hvor marginalisert den vil bli. Vinylplatas fremtid avhenger av utviklingen innenfor de tre subkulturene garagerock, hiphop og house, hevder Paal I. Fure i trendanalysebyrået Bengal Consulting.

I følge Fure er disse tre subkulturenes globale karakter vesentlig for vinylplata. Hvis for eksempel fransk hiphop eller australsk garagerock begynner å utelukke vinylutgivelser, vil det oppstå et eksistensielt problem. Det er det allikevel ingen tegn til.

– Det er grunn til å tro at det vil være marked for vinyl veldig, veldig lenge. Innenfor disse miljøene finnes de ekte puristene. Det skal enormt mye til for at disse forlater vinyl.

Interessen rundt plater må ses på som noe langt sterkere enn et retrofenomen, mener Fure. Likevel er det et faktum at midt oppi alt kaoset av musikkformater finner mange det svært behagelig å forholde seg til den tradisjonelle vinylplaten, som alltid har vært der.

NYE ILDSJELER
– Jeg tror nok jeg begynte slik som alle andre. En dag kjøpte jeg noen tøffe hiphopplater med svarte menn utenpå. Det føltes dritkult, gliser religionsstudenten Anders Thormodsæter (22).

Sammen med kameraten Åsmund Indrebøe Næs (22) har han satset alle sparepengene sine på internett-butikken Headlight.no. Ideen er å tilby bra vinylplater til en billig penge. Det trengs.

– Vi startet ikke med tanke på profitt, men snarere fordi dette er noe vi virkelig liker å holde på med. Samtidig følte vi at gode plater var en mangelvare. Det ønsket vi å gjøre noe med.

Men hvorfor vinyl?

– Jeg føler at det i alle fall innenfor jazz- og funksjangrene er en spesiell sjel i musikk fra vinyl. Det ligger liksom en viss følelse av en nærhet i knitringen, mener Anders.

Mens Anders er ansvarlig for soul-, jazz-, og reggaetilbudet i Headlight.no, er Åsmund hiphop-fantasten. Han har en annen forklaring på vinyllidenskapen.

– Jeg kjøper plater mest fordi jeg kan mixe. Jeg tror dj-greia har vært veldig viktig for at platene har overlevd i mange miljøer. Selv om det er mulig å mixe med cd-plater også, blir det liksom ikke det samme.

VIKTIG ROCKEBØLGE
Butikksjef Tor Tessem på Apollon tror den økte vinylinteressen har sammenheng med en ny rockebølge. I dag utgjør vinylsalg omtrent 20 prosent av omsetningen i butikken i Nygårdsgaten. Det er atskillig mer enn tidligere.

– Vinylplater vil forbli en nisje som folk vil leve av, men den utgjør en forsvinnende liten del av det totale musikksalget, sier han.

Mens det for noen år siden nesten bare ble solgt gamle klassikere og elektronikaplater, er det nå rock som selges mest på vinyl. Innenfor den gamle garagerocken har vinyl alltid stått sterkt. For mange av disse bandene blir det aldri aktuelt å gi ut noe helt album, men snarere et par singler som 7-tommere. Når urbane rockegutter har vokst opp med å kjøpe musikken sin på vinyl, er det naturlig at de ønsker å gi ut sin egen musikk på gamlemåten. Det hele handler om tradisjoner.

INGEN VINYL-NEKROLOG
I Fensal lokaler nærmer det seg stengetid. Singler, promoer, bootlegs og gamle Metallica Fanclub-blader har skiftet eier. Med den særegne kulturopplevelsen som mange forbinder med vinylplata, vil det ikke overraske noen om platemessa i Fensal lever godt i mange år framover.

For selv om vinylplata nok aldri vil erobre musikktronen igjen, vil den heller ikke dø. Til det er det for mange entusiaster der ute.

Tor Tessem er optimist på vinylens vegne.

– Jeg tror ikke nekrologen over vinylplata vil skrives verken i din eller min tid. Cd-plata vil dø ut lenge før vinylen eventuelt vil forsvinne.

Tekst: KRISTOFFER STABRUN / PÅL HAUFF HVATTUM /
kristoffer@studvest.no / pal@studvest.no
Foto: CHRISTINE ERLBECK/ christine@studvest.no